7. aug 2009

Mark Haddon: The Curious Incident of the Dog in the Night-Time – Take 2

Skrevet av kl. 12:00 pm i kategorien Haddon, Mark

The Curious Incident of the Dog in the Night-Time er en bok folk elsker. Ståle har anmeldt den her på Skrift før, og ligger langflat for denne underlige, fine og vare beskrivelsen ikke av, men fra livet som autist. At anmeldere lå langflate for boken er ikke vanskelig å se. Det er bare å ta en titt på hva de skriver i bokens «blurb», eller anmelderklipp i omslaget og se at dette er en bok å bli glad i. En elskelig bok. Men er det mulig å ha en 2nd Opinion om fortellingen om Christopher Boones jakt på hundemordere, A-levels og oversikt i tilværelsen? Jeg mener det.

Ståle beskriver godt bokens historie. Så den behøver jeg ikke gjenta. Det som fanget min oppmerksomhet med denne boken, var det psykologiske aspektet. Noen anmeldere spørr om det er en troverdig beskrivelse av en autists verden. Det har jeg ingen muligheter eller formeninger til å si noe om. Jeg observerer at Haddon klarer å gjennomføre de valgene han har gjort, slik at jeg tror på den Christopher som beskrives, en meget fascinerende person, hvis forhold til verden er rent logisk. Det som sees, sees. Det umålelige er enten uinteressant eller farlig. Det fører til indre diskusjoner om verdensrommet, universet og de metafysiske spørsmål. Her høres Christopher ut som en disippel av Richard Dawlins, men til forskjell fra Dawkins har han ingen misjonerende agenda – Christopher bare beskriver det som være logisk riktig. Tankevekkende for en leser som syns at metafysikken har en viktig plass i det fysiske rom. Noen ganger blir disse monologene så avanserte at jeg tar meg i å lure på om en 15 år gammel autist faktisk er i stand til å tenke så klart om disse store spørsmålene, men dette er også den eneste store spørsmålet jeg har til hvordan Haddon beskriver autisten Christopher Boone.

Et annet aspekt som blir interessant, er menneskene som omgir Christopher. Tilsynelatende er kjærlighet en emosjon Chritopher ikke har noe forhold til. Dette viser seg i måten han behandler sin egen far, uten at jeg skal gå nærmere inn på denne viktige delen av boken. Det ene øyeblikket er Ben Boone Christophers klippe i livet, det neste er han Christophers største trussel. De andre menneskene i boken blir av Christopher vurdert etter hvorvidt han kan føle seg trygge på de eller ikke. Og tryggheten, den måler du etter rent logiske kriterier. Med dette kommer vi inn på det som for meg er den sterkeste siden ved boken: Hvordan livets forskjellige utfordringer rammer mennesker, slik at man bare må forholde seg til de uten at det fins noen tilsynelatende gode løsninger. Vi vil så vel, men vi får det ikke tell, hadde vært en formulering som kunne ha passet inn i The Curious Incident… Og med det er vi inne på det som jeg opplever som bokens styrke og kjerne. Menneskets sårbarhet i med livets uutholdelighet, og at kjærlighet er noe som eksisterer mot alle odds, også der det ikke fins ideelle løsninger.

Min vurdering? Dette er en tankevekkende, varm og raskt lest bok. Beskrivelsen av autisten Christopher er godt gjort, men bokens styrke ligger i rommet rundt Christopher, og jeg forstår at boken selger som hakka løk. Den havner nok likevel ikke på min topp ti-liste.

Forlag: Vintage
ISBN: 0-099-45025-9
Utgivelsesår: 2004
268 sider

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Skrift blir felleseie
Neste innlegg:
Cormac McCarthy: The Road
 

6 kommentarer

6 kommentarer på “Mark Haddon: The Curious Incident of the Dog in the Night-Time – Take 2”

  1. grøftekantenden 8. aug 2009 kl. 8:02 am

    Interresant 🙂 Den høres ut som en må-lese-bok.
    .-= grøftekanten´s last blog ..10 tomater i en pose =-.

  2. Ståleden 8. aug 2009 kl. 10:30 pm

    Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne boka. Er også gitt ut på norsk, hvis du foretrekker det. Har bare lest den på engelsk, men etter hva jeg forstår, er den godt oversatt.

  3. Knirkden 10. aug 2009 kl. 9:43 pm

    Jeg likte denne boka.
    Synes det var interessant å lese omtalen din også. Hm….
    Takk!
    .-= Knirk´s last blog ..Martha Quest =-.

  4. Ståleden 12. aug 2009 kl. 7:46 pm

    Veldig interessant omtale, brodern. Syns du får fram noen av de styrkene i boka som jeg ikke har trukket fram. Det kan nok hende at du og jeg leser på ulike «nivå», og da blir dine omtaler kompletterende i forhold til pludringa mi.

  5. Fjellcoachenden 15. feb 2012 kl. 8:20 pm

    Anbefales! Jeg leste den for noen år siden, og bestemte meg for å gi den videre i gave til en 18-åring med aspergers syndrom. Foreldrene hans (gode venner av meg) takket meg, de visste godt om boka, men visste også at de ikke var i posisjon til å anbefale den videre. Den ble lest, og da jeg spurte etterpå hva han syntes, svarte han at den var interessant. Boka er så naken og ærlig og så konsekvent at det er en fryd å lese.

  6. Geirden 6. apr 2012 kl. 10:26 am

    Interressant innspill, Fjellcoachen. Direkte er boken uansett hva man ellers måtte mene om den. Sjøl har jeg innsett at den viktigste faktoren for opplevelsen av en bok er leserens egen tilstand når han leser den, jf. mitt siste innlegg om Julian Barnes. Boken ble lest i en ekstremtrøtt tilstand av Jetlag. Det påvirket definitivt min bedømmelse av boken, og er noe jeg kanskje ha tatt med i betraktningen.

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge