15. apr 2009

Stieg Larsson: Luftslottet som sprengtes

Skrevet av kl. 6:45 pm i kategorien Larsson, Stieg

Luftslottet som sprengtes er den tredje og (hittil) siste romanen i Stieg Larssons spennings-/krimserie om Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist. (Det skal visstnok være skrevet en til, men forfatterens etterlatte krangler angivelig om rettighetene til den.) Boka begynner der den forrige, Jenta som lekte med ilden, slutter.

Sammendraget som kommer nå vil røpe mye for den som enda ikke har lest bok nr. 2. Hvis du ikke vil ha ødelagt spenningen fra denne, anbefaler jeg at du hopper ned til der hvor jeg skriver om min opplevelse og vurdering av boka…

Lisbeth Salander ligger hardt skadet på Sahlgrenska sjukhuset i Göteborg. Hun er blant annet skutt i hodet, og svever hun mellom liv og død. Hun har vært i røff kamp med sin far, Aleksandr Zalatsjenko, som ligger på samme avdeling som henne. Hans skader er heller ikke å kimse av, grundig kvestet som han er av datterens håndtering av en øks. Zalatsjenko er tidligere yrkesmorder fra KGB, og har hoppet av og søkt tilflukt i Sverige.

En hemmelig seksjon innen det svenske sikkerhetspolitiet (Säpo) har tatt seg av Zalatsjenko siden han kom i Sverige, og har blant annet hjulpet han med å unngå lovens lange arm etter hvert som han har kommet på kant med loven i sin karriere som yrkeskriminell. Siden Zalatsjenko-saken har vært topp hemmelig, er det bare denne lille klikken innenfor Säpo som har kjent til hans eksistens. Og klikken, eller Seksjonen som de kaller seg, har begått utallige grove lovbrudd for å holde avhopperens liv hemmelig og bevare sin egen eksistens.

Et av grepene som har blitt sett på som nødvendig har vært å begå rettslige overgrep mot den uregjerlige Lisbeth Salander, ei jente med stålvilje allerede fra veldig ung alder, en stahet som ikke har blitt mindre med årene. Hun har nå satt Seksjonens eksistens i fare, noe som gjør at den hemmelige gruppen forbereder seg på å få ryddet henne av veien for godt på en eller annen måte.

Mikael Blomkvist i månedsmagasinet Millenium har begynt å nøste i trådene som binder Salander- og Zalatsjenko-sakene sammen, og kommet på sporet av Seksjonen. Hans avsløringer vil kunne være ødeleggende for den hemmelige gutteklubben og for Sveriges myndigheter som sådan. Den dokumentasjonen han snuser opp beviser også overgrepene Lisbeth Salander er blitt utsatt for.

Dette er rammene for hovedhistorien i Luftslottet som sprengtes, men Stieg Larsson har også vevd inn flere bihistorier.

Hva syns jeg så om boka?

Som de to første bøkene i serien er dette en skikkelig «page turner» med et driv som gjør den vanskelig å legge fra seg. Etter hvert begynner jo leseren å bli rimelig godt kjent med (hoved)personene, og, ihvertfall jeg, vil vite hvordan dette går og hvilke krumspring Larsson har funnet på for å hindre meg i avslutte lesingen.

En av mine ankepunkter mot den forrige boka – egentlig det eneste ankepunktet – var at den ikke fikk noen avslutning. Den ble hengende i løse lufta på en måte. Men det fikser Luftslottet som sprengtes opp i, skjønner du. Her blir det konklusjon og avslutning og klimaks og hva enn leseren måtte begjære.

Så langt, så godt. Men hvis jeg også skal være kritisk, så har jeg et par ting å utsette på denne tredje boka i Millenium-serien. Det første henger litt sammen med ankepunktet mot bok nr. 2. Den var på drøye 600 sider, og denne på drøye 700. Til sammen er det strengt tatt ei bok – på godt over 1300 sider. Det er veldig mye, og jeg er litt usikker på om jeg syns at den har tyngde nok til å bære hele veien gjennom. Samtidig kan en vel innvende at siden jeg har lest alle de vel 1300, så bærer historien godt nok. Og da blir jeg svar skyldig. Men likevel.

Det andre som jeg har å utsette er litt beslektet. Noe av det som gjør disse bøkene så spennende, er at Stieg Larsson har klart å binde sammen en haug med ulike tråder til en helhet. Men det er ihvertfall en tjukk og lang tråd som ikke blir skikkelig hengende fast i hovedhistorien. Sjefredaktør i Millenium, og Mikael Blomkvists elskerinne gjennom mange år, skal slutte i Milennium. Denne historien ble påbegynt i bok nr. 2. Hun har fått jobb som sjefredaktør i en av Sveriges største aviser, Svenska Morgon-Posten. Og her møter hun mye motstand og blir forfulgt på ufyselig vis. Dette er forsåvidt en god historie i seg selv, men den henger liksom ikke sammen med resten av boka i nevneverdig grad.

Og det er her mine to kritiske merknader smelter sammen. For det jeg tror kunne gjort de to siste bøkene bedre, og særlig denne siste, er at de hadde en strammere redigering. Mye kunne vært kuttet ut uten at noe særlig hadde gått tapt. Faktisk begynte jeg etter 300 sider å lure på når boka skulle komme skikkelig i gang. Det skjedde først etter vel 400 sider. Men derfra og ut satt jeg pal og leste. Du kan jo gjette på om jeg gjorde noe annet 2. påskedag i år…

Så, jo da. Jeg likte også denne tredje boka i Millenium-serien. Det var i veldig stor grad solid spenning og driv. Jeg kan virkelig anbefale hele serien, men jeg vil anbefale den som tar fatt på den å ha litt tålmodighet innimellom. Det blir belønnet.

Sidetall: 709
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
ISBN: 978-82-34704-5
Utgivelsesår: 2007

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Donna Leon: Death In a Strange Country
Neste innlegg:
Bloggepause
 

3 kommentarer

3 kommentarer på “Stieg Larsson: Luftslottet som sprengtes”

  1. baiden 15. apr 2009 kl. 8:42 pm

    Så bra at du likte alle tre bøkene. Eg blei veldig positivt overraska over den første, ikkje minst fordi Lisbeth var ein slik fascinerande karakter. Men eg syntest dei to neste tapte seg litt – Lisbeth blei litt for mykje super-menneske og litt på grensa til lite truverdig. Men absolutt spennande pageturnerar.

    bais siste bloggpost..Det finaste eg veit

  2. Ståleden 16. apr 2009 kl. 8:26 pm

    Hesann Bai!
    Jeg er jo litt enig med deg i at Lisbeth – og forsåvidt også Mikael – er litt mye overmennesker, men jeg valgte å la de følelsene ligge, jeg. Leser jeg spenningsbøker som dette, er det ikke realitetsorientering jeg er ute etter 🙂
    Takk for trivelig kommentar!

  3. baiden 16. apr 2009 kl. 8:53 pm

    Hehe – eg ser den. Og eg var heller ikkje ute etter ein realitetsorientering i utgangspunktet 🙂 . Nettopp derfor blei veldig positivt overraska over første boka, for den var langt meir realistisk enn forventa. Ikkje minst likte eg karakterskildringane og karakterane i første boka, fordi dei ikkje var så stereotype som forventa. Dermed blei eg også skuffa over andre og tredje boka, fordi dei mangla dette som gjorde at eg likte første boka veldig godt.

    Men for all del – bøkene var veldig spennande og det var veldig god underhaldning.

    bais siste bloggpost..Doris Lessing

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge