30. jul 2008

Iain Pears: The Immaculate Deception

Skrevet av kl. 7:02 pm i kategorien Pears, Iain

Et passelig kjent, viktig og politisk sensitivt maleri blir stjålet like før en større europeisk utstilling skal åpnes i Roma. Flavia di Stefano fungerer som leder for enheten som tar seg av den slags i det italienske politiet. På grunn av det potensielt politisk betente i saken, sitter hun plutselig i en kattepine hun ikke helt vet hvordan hun skal komme seg ut av.

Saken er nemlig den at hun må få tilbake maleriet før utstillingen åpner. Regjeringen har nemlig garantert for det, og politiske blødmer skal man ikke ha noe av! Imidlertid får hun ikke lov til betale løsepenger – ihvertfall ikke offisielt. Ei heller får hun gå til media. Ingen må jo få vite om tyveriet. Og etterforskning skal vi ha minst mulig av, med færrest mulige folk. Kort sagt: finn maleriet, men ikke bruk noen av de vanlige metodene for å gjøre jobben. Ingen lett oppgave, altså.

Samtidig med at Flavia etter beste evne prøver å finne maleriet, leter kunstsamleren Jonathan Argyll, hennes kjæreste og samboer, etter detaljer om et gammelt maleri som Flavias tidligere sjef, General Bottando, eier. Det skal være en avskjedspresang når den gamle politimannen takker for seg etter mange år i tjeneste.

Ikke så rart, kanskje, men disse to sakene begynner etter hvert å få felles tråder. Bottandos navn dukker opp i utrengsmål. Den antatte tyven av det første maleriet blir funnet død i et badekar fylt med sement – en del av et kunstverk den underlige fyren har kommet på. Diverse politikeres navn dukker opp hvor de ikke hører hjemme, og en elskværdig gammel kvinnelig kunsttyv blir etter hvert sentral.

Det hele er et sammensurrium som den nærmest geniale Iain Pears nennsomt knytter sammen. Det er en av flere bøker om Flavia og Jonathan, og hvis jeg ikke tar mye feil, er dette ment å være den siste.

Pears skriver som vanlig fascinerende godt. Det er lett og en fryd å lese. Han kjenner tydeligvis kunstverdenen godt, ihvertfall virker set slik på meg. Og han bruker sine kunnskaper på en fortreffelig måte. Likevel må det sies at jeg nok syns plottet denne gangen ble noe kunstig innfløkt samtidig som det ikke ble så spennende som forfatteren trolig har lagt opp til. Selv grubla jeg ut en sentral del av løsningen lenge før det var meningen. Ihvertfall liker jeg å innbille meg det 🙂

Men det er altså passelig spennende sommerlektyre og en bok som er hyggelig å lese og lett å glemme.

Sidetall: 282
Forlag: Harper Collins
ISBN: 0-00-651111-2
Utgivelsesår: 2001

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Jomo Kenyatta: Facing Mt. Kenya
Neste innlegg:
Khaled Hosseini: The Kite Runner
 

6 kommentarer

6 kommentarer på “Iain Pears: The Immaculate Deception”

  1. Janneden 30. jul 2008 kl. 7:08 pm

    Flott. Kanskje blir dette neste bok eg lånar med meg som badestrand-lektyre. 🙂

    Jannes siste bloggpost..Kryssord.

  2. Ståleden 30. jul 2008 kl. 7:52 pm

    Hei Janne – og velkommen hit 🙂
    Hvis dette – eller en hvilken som helst av Pears sine bøker – blir din strandlektyre, håper jeg at du får like stor glede av den/de som jeg har hatt. Men kanskje den siste boka i denne serien ikke burde være din første? 😉

  3. Ainaden 8. aug 2008 kl. 1:52 pm

    Eg har lese mykje av Iain Pears, mellom anna denne, og er veldig glad i både Jonathan Argyll-bøkene hans og dei historiske romanane. Men favoritten over alle er «Et skilt ved korsveien». Rett og slett ei genial bok!

    Ainas siste bloggpost..Ikkje nåkke offamej!

  4. Ståleden 8. aug 2008 kl. 9:56 pm

    Jeg tror ikke jeg kunne bli mer enig med deg, Aina.. Jeg liker alle Pears-bøkene, men Et skilt ved korsveien/An Instance at the Fingerporst er noe av det aller beste jeg noen gang har lest. Den henger høyt i min verden. En av mine topp 5 leseopplevelser. Er faktisk klar til å ta den fram igjen nå snart 🙂 Som en god nr 2 av Pears-bøkene kommer kanskje The Portrait?
    Takk for kommentar, og velkommen hit. Har kikka en del på bloggen din. Liker at du skriver nynorsk. Og at du skriver godt. Lykke til med boka!

  5. Ainaden 14. sep 2008 kl. 2:45 pm

    Takk for det!
    Eg har faktisk ikkje lese «The Portrait» enno, men ho er på planen. Eg har jo tenkt å lese alt av Pears. Eg kan jo også fortelje at lesesirkelen eg er med i kallar seg V.I.P.-klubben. V.I.P. står då for Vennar av Iain Pears 🙂

    Ainas siste bloggpost..Det vanskelege valet

  6. Ståleden 17. sep 2008 kl. 6:25 pm

    Hei igjen Aina!
    Da ønsker jeg deg lykke til med The Portrait. Hils klubben og si at de har valgt seg et glitrende navn 😉

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge