Arkiv for februar, 2011

26. feb 2011

Uke 8: Sitatet – Istanbul, Memories and the City

Skrevet av i kategorien Pamuk, Orhan

Om få uker skal jeg for første gang vandre gater, smug og basarer i verdens eneste interkontinentale by. Jeg har drømt om å besøke Istanbul siden jeg første gang hørte om Miklagard og Konstantinopel. Som en slags forberedelse til turen har jeg begynt å kose meg med en bok skrevet av en av byens store sønner, nobelprosvinneren Orhan Pamuk. Han skriver om minner fra barndommen, om sporene hjembyen har satt og om den spennende historien til byen som skrever over Bosporosstredet med en fot i Europa og en i Asia.

Sitatet denne uka er hentet fra første kapittel, hvor Pamuk skriver om hvordan Istanbul har definert han som person og som forfatter:

«Here we come to the heart of the matter. I’ve never left Istanbul, never left the houses, streets, and neighborhoods of my childhood. Although I’ve lived in different districts from time to time, fifty years on I find myself back in Pamuk Apartments, where my first photographs were taken and where my mother first held me in her arms to show me the world. I know this persistence ows something to my imaginary friend, the other Orhan, and to the solace I took from the bond between us. But we live in an age defined by mass migration and creative imigrants, so I am sometimes hard-pressed to explain why I’ve stayed, not only in the same place but in the same building. My mother’s sorrowful voice comes back to me: «Why don’t you go outside for a while? Why don’t you try a change of scene, do some traveling…?«

Conrad, Nabokov, Naipaul – these are writers known for having managed to migrate between  languages, cultures, countries, continents, even civilizations. Their imaginations were fed by exile, a nourishment drawn not through roots but through rootlessness. My imagination, however, requires that I stay in the same city, on the same street, in the same house, gazing at the same view. Istanbul’s fate is my fate. I am attached to this city because it has made me who I am.«

Share on Facebook

2 kommentarer

20. feb 2011

Uke 7: Sitatet – Jeg har sett verden begynne

Skrevet av i kategorien Jensen, Carsten,Sitatet

De fleste av mine reiser rundt omkring gjøres i selskap kun med meg selv. På det viset oppleves en del ting mye sterkere – og av og til føles savnet av å dele opplevelser med andre sterkt. Carsten Jensen reiste på 90-tallet kloden rundt på egenhånd. Resultatet av reisen ble bøkene «Jeg har sett verden begynne» og Jeg har hørt et stjerneskudd», to utrolig deilige reiseskildringer som jeg hadde stor glede av å lese for en del år siden. I den første av disse, som tar han fra Danmark til Hong Kong via Russland, Kina, Kambodsja og Vietnam, reflekterer han en kveld nettopp over det å reise alene:

«Mens jeg spaserte av sted i mørket, kunne jeg ikke la være å sammenligne en reise som man foretar alene og langt hjemmefra med en slik spasertur i en mørklagt by. I begge tilfelle er det ingen som kan se en. I denne forstand det å reise det samme som å reise i mørke. Man er ikke på oppdagelsesreise i seg selv. Snarere er man på oppdagelsesreise i en tilstand som fremkalles av de andres fravær. Det er den manglende sosiale kontrollens farlige frihet man opplever, akkurat som de plyndrende menneskemassene i et New York som er rammet av black-out, en opplevelse man senere kanskje vil beskrive med setninger som»Jeg vet ikke hva som gikk av meg» eller «Jeg var ikke meg selv» eller «Det var som om jeg var en annen«. I mrket er alle katter grå, og det samme gjelder mennesker på reise. Uansett om de søker etter den eller ikke, finnerd e til slutt en indre grå katt, noe anonymt og foruroligende fremmed, og likevel kjent som i erindringer en annen har fortalt, et øyeblikks åpenbaring av mørkets muligheter, dette indre skriket etter hensynsløst å være til.«

Share on Facebook

2 kommentarer

10. feb 2011

Uke 6: Sitatet – The Great Railway Bazaar

Skrevet av i kategorien Sitatet,Theroux, Paul

En av de reiseskildringene jeg har satt størst pris på er Paul Theroux sin «The Great Railway Bazaar», hvor han oppfyller en barndomsdrøm med 30 av verdens mest spektakulære togreiser. Ukens sitat er fra reisen med Teheran-ekspressen, hvor han bl.a. traff Sadik, en mann med mange historier å fortelle og en solid dose selvironi.

«He enjoyed telling stories against himself. The best one concerned a blonde he had picked up in an Istanbul bar. It was midnight, he was drunk and feeling lecherous. He took the blonde home and made love to her twice, then slept for a few hours, woke up and made love to her again. Late the next day as he was crawling out of bed he noticed the blonde needed a shave and then he saw the wig and the man’s enormous penis. «Only Sadik,» my friends say, «only Sadik can make love to a man three times and think it is a woman!» But I was very drunk.

Share on Facebook

Ingen kommentarer

6. feb 2011

Uke 5: Sitatet – The Hippopotamus

Skrevet av i kategorien Fry, Stephen,Sitatet

Ukens sitat er hentet fra Stephen Fry sin hysterisk morsomme roman «The Hippopotamus», og er en avdanket poets beklagelse over sin kunstarts forbannelse i det å ikke ha andre redskap tilgjengelig enn hvermannsens språk:

«Oh, yes, the poor poet: pity the poor bloody poet. The poet has no reserved materials, no unique modes. He has nothing but words, the same tools that the whole cursed world uses to ask the way to the nearest lavatory, or with which they patter out excuses for the clumsy betrayals and shiftless evasions of their ordinary lives; the poet has nothing but the same, self-same, words that daily in a million shapes and phrases curse, pray, abuse, flatter and mislead. The poor bloody poet can no longer say ‘ope’ for ‘open’ or ‘swain’ for ‘youth’, he is expected to construct new poems out of the plastic and Styrofoam garbage that litters the twentieth-century linguistic floor, to make fresh art from the used verbal condoms of social intercourse. Is it any wonder that, from time to time, we take refuge in ‘gellies’ and ‘ataractic’ and ‘watchet’? Innocent words, virgin words, words uncontaminated and unviolated, the very mastery of which announces us to possess a relationship with language akin to that of the sculptor with his marble or the composer with his staves. Not that anyone is ever impressed, of course. They only moan about the’impenetrability’ or congratulate themselves for being hep to the ellipsis, opacity and allusion that they believe deepens and enriches the work. It’s a bastard profession, believe me.

Share on Facebook

4 kommentarer

1. feb 2011

Wilfred Thesiger: The Marsh Arabs

Skrevet av i kategorien Thesiger, Wilfred

I perioden 1951 til 1958 besøkte eventyreren Wilfred Thesiger det som den gang var enorme sumpområder i det sørlige Irak. Her ble han kjent, og etter hvert venner, med menn fra mange av de ulike folkegruppene som gikk under betegnelsen «sumparabere». Disse folkegruppenes liv var styrt av og basert på de ressursene som sumpvannet og naturen rundt kunne gi.

Les videre »

Share on Facebook

Ingen kommentarer