27. okt 2010

Gregory David Roberts: Shantaram

Skrevet av kl. 8:28 pm i kategorien Roberts, Gregory David

En australsk bankrøver flykter fra en streng fengselsdom. Etter å ha levd i skjul i hjemlandet en tid, reiser han videre. Den planlagte korte stoppen i Indias Mumbai, på vei fra New Zealand til Tyskland, ender i et langvarig opphold. På det falske passet er navnet Lindsay Ford, men på grunn av vennskapet med en smilende inder, Prabaker, ender han opp med navnet Lin – eller Linbaba.

Fortellingen i Shantaram spenner over mange år og forteller om omskiftelige hendelser i Lins liv gjennom disse årene. Den første tiden i Mumbai blir han kjent med indere og innflyttede utlendinger som har gjort byen til sitt hjem av ulike grunner. Prabaker er en av hovedpersonene i Lins omgangskrets, mens forelskelsen i den sveitsisk-amerikanske skjønnheten Karla på mange måter gjør henne til det «utenlandske sentrum» i hans tilværelse.

Gjennom vennskapet med Prabaker lærer Lin Hindi, det lokale språket Marathi, indiske skikker og kultur. Han inviteres med hjem til landsbyen Prabaker kommer fra, Sunder, hvor han blir værende i et halvt år, og hvor Prabakers mor gir han navnet Shantaram, «Mann av Guds fred».

På vei tilbake fra Sunder til Mumbai blir Prabaker og Lin fraranet alle sine eiendeler, og Lin må flytte til slummen hvor Prabaker bor for å kunne få endene til å møtes. Her blir han den uoffisielle legen, og åpner en klinikk hvor slumbyens mange tusen innbyggere får gratis pleie. Slik knyttes Lins liv stadig nærmere hans naboer og medslumboere – og til en av Mumbais mafiaoverhoder, Abdel Khader Khan. Dette bekjentskapet åpner nye muligheter.

Gjennom et nytt opphold i fengsel, denne gangen et indisk, arbeidet for mafialederen og de stadig nye bekjentskapene og vennskapene, skaper Lin seg et nytt liv, langt fra hans opprinnelige hjemland.

Shantaram er, med sine 933 sider, en murstein av en bok. Men det føles ikke sånn – bortsett fra når jeg blar i den. Som leser blir jeg sugd inn i handlingen fra første side av, og den er vanskelig å i det hele tatt legge fra seg. Roberts’ språk er til tider ufattelig vakkert, og likevel effektivt. Innimellom kan hende det er et lite hakk for «blomstrete», men det gjør ingenting. Det passer den rike fortellingen og kulturen handlingen er lagt til.

Romanen kan med rette sies å være en skikkelig røverroman, actionfylt som den ofte er. Men den er så mye mer enn det. Malerisk vakre natur- og kulturskildringer, inngående beretninger om enkeltindivider og samfunn, og grundig gjennomtenkt livsfilosofi, gjør Shantaram til en bok jeg trollig vil ta fram flere ganger.

933 sider kan virke langt, men det er først og fremst før en kommer i gang med boka. Ikke alt i romanen er like bra, etter min smak, men de første drøyt 400 sidene er noe av det beste jeg har lest, og fortjener alle mulige prikker i et terningkast. De påfølgende drøyt hundre siden er de jeg likte minst, ikke fordi de var dårlige, men fordi de omhandlet så vonde opplevelser fortalt på en så god måte at jeg nesten kvidde meg for å bla videre. De siste 400 siden er gullgode, om enn ikke så gode som de første 400. Men når jeg vendte siste side, følte jeg en liten tristhet snike seg inn. Jeg måte forlate enfascinerende verden og fortelling.

Dette er en fabelaktig roman, og jeg kan ikke annet enn å anbefale på det varmeste. Kanskje aller mest på grunn av den medmenneskelighet som jeg opplever at Roberts «prediker».

Jeg leste den i engelsk tapning, men den finnes selvsagt også på norsk, og er gitt ut av Forlaget Press.

Sidetall: 933
Forlag: Abacus
ISBN: 978-0-349-11754-6
Utgivelsesår: 2005

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Alexandra Fuller: Don’t Let’s go to the Dogs tonight
Neste innlegg:
Velsmakende kirsebærpris
 

7 kommentarer

7 kommentarer på “Gregory David Roberts: Shantaram”

  1. Geirden 29. okt 2010 kl. 7:53 pm

    Da skal jeg gjøre alt jeg kan for å unngå å lese den 😉

  2. Ståleden 10. nov 2010 kl. 12:57 pm

    Brodern:
    Ja, du kan jo bare fortsette å lese sånne bøker som du etter hvert ikke syns er så gode. Så kan jeg lese de gode og kose meg med det 😉

    Janke:
    Nei, ikke alltid like troverdig, men det skal da ikke røverhistorier være. Eller?
    Herlig historie om den pirat-røverhistorie-boka 🙂 Et skikkelig puslespill av en bok, altså. Let og les!
    På Borneo. Sukk. Det høres i mitt sinn deilig eksotisk ut. Er sikkert mer enn bare eksotisk, men allikavæl da. Skulle gjerne reist i dine fotspor der. Har du skrevet noe fra turen. Hvis ikke, sitemmer jeg med brodern: Fortell mer om Borneo!

    Solgunn:
    Ja, 900 sider var aldeles ikke for mye. Jeg gleder meg også til filmen. Men etter å ha lest kommentaren din, fikk jeg aller mestlyst til å plukke fram «Balansekunst». Den står og venter på meg i bokhylla, skjønner du 🙂

  3. Jankeden 30. okt 2010 kl. 12:53 pm

    Jeg er enig med deg, dette er en fantastisk artig bok å lese. Ikke alltid like troverdig, særlig ikke den Afganistan-saken, men dog. Jeg koste meg skikkelig med denne.

    Jeg leste den på Borneo og traff en australsk leser. Hun hadde kjøpt boken i India, og det var tydelig en pirat-kopi. For sidene var ikke i riktig rekkefølge. Hun måtte hele tiden følge med sidetallene, etter side 73 kunne det plutselig være side 89 til 100, og hun måtte hoppe frem til etter side 100 – der var side 74. På en eller annen måte passet det riktig godt til boken og historien han skriver, syntes jeg. Vi lo godt av det, og jeg har tenkt på det flere ganger siden.
    Janke recently posted..Forenkling – Geir GulliksenMy Profile

  4. Geirden 4. nov 2010 kl. 7:31 pm

    Jeg leste den på Borneo

    ?

    Jeg tror ingen setninger gjør meg mer nysgjerrig enn akkurat denne. Har du fortalt mer om det andre steder? Joseph Conrad skrev fra Borneo, Gavin Young besøkte Borneo flere ganger, Somerset Maugham ha skrevet om Borneo. Hva jeg leste på Borneo husker jeg ikke, men tror det var Bangkok 8 av John Burdett. Men altså, fortell mer om Borneo.
    Geir recently posted..Embrace joyMy Profile

  5. solgunnden 6. nov 2010 kl. 1:45 am

    Jeg leste den hjemme i stua, i Alta, men det gjorde altså ingenting! Boka er fantastisk, og fordi jeg har lest Balansekunst av Rohinton Mistry noen ganger så kjente jeg meg faktisk igjen i Mombai. Og boka er så spennende, litt over 900 sider var egentlig helt passende. Venter fremdeles på filmen!

  6. Jankeden 15. nov 2010 kl. 7:09 pm

    Jeg har skrevet litt om Borneo på bloggen min. For et sted! For noen mennesker! For en natur! For en klode vi lever på! Borneo var ute av verden vakkert. Stor opplevelse!!
    Janke recently posted..BloggawardMy Profile

  7. Ståleden 21. nov 2010 kl. 1:05 pm

    Jeg tror at jeg skal reise i dine fotspor en gang. Og forhåpentligvis ikke om så veldig lenge 🙂

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge