26. jan 2011
Uke 4: Sitatet – The Titian Committee
I dag begynner en ny «serie» her på Skrift. Etter inspirasjon fra Labben på Migrating Coconuts gjengis et sitat fra ukas lesing. Og så får vi håpe at det er noe vel verd å sitere fra hver uke, da…
«Van Heteren, as his name suggested, was Dutch. She had prepared herself for a nwrvy little man who could twitch and fidget in six languages simultaneosly. The impression, half-formed though it was, was about as inaccurate as it was possible to imagine.
He was enormous. Not fat, just enormous. About the same size as the isle of Elba, give or take an acre. Lots of hair which stuck out as though he had recently been electrocuted and a beard that was trimmed every three days with a hedge cutter. A crippling handshake, a wide, pockmarked face which was quite remarably ugly, although oddly friendly at the same time. An open technicoloured shirt that was in striking contrast to the dullnes of his eues, the muted way he greeted her and the distracted way he talked.»
Fra The Titian Committee av Iain Pears
Share on Facebook
Året er 1943. Krigen herjer Europa. Maximillian (Max til vanlig) Carvers far, urmaker og altmuligmann, bestemmer seg for å flytte familien på fem fra krigen og storbyen til et fredelig landsens trehus utenfor en liten bygd ved havet. Men så snart familien stiger av toget begynner det å skje mystiske ting rundt dem.
Joseph Shwartz, en tilfreds pensjonist, rusler en dag i 1949 nedover en gate i Chicago. I løpet av det øyeblikket det tar han å fullføre et påbegynt skritt, forandrer hele hans tilværelse seg. Han befinner seg plutselig ikke lenger i Chicago i år 1949 e.Kr, men et eller annet sted ute på landsbygda i år 827 av den galaktiske æra Alt på grunn av et bittelite ubetydelig uhell ved Chicagos kjernefysiske forskningsinstitutt.