11. aug 2009

Cormac McCarthy: The Road

Skrevet av kl. 10:37 pm i kategorien McCarthy, Cormac

Hva er det som gjør at en bok nesten uten handling eller persongalleri kan fange oppmerksomheten fra første til 306. side, leses i et jafs og får deg til å sitte og gape lenge etter at du har lukket boken?

Dette er nemlig tilfellet for Corman McCarthys Pulitzerprisvinner The Road. Innholdsmessig er det raskt å beskrive denne boken.

En far som vi aldri får vite navnet på, begir seg ut på en vandring sammen med sin sønn sørover mot havet. Vi vet ikke hvor han kommer fra, heller ikke hvorfor de drar sørover, men landskapet de følger er utbrent, kaldt og øde – fullstendig dødt etter at en kalamitet har gjort slutt på sivilisasjonen som vi kjenner den, og det eneste liv som fins er omstreiferbander på jakt etter menneskekjøtt for å overleve, og enkeltmennesker som passerer forbi i korte glimt med en eneste hensikt – å overleve så lenge som mulig i et øde landskap.

Handlingen består i selve vandringen sørover, stopp på veien for å lete etter mat, korte og raske konfrontasjoner med omstreifere, flukt fra farlige situasjoner, noen byer som nesten er folketomme som utforskes for å finne hermetisk mat slik at de kan overleve enda noen uker til. Det er kaldt, det er farlig, og det er fullstendig håpløst. Og stort sett er det dette som skjer.

Hele tiden snakker far og sønn sammen. Korte dialoger. Drømmer, mareritt og feberfantasier tar far og sønn tilbake til tiden rundt den store hendelsen som ødela kloden og gjorde den fruktløs. Korte setninger om forholdet far og sønn, om å finne mening i en totalt håpløs situasjon, om menneskets ubendige trang og vilje til overlevelse.

Det er stille, det er skremmende, og usigelig vakkert skrevet. Og det er vemmelig. Landskapet er askegrått og kaldt, Kannibaler streifer omkring. I et hus finner far og sønn nakne mennesker stuet i en kjeller, som frukt som skal plukkes når onde horder skal ha mat.

Et leirbål er forlat og nedbrent. men i askene finner de en liten unge, med buken åpen og grillet, for hva gjør man ikke når det ikke fins noe annet for å overleve.

– Lukk øynene, sier faren til sønnen.

– Jeg har sett det, og da hjelper det ikke, svarer sønnen. Bildet er der og vil alltid være der. Det har du sagt, er sønnens svar.

The Road er en grusom bok, den er oppslukende. Noen har omtalt den som den viktigste boken de siste 25 årene. Andre bruker den som skjønnlitterært pensum i miljøfag. For meg er det en bok om forholdet mellom en far og hans sønn, om menneskets ubendige vilje til godhet under de mørkeste forhold, og om at i de av oss som velger det, så brenner det en flamme, og at det handler om å holde denne flammen levende.

Jeg liker egentlig ikke bøker som er revet ut av tid og sted, min lesing er motivert av geografiske interesser. Men det slår meg at noen av de beste bøkene jeg har lest også er noen av de mest nakne. Jeg tenker på Hemingways Den gamle mannen og havet, eller Quarantine av Jim Crace, bøker der det skjer lite, men hvor det likevel skjer utrolig mye uten at det males ut. Kanskje skyldes det at i disse bøkene, så blir den egentlige fortellingen så ekstremt tydelig, og tilsvarende viktig. Skjønt det også kan slå helt feil, som i Paolo Coelhos Alkemisten.

Jeg anbefaler The Road på det aller, aller sterkeste.

Filmen med Viggo Mortensen har premiere 19. oktober, og det er en film jeg skal se.

Forlag: Picador
Utgivelsesår: 2007
ISBN: 9780330447546
Sider: 305

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Mark Haddon: The Curious Incident of the Dog in the Night-Time – Take 2
Neste innlegg:
100 greatest writers of all time
 

12 kommentarer

12 kommentarer på “Cormac McCarthy: The Road”

  1. Jankeden 12. aug 2009 kl. 9:09 am

    Hm. Denne likte jeg ikke i det hele tatt. Jeg tenkte at dette var en typisk «mannebok» – i betydningen at den var maskulin, mørk, dyster og vond. Men jeg får kanskje ta en runde til med den – kanskje dette er en bok som leses i så stor grad mentalt at man må være litt på høyden for å lese den.
    .-= Janke´s last blog ..Vest for solen, syd for grensen – Murakami =-.

  2. Geirden 12. aug 2009 kl. 9:27 am

    Jeg tenkte vel ikke tanken «mannebok» mens jeg leste den, men Corman McCarthy er vel ikke kjent for å formidle de myke verdier i livet – hvis myke verdier er mannlige eller kvinnelige.
    Det er en ubehagelig bok, det blir litt som å se voldelig film: Du liker ikke det du ser, men av og til må de voldelige historiene også fortelles.
    .-= Geir´s last blog ..Ny Twitter-konto =-.

  3. Ståleden 12. aug 2009 kl. 7:51 pm

    Jeg er usikker på om dette er lesning jeg vil ha «mage» til å tåle selv om du så absolutt vekker nysgjerrigheten med omtalen din. Det som eventuelt får meg til å plukke den med meg en gang, må være det du skriver om «menneskets ubendige vilje til godhet under de mørkeste forhold, og om at i de av oss som velger det, så brenner det en flamme, og at det handler om å holde denne flammen levende.»
    Flott, isnpirerende og grundig omtale 🙂

  4. KariEden 12. aug 2009 kl. 8:48 pm

    Denne ligger på vent i hylla mi og jeg har tenkt å lese den. I hvertfall prøve meg. Jeg leste ett innlegg av en bibliotekar for ungdom og han skrev følgende: Skal du bare lese en bok i år – da skal du lese denne. Det avgjorde saken for meg. Så får vi se da om jeg kommer meg gjennom.
    .-= KariE´s last blog ..Trekkoppfuglen, Haruki Murakami =-.

  5. baiden 17. aug 2009 kl. 12:52 pm

    Eg held på å lese denne nå. Eg liker dei første 60 sidene godt i alle fall.
    .-= bai´s last blog ..Hvis jeg blir – Gayle Forman =-.

  6. Livenden 22. aug 2009 kl. 8:52 pm

    Jeg leste boken for snart ett år siden og det er en bok som stadig dukker opp igjen i tankene mine. Den gjorde stort inntrykk og jeg er enig i de som sier at det er en av de beste bøkene som er skrevet de siste 25 år. Minst. Som sikkert de fleste andre, «slukte» jeg boken, og da siste side var lest startet jeg på nytt igjen for å lese den om igjen i litt roligere tempo. Setningene måtte studeres og nytes. Den mannen kan virkelig skrive. Jeg ser også frem til filmen når den kommer i oktober.

  7. Lille søsterden 26. aug 2009 kl. 8:48 pm

    Får både lyst og ikke lyst til å lese denne boka. Vet ikke om jeg orker. Men det er tydeligvis en bok som gjør inntrykk.
    .-= Lille søster´s last blog ..Nå begynner det (selv om det har begynt for lenge siden) =-.

  8. Geirden 30. aug 2009 kl. 3:30 pm

    Jeg er spent på hva du syns når du er ferdig Bai. Som du sier, er det en bok som dukker opp igjen og igjen, og det er få bøker jeg virkelig kan si det om. I farten kommer jeg spesielt på Paul Austers The Invention of Solitude, André Brinks Imaginings of Sand og V. S. Naipauls A Bend in the River som tre bøker som har hatt samme varige effekt på meg. Den siste blir jo ekstra interessant nå når det angitte stedet ved elven sannsynligvis er Kisangani, som jo er i media av andre grunner for tiden.
    Lille Søster: Det er ikke en bok som er så fæl at den ikke går an å lese. De ekstreme scenene overlates til fantasien og males ikke ut. Det er hele settingen og de fabelaktig fine setningene som gjør boken både uhyggelig og ulidelig vakker.
    Liven: Jeg er litt skeptisk til at det er Viggo Mortensen som spiller hovedrollen her. Det gir assosiasjoner til Ringenes Herre og A History of Evil, og det er ikke noe jeg klarer å koble sammen med The Road. Men gjetter jeg riktig, vil dette bli en film av Oscar-format, og gjøre min skepsis til skamme. Jeg gruder meg (gledgrue).

    .-= Geir´s last blog ..Hvem bryr seg om Gabon? =-.

  9. heklehattden 1. sep 2009 kl. 9:37 am

    Å, dette er en av de aller, aller beste bøkene jeg har lest! «Fin» er selvfølgelig ikke ordet å bruke – men den er nydelig: grusom og nydelig. Språklig vil jeg si den er et mesterverk, og innholdet er så utrolig tankevekkende (hvis man virkelig tenker over det), at det til tider gjør vondt å lese. Jeg må innrømme at jeg måtte slutte å lese den om kvelden, jeg fikk mareritt, men boken er ikke for fæl til å leses. Den er gold og vakker. Og det er ikke en «mannebok».
    .-= heklehatt´s last blog ..Livet på en divan =-.

  10. Bokdamaden 1. sep 2009 kl. 8:29 pm

    Denne boken var som en knyttneve i magen. Jeg strekkleste den. Greide ikke å legge den fra meg. Rett opp på topp 5 av de beste bøkene noensinne. Blogget om den her: http://bokdama.blogspot.com/2009/02/cormac-mccarthy-road.html

    Resten av McCarthys bibliografi blir et prosjekt. De rå, elegante setningene slår meg i bakken!
    .-= Bokdama´s last blog ..Første bokmøte unnagjort =-.

  11. Mortenden 12. feb 2010 kl. 7:09 pm

    Boka er den beste jeg har lest punktum. En studie i litterære virkemidler og ekstremt gripende. Boka stiller spørsmål som får meg til å tenke: Hva er godt, hva er ondt, og kan vi mennesker alltid skjelne forskjellen?

    Holder på å skrive en fordypningsoppgave om The Road nå. Om adaptasjonen fra bok til film. Ble litt skuffa over filmen. Den følger bokas handling ganske bra, men får ikke fram den dypere meningen. Men virkemidlene som brukes føles malplassert, spesielt flashbackene. Det virker som om de er der for å gi Charlize Theron mest mulig screen time, og er altfor mange. Men castingen av Viggo Mortensen som The Man må være en av de mest vellykkede i filmhistorien. Han har en sårbarhet og ærlighet som passer perfekt til rollen. Et utslitt virkemiddel er voiceover. Men p.g.a. Viggo Mortensens såre, oppgitte stemme funker det fabelaktig i denne filmen. Ellers vil jeg gi kudos til filmskaperne for superb gjenskapelse av den ødelagte verdenen fra boka. Det er ensomt og skremmende og se på.
    Det er ikke en dårlig film, for all del, men blir for skildrende og går altfor lite inn på temaet i boka.

  12. Geirden 12. feb 2010 kl. 10:59 pm

    Spennende, Morten. Jeg har sett frem til filmen lenge, etter at jeg leste boken som jeg nesten er enig med deg er den beste boken jeg har lest – men det er nok et par bøker til som konkurrerer med den statusen.
    Jeg kan umulig tenke meg at filmen kan leve opp til boken. Men selv om den ikke gjør det, har jeg enorme forventninger til filmen. Historien er så sterk at den likevel vil bære gjennom en film. Så får jeg heller legge vekk erindringen om boken når jeg ser filmen, og kanskje oppleve historien på en helt annen måte. Gleder meg gjør jeg uansett.
    .-= Geir´s last blog ..Hvis iBlogger virker, hvorfor virker ikke Ecto? =-.

RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge