16. aug 2009

C. J. Sansom: Winter in Madrid

Skrevet av kl. 7:05 pm i kategorien Sansom, C. J.

Jeg har sett Winter in Madrid på bokhandler i Norge, Thailand, Hong Kong, England, Spania, Sør-Afrika, Zambia og Kenya de siste par årene. Samme omslag, eneste nyanse i tittelen har vært hvordan «vinter» og «i» har blitt skrevet. Jeg har kjent en viss skepsis til denne boken, men samtidig en stor nysgjerrighet.

Jeg har stort sett bare kikket på boken på avstand, men etter et par dager i Madrid i fjor ville jeg lese en bok med Madrid som sted for handlingen. Jeg liker det sånn. Etter Hong Kong leste jeg Kowloon Tong av Paul Theroux, og etter Vietnam slukte jeg Graham Greenes The Quiet American. Begge med stor glede.

Jeg må som sagt ikke ha kikket veldig nøye på boken, for jeg ble mer enn overrasket da jeg til min forfjamselse oppdaget at Winter in Madridi var skrevet av en britisk lektor fra Birmingham, som fram til denne boken hadde holdt seg til krimbøker fra kostskoler i Middelalderen, og mine fordommer ble styrket. Hvor ligger troverdigheten i bøker skrevet av folk som konstruerer et landskap? Greene kjenner Vietnam, Theroux har vært lenge i Hong Kong. Men hva kan man vite om Madrid fra Birmingham – og fra en tid man selv ikke levde?

Nei, inkompetente forfattere som skriver bestselgere som topper bokhyllene i alle land smaker av kommersialisering av litteraturen, og er det noe som aldri må kommersialiseres, så er det den gode boken. En annen ting jeg har lagt merke til, og som jeg har fått støtte fra ukjente kilder, er den kjensgjerning at med datamaskinens fremtreden har det blitt mye enklere å skrive bøker – lange bøker med mange ord. Det er ikke uten grunn at dagens bøker jevnt over er mye lenger enn bøkene fra la oss si Graham Greenes storhetstid. Mens Greene klarte å skape et helt univers og ekstreme dilemmaer på under 200 sider, er dagens bøker mer som regel enn som unntak over fire hundre sider, og for å være like presise som Graham Greene måtte de blitt dobbelt så lange.

Men altså: Winter in Madrid.

Jeg pleier som regel å vite med det første avsnittet om jeg er hekta eller ikke. Har jeg ikke blitt fenget innen side 50 kan jeg like godt legge vekk boken. Akkurat det skjedde sist med The Glass Palace av Amitav Gosh, en bok jeg ville like, men hvis fortellerstemme var så monoton at jeg selv etter flere iherdige forsøk over et par år bare måtte legge til side og gi et nytt og bedre liv via Fretex. Rundt side 100 holdt denne boken på å lide samme skjebne.

I blurbet (godt norsk ord, takk?), omtales den som en thriller. Sannheten er at det i større grad er en historisk roman, med nær europeisk historie som tema. Vi befinner oss i Madrid i 1940. Harry Brett, krigsinvalid fra Dunkirk rekrutteres til å spionere på sin skolekamerat Sandy Forsyth, hvis aktiviteter interesser den britiske sikkerhetstjenesten. I dekke av å være translatør på den britiske ambassaden i Madrid skal han knytte kontakt med sin tidligere buddy, og prøve å finne ut hva slags lysskye aktiviteter Sandy er involvert i, aktiviteter som har betydning for forholdet mellom Storbrittania og Franco i en periode der Spania står på vippen mellom å involvere seg i Krigen eller forholde seg nøytralt.

I Madrid befinner også Barbara Clare seg, tidligere ansatt i Røde Kors med å spore opp krigsfanger fra den spanske borgerkrigen, nå samboer med Sandy Forsyth. Det verken Harry eller Sandy vet, er at Barbara var sammen med Sandy og Harrys felles skolekamerat Bernie Piper, kommunist som deltar på republikanernes side i borgerkrigen. Han er antatt drept, men Barbara har klart å spore ham opp i en fangeleir et sted ute på den spanske landsbygden. Og med det er de viktigste personene i galleriet av sjebner tegnet opp. Det fins også sidekarakterer, som sikkerhetsfolket i den britiske ambassaden og Sofie, arbeiderkvinne i Madrid som er i opposisjon til Francos regime. Mellom disse personene går bokens vikgitste spenninger: Forholdet mellom Barbara og Sandy, om Sandy klarer å gjennomskue Harry, hvorvidt Barbara klarer å få Bernie fri og hva det gjør med forholdet til Sandy, og Sofie og Harrys forhold.

Det er mange tråder å nøste, hemmeligheter som ikke bør avsløres, løgn og sannhet side om side, med de ingredienser som gjør en bestselger til en bestselger. Og siden det er en bestselger, handler det også om hvem som dør og hvem som får leve, hvem som står tilbake som vinnere og hvem som er taperne.

Jeg kan ikke si så mye om hvordan dette går, men jeg holdt altså på å måtte gi opp rundt side hundre. Da hadde det blitt for mye prat, for mange unødvendige setninger og formuleringer som opplagt har til hensykt å bygge en stemning og et persongalleri. Men jeg valgte å prøve en aller siste gang. Det var det det sa «schmakk». Jeg ble hekta. Karakterene begynte å få liv. Tompratet forsvant, og historien begynte å bevege seg framover. Winter in Madrid ble lektyre som holdt meg selskap lenge etter mental stengetid, og en bok jeg kunne ha brukt måneder på ble slukt på ei uke. De siste 400 sidene altså… Grunnen er enkelt. Gode bøker involverer deg i menneskesjebner. Winter in Madrid er ikke en thriller eller spionbok, men en bok som bekrefter det jeg lenge har visst: At det sjelden fins ren ondskap eller godhet, at livet er sårbart og at det trengs enorm klokskap for å kunne navigere seg gjennom dette landskapet som heter menneskelivet – et landskap der det ikke er lett å skjelne mellom vinnerne og taperne, men hvor det er lettere å se at vi alle er verd å elskes.

Boken kunne vært hundre sider kortere. Men Winter in Madrid er en historie som graver seg inn i beinmargen. Jeg vet mer om den spanske borgerkrigen og om Francos forhold til Hitler og Storbrittania enn jeg gjorde før jeg leste boken. Sansom framstår på tross av min skepsis som en troverdig forfatter med store kunnskaper om en del av vår historie som har formet både litteratur og kunst, jf. Hemingway, Robert Capa, Nordahl Grieg blant andre. Den spanske borgerkrigen var den generasjonens ungdomsopprør, og på den måten vært med på å forme det vi er i dag.

Sidetall: 530
Forlag: MacMillan
ISBN: 978-0-33041-198-1
Utgivelsesår: 2006

Share on Facebook
Forrige artikkel:
100 greatest writers of all time
Neste innlegg:
Fernando Pessoa: The Book of Disquiet
 

2 kommentarer

2 kommentarer på “C. J. Sansom: Winter in Madrid”

  1. Lille søsterden 26. aug 2009 kl. 8:49 pm

    Høres fristende ut. Selv om jeg har lett for å gi opp litt for lange bøker.
    .-= Lille søster´s last blog ..Nå begynner det (selv om det har begynt for lenge siden) =-.

  2. Geirden 30. aug 2009 kl. 3:25 pm

    Tiden rekker vel ikke til for å lese lange bøker. På «Nå leser jeg»-lista mi er det de lange bøkene som blir der lengst, og gjerne sakprosaen.
    Jeg er nok en tilhenger av nøkternhet i prosaen, men akkurat denne gangen lot jeg meg altså overbevise. Jeg tror ikke du vil angre hvis du klarer å tråle deg gjennom de første hundre sidene.
    .-= Geir´s last blog ..Hvem bryr seg om Gabon? =-.

RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge