17. jun 2009

Arto Paasilinna: Den elskelige giftblandersken

Skrevet av kl. 2:16 pm i kategorien Paasilinna, Arto

77 år gamle oberstinne Linnea Ravaska lever et tilsynelatende fredelig liv på sitt torp i skogen på den finske landsbygda. Men bare tilsynelatende. For hver måned etter at pensjonen hennes blir betalt ut får hun uvelkomment besøk av sitt ufyselige, egoistiske og kriminelle fosterbarnebarn Kauko Nyyssönen og hans likesidennede kumpaner – eller kanskje «kamphaner» er en bedre betegnelse på slubbertene.

Disse, i egne øyne, så kjekke unge menn, tar turen til den elskelige gamle enken for å drikke, slåss og herje vilt – og for at fosterbarnebarnet skal kunne tilsnike seg damens pensjon. Selvsagt har en ung og viril mann langt mer bruk for pengene enn en gammel dame som likevel snart skal dø.

Etter et besøk av disse stolte unge menn får Linnea nok. Slasken av et fosterbarnebarn og medpøblene har ødelagt og herjet, spist opp maten hennes, ranet til seg de pengene hun måtte ha, og i tillegg tvunget henne til å skrive om sitt testamente slik at Kaukoslubberten blir enearving.

Mens krekene sover ut rusen, pakker Linnea sine saker og flykter. Hun flytter tilbake til byen, til en eldre flamme av en herremann som har et godt øye til henne – og som hun selv ikke har noe imot. Her begynner hun et nytt og langt fredeligere liv. Men for sikkerhets skyld tar hun opp en ny hobby. Hun lærer seg kunsten å blande sterke gifter. Ikke for å ta livet av de vennlige gutebassene, men for selv å kunne slippe lettvint unna dersom de hevngjerrige tre unge menn skulle spore henne opp. For guttene er ikke blide på at den gamle har stukket av fra dem, og for at hun i tillegg har tipset politiet om deres handlinger og tilstedeværelse.

Fosterbarnebarnet vingler mellom å nærmest tilbe sin gamle hjelper gjennom oppveksten og å ville ta hevn for all den urett hun skal ha gjort han. Den gamle veksler også mellom å ville forsone seg med krapylet og å ville slippe unna han. Handlingen folder seg svart humoristisk ut herfra. Det vil vel ikke være å røpe for mye å si at gutteklubben Grei ikke akkurat møter udelte glade dager i tiden som følger. Deres mørke planer om hevn går mer utover dem selv enn det tiltenkte offeret, men hva som skjer får du eventuelt lese deg til selv.

Arto Paasilinna har begått en bok full av ravnsvart humor i en lett tone. Boka er så lett at den nesten leser seg selv. Fortellerne skifter, og med dem ståsted og synspunkt. Det gir en god veksling og framdrift, og med det en slags spenning som bidrar til at jeg som leser blir dratt med inn i handlingen. Jeg veksler mellom å humre over Paasilinnas merkverdige påfunn og de ufyselige unge menns framferd og totale mangel på empati. Og innimellom sitter jeg og rister på hodet og håper at ingen faktisk tenker som de tre krapylene som vil oberstinnen så vondt. Men den slags finnes vel også utenfor den oppdiktede verden?

Festlig lesning som likevel gir rom for ettertanke.

Sidetall: 175
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-21081-5
Utgivelsesår: 2008

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Karsten Alnæs: Lisboa
Neste innlegg:
Yann Martell: Life of Pi
 

12 kommentarer

12 kommentarer på “Arto Paasilinna: Den elskelige giftblandersken”

  1. Geirden 17. jun 2009 kl. 6:41 pm

    Er det samme forfatter som har skrevet «Kollektivt selvmord». Den har alltid utmerket seg som en høyst aktuell bok å kjøpe på Stavanger Lufthavn på vei til ett eller annet sted. Ut fra det du skriver her, så havner den definitivt på min stadig lengre liste over bøker jeg må lese før jeg flyr avgårde til et bedre sted.
    .-= Geir´s last blog ..Ronaldo, 800 millioner kroner og en moralsk kollaps =-.

  2. Ståleden 17. jun 2009 kl. 9:34 pm

    Jepp, broder, samme forfatter. Håper at du vil like Paasilinna, da. Han skriver litt annerledes enn jeg hadde forestilt meg, men ganske så fornøyelig.
    Hvor lang er lista nå? Og hvor mange bøker har du igjen å lese av dine 300?

  3. KariEden 17. jun 2009 kl. 10:28 pm

    Så flott at du likte denne. Det gjorde jeg og. Jeg har kollektivt selvmord liggende på vent i hylla. Jeg gleder meg.
    .-= KariE´s last blog ..After Dark 23:56 – 6:52, Haruki Murakami =-.

  4. Ståleden 18. jun 2009 kl. 8:30 pm

    KariE:
    Ja, det var en fornøyelig liten sak å «flagre» gjennom en dag i påsken. Humret godt. Tror faktisk at din omtale var en medvirkende årsak til at jeg fant fram boka og leste den 😉

    Zhivagos pappa:
    Takk for tipset. Kanskje jeg skal utvide samlingen min med et kollektivt selvmord? Så kan vi skylde på hverandre hvis vi ikke skulle like det vi leser 😀

  5. Zhivagos pappaden 18. jun 2009 kl. 7:39 pm

    Kollektivt Selvmord var glimrende. Litt enkel til tider, men svært underholdende. Så denne her blir nok sommerlektyre etter at jeg blir ferdig med Røda Rummet 🙂
    .-= Zhivagos pappa´s last blog ..Fly on the windscreen =-.

  6. Jankeden 23. jun 2009 kl. 11:16 pm

    Jeg har lest kollektivt selvmord – det var storveis! Denne setter jeg opp på listen min. Så et intervju med han på bokprogrammet på NRK (ligger på nett-tv NRK), han virket som en meget spennede mann. Jeg digget huset han bor i, alle bøkene, det finske – avslappede, forholdet han har til alkohol. Og fikk enda mer lyst til å reise til Finland. Helsinki er drømmedestinasjonen jeg så langt aldri har kommet til.

  7. Ståleden 29. jun 2009 kl. 10:50 pm

    Takk, Janke, for en skikkelig flott kommentar. Jeg skal snuse meg inn på NRK og se intervjuet. Får veldig lyst til å lese Kollektivt selvmord etter all skryten dere medbloggere har gitt den boka.
    Hus fullt av bøker, høres ut som et drømmehjem. En mann etter mitt hjerte, tydeligvis. Og med en deilig ravnsvart humor.
    Jeg har bare så vidt vært i Helsinki, men du verden som det frister til gjentakelse. Jeg fikk inntrykk av en flott by med sjel og sjarme. Tror jeg vil ta turen dit igjen både sommerstid og midtvinters. Regner med at det er to veldig ulike byer jeg får se da.

  8. Geirden 13. jul 2009 kl. 5:39 pm

    Da har vi en felles bok på leselisten!
    .-= Geir´s last blog ..Statoils død og Norges undergang? =-.

  9. Ståleden 21. jul 2009 kl. 8:44 am

    Brodern:
    Spennende, da gitt… 🙂 Enda mer spennende å se om vi begge vil like den eller ei…

    SerineX:
    Velkommen hit! Hyggelig med nytt besøk 🙂
    Jeg har altså bare lest en av Paasilinnas bøker, men fikk lyst til å prøve meg på flere. Kanskje jeg skal prøve Harens år først?
    Hvor mange bøker har den gode finnen tryllet fram fra sitt fascinerende sinn?

  10. SerineXden 16. jul 2009 kl. 8:01 am

    Jeg tror jeg har lest bortimot alt av Paasilinna og kan ikke si annet enn at jeg fascineres av hva som rører seg i hodet til denne mannen. Og ikke minst hans evne til å få det ned på papiret. Tror «Harens år» er min favoritt, men jeg liker faktisk ALLE bøkene hans.

  11. grøftekantenden 24. jul 2009 kl. 10:56 am

    Denne står på vent i butikk. Har store planer om å lese den 🙂 Har lest Kollektivt selvmord. Og selv om den er noe enkel så er den morsom. Passer bra til late dager hvor man slipper å filosofere for hardt.
    .-= grøftekanten´s last blog ..Stirret i senk av en maur =-.

  12. Ståleden 28. jul 2009 kl. 11:38 am

    Jeg syns vel også at denne best passer til ikke-filosofiske dager. Lettlest og humrende svart humor.
    Godt å ha deg tilbake i blogggosfæren, Grøftekanten 🙂

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge