22. apr 2009
Farvel Daxán
I dag gikk Daxán bort, knappe 3 år og 3 måneder gammel.
Han kom sprettende inn i mitt liv og ga glede og trygghet fra første sekund i begynnelsen av desember i 2006. Vi fikk bare knappe 2 og et halvt år sammen, men det var år fylte av varme, godhet og mye moro.
Han var verdens beste hund og hadde fortjent en bedre skjebne enn å bli spist opp av illsinte bakterier etter et bitt fra en aggresiv katt. Det gikk under en uke fra han ble bitt til han måtte få slippe mere lidelse.
Daxepappa er utrøstelig.
Share on Facebook| Forrige artikkel: Bloggepause |
Neste innlegg: Fem utvalgte |
Veldig trist.
Ainas siste bloggpost..Noveller og andre obskure tekstar
Til dere alle: Mange mange takk for medfølelse i et tap jeg føler langt langt inn i et enormt sluk av et svart tomrom. Sorgen er større enn noe annet jeg har kjent før, og jeg vet at dette vil ta tid å finne ut av. Først må jeg finne fotfestet i hverdagen igjen, så får vi se. Et minutt av gangen kan kanske bli en dag av gangen etter hvert.
Jeg setter veldig pris på omsorg og godhet som så mange av dere har funnet tid og rom til å dele med meg. Det hjelper på mange måter til å mykne sorgen. Selv om den ikke blir borte eller mindre, blir den noe mer mulig å leve med.
Når jeg etter hvert har funnet fotfestet igjen, vil det inne på Daxiania komme en siste hilsen til min kjære, gode, snille, varme og rampete venn. Min nærmeste familie i hverdagen gjennom det som ble så alt for få, men likevel gode, år. Det blir min måte å takke gullgutten, godklumpen og engelen for følget og alt godt han har gitt meg.
Nok en gang takk
Ståle
Det var leit å høre.
KariEs siste bloggpost..Tom Waits – Jockey Full Of Bourbon (Down By Law Soundtrack)
Kondolerer. Dette var trist – og litt skummelt å høre for oss som har hund.
Sesseljas siste bloggpost..AF svarer om tildelinger i dagens situasjon
Så leit! Jeg hadde også en hund en gang, så jeg vet hvordan du har det.
Lille søsters siste bloggpost..Hurra!
Veldig trist, kan bare forestille meg hvor vondt dette er for deg. Vet hvor inderlig glad man blir i dyr man har hos seg.
Takk for vennlige ord, Anita. En eller annen skrev en gang en bok som heter «For dagene er onde». Om ikke akkurat onde, så er de nå vonde. Men det gjør godt å kjenne omsorgen fra dere som stikker innom.
Og etter hvert som de små skritt kan utvides til litt lengre, kommer jeg vel gradvis til å finne tilbake til hverdagen igjen. Fram til da blir det bloggtørke og sjelepleie.
Alt godt
Ståle
Å nei! Så trist!
Jeg har hatt hund i 25 år og vet hvor trist det er å miste en. Og spesielt når han var så ung. Stakkars deg – kanskje du bare skal skaffe deg en ny snart. Det går an å bli glad i en til.
Knirks siste bloggpost..Jeg tror på feer
Takk for medfølelse, Knirk. At andre viser medfølelse gjør det hele littegranne lettere, om enn ikke bedre.
Jeg venter nok noen måneder før en ny dachs flytter hjem hit. Daxán var så spesiell for meg at jeg fort kan komme til å sammenlikne en ny hund med han. Og det ville ikke være rettferdig verken for hans minne eller for den nye. En ny dachs skal være ønsket for sin egen del, ikke som en erstatning for verdens beste hund. Men at det kommer en ny dachs til Daxiania, er sikkert.
Takk nok en gang for varmende ord
Huff, så trist. Har hund selv og vet hvordan det er å miste det som, for meg iallfall, blir din beste venn og samtidig ungen din. Tror ikke folk som aldri har hatt hund kan sette seg inn i hvor glad man blir i de små (og store) gledessprederne og rakkerne. Men det hjelper å få seg ny hund, ikke som en erstatning, men som en ny venn som fyller hverdagene med glede. Da blir sorgen litt lettere å bære. Lykke til videre, blir bedre etterhvert!
Hei K, og mange takk for at du tar deg tid til å legge igjen varme ord og omsorg.
Det er vanskelig å finne ut av hverdagen etter at Daxán gikk bort. Kanskje ekstra vanskelig siden det bare har vært han og meg og fordi han gikk bort på en så rå og brutal måte.
Det kommer nok flere dachser inn i mitt liv etter hvert, men først vil jeg bearbeide den dype sorgen jeg føler. Og kanskje vil det til høsten kome sprettende en dachs eller to inn i livet mitt igjen. Jeg ser allerede fram til det, faktisk. Men først må de følelsene jeg nå tynges av bearbeides.
Satt og lurte på hvor det ble av Ståle og bloggen hans.
Nå ser jeg grunnen.
Dette var ni-trist.
Ofte kan tapet av en kjær hund være verre å takle enn tapet av et menneske. Føler med deg, Ståle!
Dipsolitteratens siste bloggpost..Lørdags-quizen (bøker & film)
Dipsolitteraten:
Ja, dette er grunnen til at jeg er borte fra bloggosfæren for tiden. Det er vondt som bare fy å ikke ha Daxán her hos meg, og det kan nok ta litt tid før jeg er «operativ» igjen, men det går framover. Med museskritt.
Takk for medfølelse, omsorg og vennlige ord.
Håper du kommer tilbake på besøk når jeg er i drift igjen om en stund.
Jorid:
Takk for at du besøker og for at du tar deg tid til å legge igjen vennlighet. Som jeg har skrevet i svar til Dipsolitteraten, går det smått om senn framover. Må nok innrømme at våren har vært bortkastet på meg – ihvertfall de siste par ukene. Men jeg håper sommeren kanskje har vennligere ting i sinne for meg.
Alt godt til dere begge 🙂
Huff, det var trist å høre. Håper det går bedre etter hvert, selv om det helt sikkert kommer til å ta tid. Håper du klarer å glede deg litt over våren likevel.
jorids siste bloggpost..Hurra for Händel
Kjære Ståle!
Håper alt er bra med deg!! Jeg har sendt deg en utfordring (den ligger på siste blogginnlegget mitt (28.5) Se om det kan få deg ignag igjen – uansett vil vi andre ha nytte av dine anbefalinger!
J
Jankes siste bloggpost..Utfordring: Fem utvalgte bøker
Takk Janke. Både for omtanke og for utfordring. Jeg skal ta tak i den i løpet av pinsa. Så håper jeg at de planene jeg har for nye blogginnlegg snart materialiserer seg…
Alt godt til deg!
Dette var trist å lese! Håper det går bedre med deg nå. Jeg har ikke sett det før nå men håper du har det bra og at sommeren har gjort deg godt!
.-= grøftekanten´s last blog ..Jeg har dratt blåbær! =-.
Takk skal du ha for vennlige ord og omtanke, Grøftekanten.
Det går bedre, ja, men du verden som jeg fortsatt savner den glade gullgutten min. Det hender fortsatt både titt og ofte at tårene triller – og det tror jeg de kommer til å gjøre lenge.
Men jeg har faktisk fått meg en ny kompis. Og det er underlig hvordan jeg kan føle to sterke og, egentlig, motstridende følelser samtidig. Dyp sorg og savn kombinert med stor glede over en liten dachsetass sine underlige påfunn. Du kan lese mer om Daxeé, den nye kompisen på Daxiania 🙂