19. sep 2009

Donna Leon: A Sea of Troubles

Skrevet av kl. 7:28 pm i kategorien Leon, Donna

På øya Pellestrina i den veneziatnske lagunen vekkes befolkningen i det lille lokalsamfunnet en natt av at en fortøyd fiskerbåt eksploderer i havna. Om bord i det sunkede båtvraket blir båtens eier og hans sønn funnet. Men de ble ikke drept av eksplosjonen og brannen som fulgte. De ble myrdet.

Pellestrinas befolkning er knyttet tett sammen, og med en innstendig mistro til ikke-pellestrinere generelt, embetsfolk generelt og politiet eksepsjonelt, har ikke Commisario Brunetti noen lett oppgave med å finne fram til den eller de som står bak de to mordene.

Det pellestrinske samfunnet er bygget opp rundt fiskeri og sanking avannen sjømat, bl.a. muslinger og blåskjell. Sistnevnte har et dårlig ord på seg i disktriktene rundt Venezia. De som står bak denne fangsten ødelegger de områdene hvor fangsten hentes. Med dynamitt og ved å brøyte seg vei med tilnærmet pansrede båter, ødelegger e gyteplassene for annet sjøliv og etterlater seg øde øg døde kystrområder. På toppen av disse ødeleggelsene kommer den forurensing som industrien i lagunen påfører miljøet med sine utslipp av gift og alskens anna svineri.

Det er altså store motsetninger og et sterkt hat mellom ulike deler av del tett knyttede samfunnet Brunettis jobb har ført han til. Men mistroen til utenforstående er sterkere enn motsetningene mellom innbyggerne. Da hans sjefs sekretær, Signorina Elettra,  tilbyr seg å spane «undercover» ut fra at hun har familie på Pellestrino, finner Brunetti seg i skvis mellom behovet for å ha en på innsiden, uroen over hennes sikkerhet og de ikke helt avklarte følelsene han har for henne. Men hunklarer uansett å få snodd seg slik at Brunetti godkjenner oppdraget. En avgjørelse som skal bidra både til at ny informasjon framskaffes og til skjebnesvangre hendelser for Elettra.

A Sea of Troubles er en glitrende skrevet krim. Den fenger og fanger fra første side, og holder taket helt til etter at siste punktum er lest.Selv om boka nok må sies å høre til lettvekter-sjangeren innen krim, er det en nerve i språket og handlingen som, ihvertfall for denne leseren, gjør den nesten umulig å legge fra seg. Miljøskrildringene er flotte, og personskildringene likeså. Jeg må smile av meg selv når jeg tar meg i å bry meg om de oppdiktede personene. I tillegg gjennomsyres romanen av en deilig underfundig humor og små vittige replikker og formuleringer.

Etter å ha lest noen få av Donna Leons bøker, får jeg et distinkt inntrykk av at hun er sterkt opptatt av miljøkriminalitet. Det har vært et underliggende tema i flere av bøkene. Og det at hennes engasjemet vises så sterkt, bidrar til å løfte de drøye 330 sidene enda et hakk eller to.

Jeg vendte om siste side med den tanken at dette var en av de beste «lettvekterkrimene» jeg har lest.

Sidetall: 335
Forlag: Arrow Books
ISBN: 0-09-941516-X
Utgivelsesår: 2002

Share on Facebook
Forrige artikkel:
J. D. Salinger: Catcher in the Rye
Neste innlegg:
Bohumil Hrabal: Closely Observed Trains
 

Ingen kommentarer

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge