I dag gikk Daxán bort, knappe 3 år og 3 måneder gammel.

Han kom sprettende inn i mitt liv og ga glede og trygghet fra første sekund i begynnelsen av desember i 2006. Vi fikk bare knappe 2 og et halvt år sammen, men det var år fylte av varme, godhet og mye moro.

Han var verdens beste hund og hadde fortjent en bedre skjebne enn å bli spist opp av illsinte bakterier etter et bitt fra en aggresiv katt. Det gikk under en uke fra han ble bitt til han måtte få slippe mere lidelse.

Daxepappa er utrøstelig.