17. jun 2008

Tomm Kristiansen: Afrika – En vakker dag

Skrevet av kl. 10:44 pm i kategorien Kristiansen, Tomm

Tomm KristiansenDa jeg åpnet Afrika – En vakker dag ventet jeg å få lese om det Afrika vi ikke hører om i vår vestlige mediaverden. Og de første par kapitlene lever opp til denne forventningen. De viser noen andre sider av Afrika enn krigens, nødens, naturkatastrofenes, korrupsjonenes eller alskens annen djevelskaps. Men etter hvert er det disse velkjente sidene også Kristiansen vender seg til. Bare mer utdypende.

I første kapittel forteller Tomm Kristiansen historien bak et bilde de fleste av oss på en eller annen måte husker å ha sett. Kevin Carters bilde av en gribb som venter på at en liten avmagret sudanesisk pike skal dø. En hjerteskjærende historie om et prisvinnende tragisk bilde og følgene av dette for fotografen. I det påfølgende kapitlet gis en fascinerende og gripende skildring av og grunnlaget for den Sør-Afrikanske sannhetskommisjonens arbeid.

Men der er det slutt på det alternative bildet av Afrika. Samtlige påfølgende kapitler, med et delvis unntak av et fra Rwanda og det aller siste, gir nøyaktig det samme bildet av Afrika som alle andre vestlige media gir. Elendighet opp og i mente. Den ene historien verre enn den forrige. Sånn sett gir ikke Tomm Kristiansen noe annet bilde av Afrika enn andre, bare et mer utdypende et. Jeg får bekreftet alle fordommer om dette allsidige og frodige kontinentet. Og det var ikke dette jeg hadde trodd jeg skulle få. Jeg hadde forventet noe annet og mer nyansert av en mann som etter bokas vaskeseddel sies å gå «bak medias overskrifter for å fortelle oss om et kontinent i dramatisk utvikling. Med respekt, engasjement og kjærlighet skriver han om hverdagsliv og politikk, om krig og menneskene den rammer.»

Tomm Kristiansen skriver engasjerende og godt. Han er veldig nær både de han kommer i kontakt med på sine reiser og leseren. Dette er en styrke som gjør at jeg gjerne kommer tilbake til hans bøker. Noen ganger blir det nesten påtrengende nært, men heller det enn en kjølig distanse som ikke bidrar til forståelse. Men i Afrika – En vakker dag blir det for unyansert og fordomsbekreftende. Og det gjorde at jeg måtte legge den fra meg i en lengre periode. Det ble rett og slett for mye djevelskap samlet mellom to permer.

Sidetall: 433
Forlag: J.W. Cappelens Forlag
ISBN: 82-02-24027-1/978-82-02-24027-1
Utgivelsesår: 2006

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Marius Kociejowski: The Street Philosopher and the Holy Fool
Neste innlegg:
Elsa Morante: Arturos øy
 

7 kommentarer

7 kommentarer på “Tomm Kristiansen: Afrika – En vakker dag”

  1. Geirden 18. jun 2008 kl. 12:47 pm

    Jeg er helt enig. Men i motsetning til deg syns jeg at stilen hans begynner å bli litt malende gjentakende, og et stykke inn i Uganda-kapittelet følte jeg at han har utspilt sin rolle. Det siste kapittelet i boka blir nesten pinlig.
    Det er vel slike ting som skjer med oss alle sammen – vår tid er forbi, nye krefter må slippe til, og i denne sammenhengen gjerne krefter som ikke har sin bakgrunn i NRK sin utenriksavdeling.
    Et mye bedre alternativ er boken Into the House of the Ancestors av Karl Maier, en bok som dessverre er snart ti år gammel, men som på en helt annen måte lar mangfoldet i det afrikanske landskapet slippe til. Ved siden av African Silences min favoritt-dokumentarbok.

    Geirs siste bloggpost..Fotokonkurranser

  2. Ståleden 19. jun 2008 kl. 9:21 pm

    Hei brodern
    Jeg kunne ha skrevet mye mere om boka og dens mangler, men syns ærlig talt ikke at den fortjente det… Og siste kapittel er så dårlig at jeg ikke helt visste hva jeg skulle skrive. Sammenrasket makkverk for å få boka til å henge sammen med tittelen på en eller annen måte…

  3. Frøken Makeløsden 23. jun 2008 kl. 9:09 am

    Åh, jeg elsket den boka jeg. Som kræsjkurs i afrikansk historie er den jo genial. Hva var det som fikk deg til å tro at denne boka ikke skulle handle om nød og krig og elendighet? Jeg kan ikke huske at det var det forlaget reklamerte for..

    Frøken Makeløss siste bloggpost..Thea Gilmore: Holding your hand

  4. Ståleden 23. jun 2008 kl. 7:14 pm

    Heisann Frøken Makeløs!

    Først av alt: hyggelig at du stakk innom og at du tok deg tid til å komme med dine synspunkter og et kritisk spørsmål. Veldig ålreit å få en kommentar å bryne seg på. Syns også at det er flott at du fant noe i Afrika – En vakker dag som jeg ikke fant.

    Så til et forsøk på et svar. Jeg trodde nok at boka skulle handle om bl.a. nød, krig og elendighet, men ikke at dette skulle være et så intenst dominerende perspektiv. Jeg har fulgt Tomm Kristiansen siden de første bøekene hans, og har alltid satt pris på at han er en av de stemmene vi kjenner fra Afrika som har vist manngfoldet i dette enorme og fascinerende kontinentet. Men det gjør han, slik jeg ser det, ikke i denne boka. Om noe forsterker Afrika – En vakker dag de fordommene som vi allerede har og som vi alle møter Afrika med. og som er omtrent det eneste vestlige media gir oss fra en ufattelig mangfoldig verdensdel.

    Jeg forventer at en mann som har bodd så mange år i Afrika og som kjenner kontinentet så godt som det Kristiansen gjør, evner å vise andre sider enn nesten utelukkende de vederstyggelige. Og kanskje mine forventninger satt ekstra høyt på grunn av tittelen og det flotte coveret. Tittelen er skvist ut av siste kapitlet, som jeg nok syns er det desidert verste, i motsetning til de første to som er geniale. I dette sluttkaptlet kastes alt mulig usammenhengende sammen i en graut, en lapskaus. På meg virker det som om det eneste målet med dette kapitlet er å forsvare tittelen.

    Så jeg er nok helt uenig med deg i at dette er en genial innføring i afrikansk historie. En bok som bare forholdt seg til 2. verdenskrig, krigen på Balkan, konflikten/borgerkrigen i Nord-Irland, korrupsjonen og det ugjennomtrengelige byråkratiet i EU-systemet, framvoksten av nynazisme og -fascisme, rasisme, opptøyene utenfor Paris osv., ville heller ikke vært en god innføring i europeisk historie. Den ville gitt en innføring i noe europeisk, og kunne faktisk gitt en god innføring i dette, men den ville vært unyansert, på grensen til det tendensiøst misvisende. Og det er nettopp slik jeg oppfatter Tomm Kristiansens Afrika – En vakker dag.

    Et langt svar, men du stilte et godt spørsmål. Og det fortjener et skikkelig svar, ihvertfall et forsøk på et. Så får vi heller være enige om å være uenige – selv om jeg ser av bloggen din at du er "over gjennomsnittet glad i ha rett." 😉

    Håper jeg ikke har tatt luven av deg, og at du stikker innom med flere "ekle" spørsmål 😀

  5. Geirden 23. jun 2008 kl. 9:19 pm

    Jeg er desverre mest enig med Broderen. Jeg tror også at leseropplevelsen preges av hva du har lest tidligere av Tomm Kristensen – og av hvilket bilde bokens tittel og ramme gir. På én måte er denne boka like bra som Mor Afrika, men Mor Afrika var nyskapende og øyeåpnende. Afrika – en vakker dag blir en Mor Afrika II, men med et innhold som ikke samsvarer med tittelen.
    Jeg tror at hovedproblemet med boka er at man forespeiler oss å møte Afrika med et nytt blikk, at vi ser et kontinent som holder på å vokse fram fra asken av 200 år med kolonialisering og 50 år med frigjøring, egendestruksjon og vestlig bistand. For at dette bildet skal bekreftes, så må fortellingene inneholde beretninger om Phønix-personer som vokser opp av aska. De fleste kapitlene i denne boka (Første kapittel og kapittelet fra Rwanda er unntaket) handler om en Fugl Fønix som fremdeles er skjult under asken – og det tror jeg ikke stemmer på tross av de dystre beretningene fra Darfur, Kenya og Zimbabwe. Jeg skulle gjerne hørt mer om de positive fortellingene, de fra Liberia, Mosambik, Botswana og alle de andre landene hvor demokratisering, gjennomsiktighet og økonomisk vekst preger nyhetsbildet.
    Tomm Kristensen sier at det er det som skjer, men han gjør det i sluttkapittelet, og ikke gjennom bokens dokumentasjon av de afrikanske virkeligheter.

    Geirs siste bloggpost..Jeg prøver meg med fotoblogg

  6. Anne Sofie Kirkebøden 30. sep 2011 kl. 12:11 pm

    Har bare lest de to første kapitlene, men syns de var fantastiske. Som forfatter forteller han her afrikas historie gjennom personlige opplevelser han har hatt gjennom møter med mennesker på en flott måte.

  7. Ståleden 17. nov 2011 kl. 10:57 am

    Hei Anne Sofie! Tusen takk for kommentar – og at du er kritisk til det jeg skriver. Det liker jeg 🙂 Skal forsøke å svare deg litt utdypende.
    Jeg er enig i at Kristiansen har en flott evne til å fortelle gjennom møte med mennesker han har møtt. Det er kanskje det jeg liker aller best med hans forfatterskap. Første kapittel i boka er det jeg husker med mest glede. Et flott vitnesbyrd om mennesker fra et fascinerende kontinents møte med seg selv. Hadde resten av boka vært på samme nivå, hadde jeg ikke hatt annet enn godord å si om den. Etter første kapittel, derimot, syns jeg Kristiansen går i samme felle som veldig mange andre som skal fortelle om Afrika: Han forteller bare om all elendigheten. Hans styrke i å skildre møter med mennesker er like bra her som i de beste bøkene hans, men jeg syns altså at alt for mye av denne boka har en slagside som verken Afrika eller Kristiansen fortjener. Det blir litt som å fortelle Norges historie ved å vise til 22. juli, aprildagene i 1940, ALexander-Kielland-ulykken, Kings Bay-saken og tilsvarende hendelser fra vår historie. Fortellinger fra virkeligheten, men hvis det bare blir dette negative fokuset, gir det et feil bilde. Og Afrika, mer enn noe annet kontinent, har måttet tåle et skeivt bilde av sin virkelighet. Og det er her Kristiansen har vært så glitrende god i tidligere bøker. Han har vist et sammensatt bilde. Det syns jeg ikke han klarer i «Afrika – En vakker dag». Og det syns jeg er synd. Særlig med bakgrunn i bokas tittel.

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge