31. mai 2009

Fem utvalgte

Skrevet av kl. 9:47 pm i kategorien - Egne skriverier

Janke fra Jeg leser har gitt meg en spennende utfordring, og en perfekt «unnskyldning» for å komme i gang med bokblogging igjen etter ganske så lang tids fravær på denne fronten. Hun vil at jeg skal «sitere innledningen på fem bøker som jeg liker godt, og som jeg anbefaler». Dette skulle bli en lett oppgave, tenkte jeg. Men da jeg begynte å kikke gjennom bokhyllene mine etter de fem spesielle som fikk bli med i denne samlingen, var det vanskelig å begrense seg til bare fem. Hittil har jeg klart å skjære ned til 19. Alle er bøker som har beriket livet mitt på særegent vis, noen som har forandret retningen på det, men alle høyst anbefalelseverdig. De 19 er (obs! De fem «finalistene» kommer litt lenger ned…):

Isabel Allende: Om kjærlighet og skygge; Tor Åge Bringsværd: Gobi – Barndommens måne; André Brink: Before I Forget; Mark Haddon: The Curious Incident of the Dog In the Night-Time; Carsten Jensen: Jeg har sett verden begynne; Tomm Kristiansen: Mor Afrika; Tim Mackintosh-Smith: Travels With a Tangerine; Claudio Magris: Et annet hav; Naguib Mahfouz: The Harafish; Pascal Mercier: Night Train to Lisbon; Elsa Morante: Arturos øy; Jan Neruda: Prague Tales; Marcel Pagnol: My Father’s Glory and My Mother’s Castle; Iain Pears: An Instance of the Fingerpost; Jonathan Raban: Arabia; Paul Theroux: The Great Railway Bazaar; J.R.R. Tolkien: The Lord of the Rings; Gavin Young: Slow Boats to China; Carlos Ruiz Zafón: The Shadow of the Wind.

Men det var altså 5 bøker jeg skulle plukke ut. Og av disse 19 spesielle, har jeg valgt følgende:

Pascal Mercier: Night Train to Lisbon
The day that ended with everything different in the life of Raimund Gregorius began like countless days. At quarter to eight, he came from Bundestrasse and stepped onto the Kirchenfeldbrücke leading from the heart of the city to the Gymnasium. He did that every workday of the school term always at quarter to eight. Once when the bridge was blocked, he made a mistake in beginning Greek class afterward. That had never happened before nor did it ever happen again. For days, the whole school talked of nothing but this mistake. The longer the discussion lasted, the more it was thought to be a mistake in hearing. At last, this conviction won out even among the students who had been there. It was simply inconceivable that Mundos, as everyone called him, could make a mistake in Greek, Latin or Hebrew.

Elsa Morante: Arturos øy
Noe av det første jeg var vireklig stolt av, var navnet mitt. Jeg fant tidlig ut – kanskje var det han som fortalte meg det – at Arturo var navnet på en stjerne – Arcurus, den stjernen som tindrer aller finest i Oksevokterens bilde på nordhimmelen. I gamle tider levde det dessuten en konge som het Arthur og som hadde mange trofaste følgesvenner. Og ettersom de alle sammen var helter – akkurat som kongen selv – behandlet han dem som brødre og likemenn. Litt tragisk syntes jeg jo det var da jeg senere oppdaget at denne beretningen ikke var ordentlig historie, men bare en legende, for jeg syntes legender var nokså barnslige, og så avskrev jeg ham til fordel for mer historiske konger.

Jonathan Raban: Arabia
He was wearing a grubby shift and plastic sandals: he’d pulled his head-dress close round his ears, and had a shiny jacket of the kind sold on market-stalls to keep off the dank cold of a London January. Its seams had split under the armpits. Outside Earls Court station, where touts and hustlers hang around in the entrance alert for likely victims, he looked half-frozen, frightened, and too far from home.

Naguib Mahfouz: The Harafish
In the passionate dark of dawn, on the path between death and life, within view of the watchful stars and within earshot of the beautiful, obscure anthems, a voice told of the trials and joys promised to our alley.

Iain Pears: An Instance of the Fingerpost
Marco da Cola, gentleman of Venice, respectfully presents his greetings. I wish to recount the journey which I made to England in the year 1663, the events which I witnessed and the people I met, these being, I hope, of those concerned with curiosity. Equally, I intend my account to expose the lies told by those whom I once numbered, wrongly, amongst my friends. I do not intend to pen a lengthy self-justification, or tell in details how I was deceived and cheated out of renown which should rightfully be mine. My recital, I believe, will speak for itself.

Utfordringen min går videre. Hadde i utgangspunktet tenkt å sende den til brodern, men han har blitt sånn anti meme og slikt, så det lar jeg være. Derimot sender jeg den videre til følgende glitrende bokbloggere:

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Farvel Daxán
Neste innlegg:
Karsten Alnæs: Lisboa
 

22 kommentarer

22 kommentarer på “Fem utvalgte”

  1. Geirden 1. jun 2009 kl. 9:57 am

    Hehe. Tror du virkelig jeg klarer la være denne? Jeg tar den på strak arm, men prøver febrilsk å finne en annen betegnelse enn «meme» – hva med anbefalt sommerlektyre?

    Geirs siste bloggpost..Reisen som forandret alt

  2. Ståleden 1. jun 2009 kl. 8:51 pm

    Brodern:
    🙂 Det får bli på ditt eget ansvar og bekostning da 😉

    Dipsolitteraten:
    Du verden. Det var litt av en velkomst og tillit å bli møtt med. Jeg får prøve å gjøre meg tilliten verdig, da 🙂

  3. Dipsolitteratenden 1. jun 2009 kl. 10:34 am

    Flott at du er tilbake, Ståle! Bokbloggerne trenger din viten.

    Dipsolitteratens siste bloggpost..Marcel Prousts hukommelse

  4. Magniden 2. jun 2009 kl. 10:46 am

    Herreminhatt som du leser da, mann! Jeg vet da søren om jeg HAR så mye som 19 norske romaner i bokhylla mi jeg…. Annet enn barnebøker da, -dem er det HAUGEVIS av! 😀 Jeg ser til høyre her at det står Henning Mankell er i boksamlinga di, -han liker jeg også, -har faktisk akkurat den det er bilde av der også…! Såh, nå vet du hva du kan kjøpe til meg! 😉 hihi!

  5. Ståleden 2. jun 2009 kl. 8:21 pm

    Magni:
    Hehe. Jeg leser da ikke så veldig mye egentlig. Men etter hvert som årene går blir det jo noen sider. Innimellom blir det mye lesing, mens det i andre perioder har blitt veldig lite av det. Akkurat nå er jeg inne i en dvaleperiode, men jeg kjenner at leselysten stiger fram igjen.
    Jeg har lest en del Mankell, og har også noen av bøkene hans stående i hylla ulest. Det blir nok flere omtaler om den mannens bøker etter hvert. Men akkurat nå er det en god stund siden jeg har lest noe av han. Men siden du hinter så nennsomt, kan jeg jo ta deg på ordet og sende deg litt Mankell i tilfelle leseånden skulle kaste seg over deg 😉

    Janke:
    Godt å høre at jeg har vært savnet 🙂 Og godt å være tilbake. Takk skal du ha for at du vekket meg fra dvalen. Utfordringen din var perfekt som oppstartsinnlegg etter en så lang tørketid. Hvis jeg får ånden over meg, skal jeg pludre om en av de få bøkene jeg har lest de siste par månedene. Hva det er skal du få vite hvis jeg får somla meg til å skrive…
    Håper forøvrig at du liker disse bøækene like godt som jeg gjør. Alle sammen er blant mine absolutte favoritter. Jeg kunne nok ha utvidet listen, men når oppgaven er fem, får jeg bare forholde meg til det 😉

    Brodern:
    Egentlig pussig at Young ikke klatra inn på topp fem hos noen av oss. Men hos meg ble han iaffal nevnt… Jeg likte nok Slow Boats to China langt bedre enn Slow Boats Home, men begge er jo særdeles lesverdige, da…
    Forøvrig har du helt rett i at du kan snakke for deg selv! Jeg briefer bare om ting jeg har peiling på! Ikke det at det åpner opp for mye briefing, altså, men allikavæl!!!

    Vibeke:
    Ja, du skjønner det at brodern er en skapmannssjåvinist. Han har bare ikke oppdaget det enda. Liker bare sånne ekte mannfolkbøker om machomenn og den slags. Leser bare mannebøker, gjør han også. Jeg er jo så meget yngre og har oppdaget at quinder også kan bidra med verdifulle synspunkter… 😉
    Det er forøvrig intet tegn på visdom at du har lest de bøkene jeg har lest – selv om jeg nok tror at du er ganske klok…. 😀

  6. Jankeden 2. jun 2009 kl. 5:05 pm

    Hei Ståle!
    Flott å ha deg tilbake – jeg har savnet bloggingen din 🙂
    Her var det mye som så spennende ut, jeg har ikke lest noen av disse. Det skal jeg gjøre noe med!!
    Janke

    Jankes siste bloggpost..Utfordring: Fem utvalgte bøker

  7. Geirden 2. jun 2009 kl. 5:53 pm

    Sånn, nå er lista mi klar. Det jeg legger merke til, er det nesten tragiske i at vår felles helt Gavin Young ikke nådde finalen verken hos deg eller meg med Slow boats to China, for ikke å si de første to tredjedelene av Slow boats home, på tross av at det vel er den boke vi har hatt mest felles glede av. Legger derfor ut linken her, slik at andre interesserte kan se den.

  8. vibekeden 2. jun 2009 kl. 7:27 pm

    Jeg sier, som jeg sa til bror din: For en leselyst! Jeg blir helt satt ut.
    Men her har jeg i alle fall hørt om forfatterne i det minste. Lest noen av dem har jeg også. Av de som ikke nådde opp, i alle fall.
    Så jeg er jo litt vis? På et vis?

    Du har i med damene i det minste. Det er nok fordi du er yngre enn unge Ertzgaard 🙂

  9. Geirden 2. jun 2009 kl. 7:32 pm

    Vi brødrene Ertzgaard liker å briefe med ting vi ikke har peiling på. Og regn med neste kommentar fra denne bloggens eier. Den vil gå noe i retning av: Snakk for deg selv, broder!

  10. Geirden 2. jun 2009 kl. 8:29 pm

    Les innlegget mitt, din raskal. Der er Young nevnt blant de andre leseverdige bøkene.

    Geirs siste bloggpost..Fem bøker om oppbrudd og identitet

  11. Ståleden 2. jun 2009 kl. 8:35 pm

    OK da. Jeg leste kjappversjonen av innlegget ditt, og der vistes ikke Young. Jeg skammer meg dypt og inderlig…

  12. Geirden 2. jun 2009 kl. 8:36 pm

    Neida, det går bra. Det er flere som bare leser kjapp-versjonen der ute på Nettet. Selv om du er bror min :-6

    Geirs siste bloggpost..Fem bøker om oppbrudd og identitet

  13. Ståleden 2. jun 2009 kl. 9:11 pm

    Brodern:
    Bedre at jeg leser kjappversjonen enn at jeg ikke leser i det hele tatt vel? Men jeg skal se om jeg skal vurdere å skjerpe meg en gang i framtiden… 😉

    Vibeke:
    Jeg tror ikke det er slik at kvinner ikke skriver eksistensielt nok for brodern. Tror heller at det er at de ikke skriver macho nok for den tøffingen 😀 Men en interessant diskusjon er det du legger opp til håkkesom!

  14. vibekeden 2. jun 2009 kl. 8:50 pm

    Gå til Geir og diskuter: Skriver ikke kvinner eksistensielt nok? Viktig!! Når har Geir bursdag? Da kan han få noen quindebøker. Men gå dit – dere lesere av denne blogg – til Geir altså. Det motsatte av eksistensielt er trivielt, og trivielt er enkelt og ubetydelig, ergo skriver kvinner ubetydelig og enkelt. Phø!!

    vibekes siste bloggpost..Le Paysan des Fjords de Norvege

  15. Elisabethden 5. jun 2009 kl. 2:12 pm

    Jeg har lest ei av de fem du nevner, pluss andre bøker av et par av de andre forfatterne. Inspirerende! Jeg oppdaga Theroux halvt tilfeldig i vår, og jeg falt pladask. Nå skal jeg se om jeg finner den boka du nevnte; kombinasjonen tog og Theroux kan vel ikke slå feil når jeg elsker begge? Takk for mange gode tips her!

  16. Ståleden 5. jun 2009 kl. 11:41 pm

    Hei Elisabeth, og velkommen hit!
    Artig at vi har såpass lik smak. Theroux sin The Great Railway Bazaar er den andre boka jeg leste av Theroux, og hittil kanskje min favoritt. Syns han skriver sabla bra og at det er vel verd å få med seg hans tanker og opplevelser. Prøver å lære litt av hans måte å reise på når jeg selv er på farten. Det var like før han nådde opp på topp 5-lista mi 😉

  17. Geirden 5. jun 2009 kl. 11:46 pm

    Ingen av mine topplister ville forblitt uten Paul Theroux. Jeg vet ikke hvor kjent han er i Norge, men han er uten tvil den forfatteren som har betydd mest for meg. Noe av det flotte med ham, er bredden i tematikk, men aller best er reisebøkene hans. Jeg foretrakk faktisk Paddling the Pacific, men det var kanskje fordi The Great Railway Bazaar var den siste av reisebøkene hans jeg leste.

    Geirs siste bloggpost..Fem trivielle forfattere? Eller åtte forfattere med Afrika som landskap…

  18. Ståleden 7. jun 2009 kl. 6:49 pm

    Ser nå at den siste topplista di ikke inneholder Theroux. Men det har kanskje naturlige forklaringer 🙂
    Jeg likte nok The Great Railway Bazaar bedre enn Paddling the Pacific. Kanskje fordi Railway Bazaar var den første reiseboka jeg leste av han.

  19. Geirden 7. jun 2009 kl. 7:10 pm

    Det er nok ikke så merkelig at Theroux ikke står på den ene lista mi, ja. Men det som kan være interessant å vite er at ex-kona hans, Anne Theroux, som er journalist i BBC, faktisk skrev en bok om samlivet med Theroux i sinne etter at han i følge henne ikke klarte å skille mellom fiction, fact eller faction i bøkene My Secret History, My Other Life og i nettopp reiseboka Paddling the Pacific. Sønnene støttet hennes sinne, men ikke at hun skulle publisere den. Det er en bok jeg gjerne skulle lest, blant annet for å se hvordan Paul Theroux hadde taklet sin egen medisin.

    Geirs siste bloggpost..Ny vin og ny skinnsekk – Fotobloggen er gjenreist fra asken

  20. Ståleden 10. jun 2009 kl. 10:40 am

    Da syns jeg du skulle skaffe deg Madamme Theroux sin bok, brodern. Det gir nok et kompletterende bilde av denne fascinerende mannen.

  21. Geirden 10. jun 2009 kl. 10:56 am

    Og det jeg glemte å skrive, var at sønnene fikk hindret henne i å gi ut boken, så skal jeg lese den, må jeg nesten ringe henne først forå be om å få låne dagboka hennes. 😛

    Geirs siste bloggpost..Ny vin og ny skinnsekk – Fotobloggen er gjenreist fra asken

  22. Ståleden 12. jun 2009 kl. 2:42 pm

    Hmmm. Da kan du jo ringe henne og spørre. Hvis hun lever enda, da. Eller du kan ta kontakt med Paul selv og spørre han hva madammen hadde tenkt å skrive… Da blir han nok glad, tenker jeg 😉

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge