30. des 2010

Michael Chabon: Maps & Legends – Reading and writing along the Borderlands

Skrevet av kl. 11:27 am i kategorien - Egne skriverier,Chabon, Michael

Jeg liker essaysamlinger. Jeg spesielt godt essaysamlinger som er personlige, uhøytidelige, og som handler om enten/eller eller både/og om eget, andres eller eget og andres forfatterskap, eller/og om reiser, men aller helst om forfatterskap og reiser. Med en tittel som Maps & Legends: Reading and writing along the Borderlands, måtte jeg bare lese nevnte bok. Som sagt: Jeg lier essaysamlinger. Denne boken elsker jeg.

Jeg så den ved en tilfeldighet i bokhylla på Norli i Stavanger. Med et lekkert omslag (jeg har oppdaget at en boks omslag har en god del å si for leseopplevelsen – i hvertfall de viktige femti første sidene) med hull i slik at hovedtittelen kommer fram på et grått ark i en sirkel på siden bak forsiden (schtiiiiliig), et omslag som oser eleganse, men som samtidig er en alvorlig utfordring for meg som bare må legge kontaktpapir rundt mine paperbacks (jeg leser konsekvent (nesten) paperbacks: Skal jeg klippe hull i omslagshullet, eller skal jeg trekke kontaktpapir over hullet?  Jeg landet på den siste løsningen. Hvem har sagt at bøker ikke er visuelt estetiske opplevelser? Nemlig!
Jeg tok et Evernote-bilde av bokomslaget, førte den opp i wishlista mi på LibraryThing og var stadig innom Norli for se om boken fremdeles var der. Jeg har lært at man skal ikke kjøpe alt man har lyst på, men til slutt tok lysten overhånd, og boka for rett inn på toppen av skal lese-lista mi. Og hvordan var så leseopplevelsen?

Vel, Michael Chabon er en strålende forfatter. Men før den sjebnesvangre dagen på Norli var han kun et navn langt bak i erindringen, sikkert observert og tolket som en av disse litt sære amerikanske forfatterne som skriver om ting som er litt for sære til at selv jeg skal like det. Jeg visste ikke at han hadde vunnet Pulitzer-prisen, eller hørt om noen av bøkene hans: Verken Wonderboys, The AmazingAdventures of Kavalier & Clay eller Gentlemen of the Road var titler jeg hadde hørt om før.

Når forfattere gir ut essaysamlinger,er det som regel samlinger av artikler og foredrag de har skrevet eller holdt tidligere. Ingen publiseringsoversikt følger med boken,men jeg blir ikke overrasket om dette er tilfelle også for Maps & Legends. Men det gjør ingen ting. Samlingen består av 16 essays med bokomtaler av andre bøker (The Road er den mest kjente, men også Conan Doyle får behørig omtale), beskrivelser av prosesser rundt skrivingen av egne bøker, dykk inn i egen historie og familiens historie, jakten på røtter i de jiddiske landskap i Europa og i Israel og  en stor kjærlighet til den utdøende kunsten tegneserier for voksne med helter som Will Eisner som tema, eller Science Fiction, alt sammen sjangre og litteratur i grenselandet mellom det akseptable og det sære. Det er i dette grenselandet Chabon har vokst opp og utviklet seg som forfatter og menneske. Fantasien løper løpsk, likevel er dette dokumentarstoff.  Men Chabon liker å bevege seg i grenselandet mellom fakta og fiksjon. Jeg tror alt han skriver, er faktisk helt overbevist. Men så avslutter han hele boken med et foredrag han visstnok skal ha reist USA rundt med: Golems I have know, hvor han skriver om de to møtene han har hatt med golems, leirskapninger skapt av jiddiske rabbier i Østeuropa som får et eget liv á la Frankenstein men som etterhvert blir så selvstendige at de blir en trussel for sine skapere. Disse observasjonene fremstilles som fakta, som alt det andre som blir beskrevet i essayet. På foredragsturneen kommer folk bort til ham og forteller om lignende obseravsjoner av fakta, men som Chabon avslører i et postskript er rent og skjært vrøvl. Fantasi og virkelighet overlapper hverandre, og man vet ikke alltid hva som er hva, spesielt ikke hos forfattere.

Maps & Legends er en overskuddsbok, en lek med ord, sjangre og historie. Chabon  ha hatt det gøy da han samlet disse tekstene. Han må ha hatt det enda morsommere ved tanke på at lesere som meg på slutten av boken skulle bla gjennom den på nytt og spørre seg selv. Er dette bare dikt og fanteri? Se det vet jeg ikke, og jeg vet heller ikke hvor mye av det som er skrevet faktisk er reelt. Men det jeg vet, er at jeg har ført opp et par av romanene til Chabon på leselista. Bedre anbefalelse går det vel ikke an å gi?

Sidetall: 210 (+ etterord 17 sider)
Forlag: Harper Perennial
ISBN: 978-0-06-165092-5
Utgivelsesår: 2008

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Hva skal jeg lese nå?
Neste innlegg:
Isaac Asimov: Pebble In the Sky
 

Ingen kommentarer

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge