23. feb 2009

Stieg Larsson: Jenta som lekte med ilden

Skrevet av kl. 11:01 am i kategorien Larsson, Stieg

I oppfølgeren av Menn som hater kvinner, møter vi nok en gang Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist. Lisbeth Salander returnerer til Sverige etter å ha reist rundt i verden. Som følge av avanserte akrobatiske nettøvelser, er hun økonomisk svært så uavhengig. Mikael Blomkvist og tidsskriftet Millennium kommer i kontakt med Dag Svensson og samboeren Mia Bergman. De har brennhett stoff om sexhandel mellom Øst-Europa og Sverige. Og mange samfunnstopper er innblandet. Når Svensson og Bergman blir funnet drept, leder sporene nesten umiddelbart til Lisbeth Salander.

Lisbeth Salander kan nok med god grunn omtales som noe spesiell. Hun er lynende intelligent når det gjelder fakta, tall og å utnytte mulighetene som internett gir. Hennes klisterhjerne gjør at hun husker alt. Og hennes rettferdighetssans tilsier minimum øye for øye.

Når hun plutselig befinner seg i begivenhetenes sentrum, forsvinner hun ganske enkelt. De som leter etter henne, finner knapt noe. I beste fall noen kalde spor. Bortsett fra Mikael Blomkvist, da. Som en av få mennesker, kom han innpå Salander under henedelsene i Menn som hater kvinner, og han klarer etter mye besvær å få antydningen av en kontakt. Men bare så langt Salander slipper han.

I det forrykende hendelsesforløpet i Jenta som leker med ilden, følger vi både Salander, Blomkvist og politiet. Med sin særegenhet og spisskompetanse i å grave fram gørr om andre, har Salander skaffet seg en rekke uvenner. Det kompliserer hennes hverdag veldig, for å si det slik. Og listen over mennesker hun må «gi en lærepenge» vokser.

Blomkvist ønsker å finne ut hvem som står bak mordene på hans venner, men tror ikke det er Salander. Etter hvert som både Salander og Blomkvist nærmer seg sannheten, dukker utpreget voldelige og farlige menn opp. Og noen av disse har et overraskende nært forhold til Salander.

Dette er drivende god krim. Veldig vanskelig, nesten umulig, å legge fra seg. Språket driver handlingen framover som et løpsk damplokomotiv. Larsson knytter effektivt sammen et lappeteppe av informasjon som gradvis danner mønstre og en helhet. Jeg opplever at jeg på sett og vis blir godt kjent med hovedpersonene, deres handlinger og frustrasjoner. De framstår som hele mennesker – veldig ulike meg, men likevel forståelige. Og det må tilskrives Larssons evne til å formidle på en engasjerende måte.

Jeg ser fram til å ta fatt på den neste boka i serien. Og det må skje snart. For etter 623 sider, er historien bare kommet halvveis. Hvis jeg skal si noe negativt om Jenta som lekte med ilden, må det være at jeg syns jeg hadde fortjent en konklusjon etter så mange heseblesende sider. Men det får jeg bare så vidt…

Sidetall: 623
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
ISBN: 978-82-05-34641-3
Utgivelsesår: 2007

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Bokrydding
Neste innlegg:
Philip Marsden-Smedley: A Far Country
 

5 kommentarer

5 kommentarer på “Stieg Larsson: Jenta som lekte med ilden”

  1. KariEden 24. feb 2009 kl. 11:38 pm

    Denne boka har jeg tenkt å kose meg med i påsken. Så jeg tør nesten ikke lese omtalen her. 🙂

    KariEs siste bloggpost..Vinterbyen, Arnaldur Indridason

  2. Ståleden 25. feb 2009 kl. 9:25 pm

    KariE:
    🙂 Jeg prøver å skrive slik at jeg ikke røper noe viktig. Gled deg til boka, men jeg anbefaler at du har bok nr. 3 tilgjengelig også. Den bør påbegynnes temmelig umiddelbart etter at du legger fra deg Jenta som lekte med ilden for siste gang. Jeg har valgt å utsette nr. 3 til påska, og merker litt på meg selv at det ikke nødvendigvis var noen god idé…
    Nyt den!

    Hege:
    Takk for anbefalingen. Den skal jeg følge når det blir påske. Jeg er enig med deg i at dette er fengende krimbøker. Det er noe av det bedre jeg har lest i den sjangeren.
    Velkommen hit, forresten. Tror ikke du har vært på besøk hos meg før. Hyggelig at du fant fram 🙂

  3. Hegeden 25. feb 2009 kl. 5:30 pm

    Jeg har lest denne boken og Menn som hater kvinner, og jeg syns de er utrolig fengene og vanskelige å rive seg fra, når man først har begynt! Men det med at du vil ha en konklusjon. Jeg tror kansje konklusjonen kommer i 3. boken, så jeg vil anbefale deg og lese den også 🙂

  4. Geirden 13. apr 2009 kl. 9:19 am

    Akkurat det der med konklusjon er vel det som bekymrer meg med denne serien. Jeg så et program om kaoset etter Larsons død, og der snakket de om planer for en serie på ni og ti bøker, og at trilogien bare var en slags begynnelse på det hele.
    Jeg liker også avslutninger, og hvis det er en ting som får meg fra å begynne på denne serien, så er det de «skremmende» utsagnene i programmet.
    Ellers virker det jo som en heidundrende leseopplevelse.

    Geirs siste bloggpost..Østlandsscener

  5. Ståleden 13. apr 2009 kl. 6:35 pm

    Har nettopp lukket den siste boka i serien, og den får en konklusjon. Så det at nr. 2 ikke «avsluttes» gjør ikke så mye nå. Omtale av den siste boka kommer ganske snart.

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge