16. jun 2010

Ted Simon: Dreaming of Jupiter

Skrevet av kl. 2:09 pm i kategorien Simon, Ted

I 1974 satte ted Simon seg på sin Triumph-motorsykkel og reiste verden rundt, en reise få, om noen, hadde gjort før han. Opplevelsene fra denne fireårige reisen fant veien inn i reiseskildringen «Jupiter’s Travels. Mot slutten av 90-tallet, 69 år gammel, begynte han å sysle med tanken på å gjenta bedriften. Han ville gjerne finne ut om en 70-åring kunne gjennomføre en slik reise. Og han ville se hvordan verden hadde endret seg på det kvarte århundret som hadde gått.

Simon ønsket å følge samme rute som på sin første reise. Sør fra England via Paris til Italia, gjennom Sahara fra Tunisia til Egypt, og deretter lukt sør gjennom Sudan, Ethiopia, Kenya, Tanzania, Malawi, Mosambik, Swaziland til Cape Town i Sør-Afrika. Derfra måtte han ta fly over Atlanteren, ikke skip slik som sist, til Rio de Janeiro, en svipptur nordover til Fortaleza i Brasil før han returnerte sørover til Tiera del Fuego i Argentina. Derfra fulgte han mer eller mindrevestkysten av Sør-Amerika nordover gjennom Chile, Peru, Ecuador, Colombia, Panama, Costa Rica, Honduras, Guatemala og Mexico før han stoppet opp en stund i California.

Etter pausen i USA, flyr Ted SImon videre til New Zealand og Australia før han tråkler seg tilbake mot Europa gjennom Indonesia, Malaysia, Thailand, Nepal, India, Tyrkia og det mer «hjemlige» Øst-Europa. Totalt er han på to hjul i svingene og på all slags underlag i godt og vel to år, nesten halvparten av den tida han brukte på sin første rundreise.

Ted Simon skildrer en fascinerende tur jeg ikke i det hele tat kunne tenkt meg å ta selv. Hovedsaklig fordi jeg ikke har noe (godt) forhold til motorsykler. Og forholdet er ikke blitt bedre av å lese om alt det strabasiøse styret som  den motoriserte tohjulingen ga den aldrende herremannen. Men bortsett fra det…

Å se verden suse forbi, kjenne luften og luktene og å sanse livet som leves så ulikt som det han beskriver, det frister. Han har en ukuelig optimisme og et pågangsmot, og begge deler blir satt på prøve den lange reisen. Til tider i så stor grad at de svinner hen. Men de dukker opp igjen. Særlig når den etter hvert såpass gamle kroppen begynner å vise sine begrensninger.

Likevel er det ikke nedturene som lindrer i minnet etter ferdiglest bok, men heller mannens evne til å komme i kontakt med andre helt uavhengig av hvor han måtte befinne seg, samt hans betraktninger omkring utviklingen de siste 25 årene i de landene han reiser gjennom.

Og disse betraktningene er ikke alltid lystelig lesning, og gir rom for ettertanke. Han beskriver en verden hvor flora og fauna mange steder er totalt forandret eller utslettet. Hvor menneskeskapte klimafornadringer er langt mer synlige enn i vårt hjemland, hvor en kald vinter og vår er nok til å frata oss sjølgode troen på det forskning så klart viser. Han forteller om overbefolkning, om forverrede livsvilkår og forurensning. Men også om den velstandsutviklingen som har foregått i noen deler av verden. En forbedring av livsvilkårene som har skjedd raskt, men likevel så gradvis at menneskene tar dem som en selvfølge.

Han skriver også krasst om USAs krigføring i andre deler av verden, og særlig i etterslepet av flyene som fløy inn i New yorks skyskrapere i 2001 – og gjentar seg selv i sinne og frustrasjon over Tony Blairs ukritiske støtte til den såkalte krigen mot terror.

Det er altså en reiseskildring med noko attåt. Av og til velskrevet, av og til lettere uinteressant, mest fordi han farer med harelabb over land jeg gjerne skulle ha lest mer om. Også de gjendtakende motosykkelproblemene kjeder en fyr som ikke kunne bry seg mindre om slike tohjulinger. Men for de med et hjerte for slike kjøretøy, regner jeg med godlåt.

Jeg trives i Ted Simons selskap. En aldrende herre som avner å flire av sitte eget opphøyde ego og som følger egne drømmer. Jeg har allerede bestilt Jupiter’s Travels, for å si det slik…

Sidetall: 435
Forlag: Abacus
ISBN: 978-0-349-11960-1
Utgivelsesår: 2007

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Colin Coterill: The Curse of the Pogo Stick
Neste innlegg:
Jim Courtenay Grimwood: Pashazade – The First Arabesk
 

Ingen kommentarer

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge