18. des 2010

Paul Auster: Invisible

Skrevet av kl. 9:49 am i kategorien Auster, Paul

«Den beste boken Auster noen gang har skrevet.
– New York Times
«Et godstog av en historie
– Financial Times
«En gnistrene thriller
– Sunday Telegraph
«En av årets beste bøker.
– Dama på Norli i Trondheim

Det er våren 1967. En ung litteraturstudent på Columbia i New York opplever det alle tjueårige litteraturstudenter drømmer om: Ved en tilfeldighet treffer han et intellektuelt og sjarmerende ungt par som er ti – femten år eldre enn ham, en fransk professor og hans attråverdige men fåmælte partner. De kommer i prat , og et par dager senere inviteres studenten på middag i parets elegante leilighet på Manhattan. Før middagen har studenten drømt om sitt eget litterære tidsskrift, etter middagen drømmer han i tillegg om fru professor. Studenten Adam Walker, får begge. Professoren sier seg interessert i å finansiere tidsskriftet, og kvinnen sier seg i ekstrem grad interessert i studentens edlere deler. Penger kommer inn på konto, professoren reiser på en kort tur til Paris, og kvinnen kommer inn på studentens soverom – eller omvendt.

Og så kan vi lure: Hvorfor vil professoren finansiere tidskriftet? Hvorfor hopper kvinnen i studentsengehalmen? Vet herr og fru professor om hverandres aktiviteter?

Vel tilbake fra Paris går professor Humlesnurr og Harry Potter på byen – for å snakke om skjønne Amalies sidesprang? For å planlegge tidsskriftets utvikling? Det sier jeg ingen ting om, men i en sidegate blir de to angrepet av en ung gutt med pistol. I neste omgang ligger ransmannen døende på bakken, offer for et kvalifisert knivstikk fra professor Humlesnurr. Harry Potter løper for å ringe politiet (ja, det var en tid uten mobiltelefoner), og når han kommer tilbake er både professoren og offeret borte. Dagen etter leser Harry Potter at en ung svart gutt er funnet død i Central Park, årsaken er flerfoldige knivstikk. Professor Humlesnurr stikker av tilbake til Paris, Harry Potter melder fra til politiet om hva som har skjedd, men men det hele løper ut i sanden. Første del av boken er over.

Scene 2: Vi er muligens i 2009.Det viser seg at første del er innledning på en fortelling som den anerkjente forfatteren X har fått tilsendt av en tidligere medstudent som han ikke har hatt kontakt med på førti år. Medstudenten, den samme Harry Potter, ligger for døden og vil skrive ned den sanne historien om hva som skjedde våren, sommeren og høsten 1967. Del 1 har fått overskriften «Vår». De to blir enige om å møtes, og at Harry Potter skal sende del to av manuskriptet i posten før de møtes til en middag i San Fransisco hvor Harry P nå lever ut de siste dager av sitt liv. Denne gangen er det langt mer personlig, og handler om Harry Potter og hans søster Hermine Granger og en sannhet som verden ikke tåler å høre, og som Harry har holdt lokk på siden tingene som beskrives gikk for seg i en leilighet i New York en het sommer i 1967.

Dette er alt jeg vil si om innholdet, annet enn at fortellingen tar en ny dreining og skifter både landskap, perspektiv og stemmer flere ganger , for så å ebbe ut på et steinbrudd på Quillia i Karibien, en øystat vi har hørt om verken før eller siden. På slutten av boken sier en av bokens mange fortellestemmer:

Hva er det jeg gjør her?

Det lurer jeg også på. Om da ikke boken handler om galskap, de sår livet påfører oss og om valg og feilvalg. Bokens tittel på engelsk er «Invisible». Det som er usynlig i denne boken, er den gode avslutningen. Etter en mer enn lovende åpning forsvinner denne boken inn i ingenting. Jeg siterte fire forskjellige ekspertuttalelser til å begynne med. Men jeg føler meg litt i villrede. Er det jeg som er dum og ikke er i stand til å se kvalitet rett foran øynene på meg selv, eller skyldes godordene anmeldernes behov for å ha vært til stede da «den beste» ble skrevet. Slik jeg ser det fortjener boken i motsetning til det alle andre sier ikke plass på listen over årets beste bøker. Hvis den gjør det, er leseåret 2010 et sørgelig middelmådig bokår. For meg virker nemlig Invisible som en bok skrevet av en forfatter som har skrevet seg tom.

Sidetall: 308
Forlag: Faber & Faber
ISBN: 978-0-571-24951-0
Utgivelsesår: 2010

Et Granta-intervju med Paul Auster om Invisible finner du her.

Jeg anbefaler dere heller å lese en annen av Paul Austers bøker: The Invention of Solitude. Om en sønns forhold til sin sære far. Sterk, oversett og viktig litteratur.

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Driss Ben Hamed Charhadi: A Life Full of Holes
Neste innlegg:
Tania Michelet: Afrika er ikke for alle
 

6 kommentarer

6 kommentarer på “Paul Auster: Invisible”

  1. Ståleden 18. des 2010 kl. 11:04 am

    Hehe. Herlig omtale 🙂
    Har ikke lest noe av Auster før, og det skal jeg fortsette med inntil videre.
    Forøvrig lurer jeg på om kanskje J.K. Rowling kan ha rettmessig grunnlag for å gå til sak mot Auster… 😀

  2. solgunnden 18. des 2010 kl. 11:33 am

    Koser meg stort mens jeg leste anmeldelsen din. Det ligger ingen Auster i ventebunken min, og noen køsniking blir det ikke!
    solgunn recently posted..Belinda Starling – Bokbindersken – Cappelen Damm- 463 siderMy Profile

  3. Geirden 18. des 2010 kl. 4:28 pm

    På tross av den relativt ubarmhjertige behandlingen av denne boken, så er Auster en forfatter jeg har tro på. Det skyldes The Invention of Solitute som er en av de mest rørende (for ikke å så rørete) bøkene jeg noen gang har lest. Det skyldes både tematikken – et oppgjør med en far – og estetikken, et språk så sobert at selv Captain Haddock hadde blitt edru.
    Forøvrig er jeg med Invisible ferdig med bokkøen, har lest ferdig alle bøker jeg har begynt på og ikke blitt ferdig med, og kan begynne med blanke ark og uåpnede bøker. Det er en ganske deilig følelse skal jeg si dere.

  4. StineMaden 20. des 2010 kl. 11:55 am

    Hei Geir!

    Kjempeartig hvis dere lar dere inspirere til å skrive litt om utvelgelssprosessen 🙂

    God jul! 🙂

  5. Jankeden 20. des 2010 kl. 5:37 pm

    Jeg er så enig, så enig. Dette er den svakeste noen sinne fra en ellers fantastisk forfatter!!
    Janke recently posted..JulelektyreMy Profile

  6. Geirden 25. des 2010 kl. 6:04 pm

    StineMa: Jeg tror det kommer en liten broderlig samtale om temaet bokutvelgelse, så forhåpentligvis har du noe å glede deg til.

    Janke: Deg merkelige er at hadde det vært en annen forfatter, så hadde jeg syns det var bedre. Jeg leste jo tross alt boken i to raske lesinger, så noe drev meg framover. Det var bare denne underliggende misnøyen sett i forhold til forventningene mine som forsterket opplevelsen av at Auster kan bedre.
    En annen sak: Jeg så på bloggen din at dere diskuterte hva som lå i tittelen. Jeg syns svaret er ganske enkelt: Det handler om de skulte historiene, de fortellingene om hverandres liv som vi ikke kjenner til – samtidig som det er en grunn til at vi legger lokk på de.

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge