6. aug 2009

Henning Mankell: Pyramiden

Skrevet av kl. 1:58 pm i kategorien Mankell, Henning

I Pyramiden tar Henning Mankell leseren med på et lite knippe stopp (5 i alt) i Kurt Wallanders liv i tiden før Mankells første roman om den sindige kriminaletterforskeren. Fra pur ung politikonstabel i 1969 til lett middelaldrende kriminaletterforsker i 1989.

Den første historien begynner mens Wallander arbeider som «fotsoldat» i politiet i Malmø i 1969, men med et mål om å jobbe i kriminalpolitiet. På en av fridagene han har opparbeidet seg etter mye overtid på grunn av studentdemonstrasjoner, våkner han av et brak han ikke helt kan kan finne årsaken til. På vei ut ser han at døren til en av naboene i oppgangen står åpen. Og innenfor finner han naboen skutt.

Wallander får meldt i fra til kirminaletterforskerne i politiet, som raskt konkluderer med at det sannsynligvis er et selvmord. Men små ting dukker opp underveis som gjør at Wallander så smått begynner å ane at det stikker noe mer under. Dette formidler han videre til sine kollegaer i kriminalpolitiet, som tar lett på hans tanker. Helt til obduksjonen avslører noe uventet i den avdødes mage.

Den andre fortellingen tar til julaften seks år senere. Wallander har fått oppfylt sitt ønske om å jobbe i kriminalpolitiet, og på blir bedt om å stikke innom en liten kolonialbutikk på vei hjem til Ystad. Den eldre kvinnelige eiersken hadde ringt og fortalt at en skummel person hadde lusket rundt butikken denne ettermiddagen. Da han kommer til butikken synes alt å ånde av ro og stillhet. Litt mye stillhet, kanskje. Selv for en julekveld. Den veldige stillheten får sin naturlige naturlige forklaring da han finner den gamle innehaversken død.

I den tredje fortellingen får kriminalpolitiet i Ystad en nøtt å knekke. En drosjesjåfør plukker opp en tilsynelatende frisk mann fra det lille stedet Svarte, ute ved havet. Da drosjesjåføren skal slippe av passasjeren, finner han at han neppe får betalt. Mannen har dødd underveis. Det som til å begynne med ser ut som et naturlig dødsfall, blir en sak for Kurt Wallander når det blir fastslått at den drosjepassasjeren døde av en forgiftning. Hvordan han har fått i seg giften, er et åpent spørsmål.

I nest siste stykke blir Ystads velkjente familiefotograf funnet ihjelslått i sitt atelier. Etterforskningen avslører overraskende sider ved den trauste fotografen. Blant annet finner de et album med forvrengte forminskinger av velkjente menneskers ansikt, og blant disse Kurt Wallanders. Men fotografen kunne også by på flere forbløffende oppdagelser.

Siste historie er den samlingen har hentet sin tittel fra. Et fly helt uten kjennetegn styrter ikke så langt unna Ystad. Ikke så lenge etter finner politiet to eldre søstre som drev en liten syforretning døde i askene av sitt nedbrente hus. De er begge skutt i nakken før huset ble påtent. Etter hvert knytter etterforskningen disse dødsfallene sammen.

Midt oppe i etterforskningen får Wallander beskjed om at hans aldrende far er arraestert av politiet i Kairo. Han skal etter sigende ha forsøkt å realisere en barndomsdrøm om å klatre til topps på en av Gizas pyramider. Mens Wallander reiser til Egypt for å hjelpe faren, begynner tankene å svirre rundt ordet «pyramide», noe som skal vise seg å gi etterforskningen nytt giv.

Pyramiden gir et spennende innblikk i den etter hvert så kjente politietterforskere Kurt Wallanders historie. De fem historiene knytter trådene og gir en ramme som gjør at tdiligere bøker faktisk blir et hakk eller to bedre. Og jeg syns de er mer enn gode nok fra før.

De fem fortellingene varierer sterkt i lengde, fra drøye 20 til knappe 150 sider. Men de har alle noe velkjent Mankellsk over seg. Mankell skriver i forordet at han etter å ha skrevet dem, omsider fant den undertittelen han egentlig hadde ønsket å gi Wallanderbøkene: «Romaner om den svenske uroen». I tradisjonen etter Sjöwall og Wahlöö, er det lett melankolsk, smått svartsynt, skikkelig sosialrealistisk, kler disse fem fortellingene denne undertittelen, noe de øvrige bøkene i serien jo også gjør.

Jeg liker dette veldig godt, og syns faktisk at denne nesten novelleaktige fortmen er vel så god som de lange romanene. Det er spennende på sitt eget underfundige vis. Ikke slik at jeg blir sittende på stolenden og trippe, men så absolutt slik at jeg blar meg videre og videre, ute av stand til å legge lesningen fra meg. Og for meg er det et godt kjennetegn på en god kriminalroman.

Sidetall: 377
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
ISBN: 82-05-27681-1
Utgivelsesår: 2000

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Reisebilder – Reiseklikk dit og tilbake
Neste innlegg:
Skrift blir felleseie
 

Ingen kommentarer

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge