3. mai 2010

Per Petterson: Ut og stjæle hester

Skrevet av kl. 8:13 pm i kategorien Petterson, Per

Nesten 70 år gammel  gjør Trond alvor av en gammel drøm. Sammen med hunden Lyra flytter han fra byen til «et lite hus  ved en innsjø langt øst i landet», et sted med små forhold. Hvor han selv må finne løsninger på de utfordringene han møter. Sakte tid går med til praktiske gjøremål og til turer med Lyra. Og til å tenke tilbake på livet. Til den siste sommeren sammen med faren, i 1948, da han var 15 år. Til opplevelser som har påvirket hele livet.

Nedenfor Tronds hus bor en annen eldre mann alene med sin hund. Også han fåmælt. De to mennene har, viser det seg, felles historie, nettopp fra sommeren 1948. Og gjennom deres stille møter vekkes nye minner. Ikke alle like lette å forholde seg til.

Per Petterson har begått en sterk roman uten de store ord og fakter. Og det er nettopp dette som gjør størst inntrykk på meg som leser.  En nær og personlig fortelling i et vart og samtidig nøytralt språk som lar leseren tenke egne tanker. Som åpner opp heller enn å gi stramme rammer. Som formidler stemning like mye mellom linjene som i romanens egentlige innhold. Og som gir rom for at egne minner fra ungdommen kan slippe fram.

Ut og stjæle hester er en bok som «alle må lese», og som derfor har blitt stående i bokhylla til jeg selv fikk lyst til å ta den fram, egen som jeg er… Men jeg er glad for at jeg ikke bare lot den bli stående.

Sidetall: 247
Forlag: Forlaget Oktober
ISBN: 82-495-0229-0
Utgivelsesår: 2004

Share on Facebook
Forrige artikkel:
John Burdett: Bangkok 8
Neste innlegg:
Colin Coterill: The Curse of the Pogo Stick
 

7 kommentarer

7 kommentarer på “Per Petterson: Ut og stjæle hester”

  1. Dipsolitteratenden 3. mai 2010 kl. 10:16 pm

    Akkurat dén holdningen forstår jeg. Nå for tiden har jeg det sånn med Knausgård. Jeg har ikkeno’ behov for å lese ham samtidig med «alle» andre.
    Er det bra nok, så vil det også være bra om fem år, tenker jeg.

  2. Ståleden 26. jun 2010 kl. 9:00 pm

    Hehe. Kjenner den der veldig godt. Men det må da være lov å være litt sær også 😉 Og så syns jeg å høre brodern si noe sånt som «litt sær???»

  3. Beateden 6. mai 2010 kl. 8:05 pm

    Hei 🙂 Er bare innom for å tipse deg om at jeg gir bort bøker. Stikk gjerne innom bloggen min hvis du ønsker å delta i trekningen.

    Apropos denne boka, så var ikke jeg så veldig begeistra. Men jeg vet jo at mange andre trykket denne til sitt bryst 🙂
    .-= Beate´s last blog ..En av disse flotte bøkene kan nå bli din! =-.

  4. Ståleden 26. jun 2010 kl. 8:59 pm

    Takk for tipset for lenge siden. Dagene gikk nok litt for fort unna til at jeg fikk benytta meg av tilbudet ditt. Men trivelig var det nå av deg å tenke på meg allikavæl 🙂

  5. Dipsolitteratenden 7. mai 2010 kl. 9:42 am

    Hei, Ståle!
    Jeg husker du fikk trykket en bok i sin tid, med bilder og innlegg fra bloggen. Du bestilte kanskje såpass mange at du har noen tilovers?
    I så fall, tenkte jeg å bestille en av deg. Men akkurat nå står det litt dårlig til med økonomien, så vi kan kanskje komme tilbake til det.
    Er litt nysgjerrig på det prosjektet siden jeg vurderer å få trykt min egen blogg-bok. Hva koster den?

  6. Ståleden 26. jun 2010 kl. 8:58 pm

    Heisann Dipso! Håper du fikk e-posten min med info for en stund siden. Og så håper jeg du har fått laget din egen bok 🙂

  7. Fjellcoachenden 15. feb 2012 kl. 8:34 pm

    Har fått et spesielt forhold til Per Petterson etter at jeg var «assistent» for datter som skrev særoppgave i litteratur på videregående. De fikk i oppgave å finne 3 bøker hvorav minst skulle være ikke-nordisk, og drøfte fellesnevnere og ulikheter. Hun valgte «Ut å stjæle hester», «Davitas harpe» av Chaim Potok og «Mengele Zoo» av Gert Nygårdshaug, og fellesnevneren var traumatiske opplevelser i oppveksten og mestring av disse i voksen alder. Det ble tydelig at bitterheten over å bli forlatt, ikke være viktig nok, preget hovedpersonen i «Ut å stjæle hester» hele livet, på tross av at han ellers hadde trygge rammer i livet sitt. Hovedpersonene i de to andre bøkene tok i mye større grad grep i sine egne liv, den ene riktignok som terrorist (Mino i Mengele Zoo), men det var en annen energi der.. Dette synes jeg er interessant, spesielt etter at jeg fant ut at Per Petterson og broren var sentrale i pårørendegruppen etter Scandinavian Star-ulykken, helt til de brøt ut av gruppen etter noen år for ikke å forbli i offerrollen…

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge