16. nov 2011

Rohinton Mistry: A Fine Balance

Skrevet av kl. 8:56 pm i kategorien Mistry, Rohinton

A Fine Balance er historien om fire veldig ulike liv som på besynderlig vis filtres i sammen i løpet av en av Indias interne kriser. Legedatteren Dina, kvinnen som av ren nød og et ønske om å stå på egne bein hyrer syerne Omprakash (forkortet til Om) og hans onkel Ishvar, og som leier ut et av sin leilighets få rom til studenten Maneck.

Bare Dina er opprinnelig fra Mumbai, enke og søster av en besserwisser av en bror som forsøker å styre livet hennes. Hun forsøker å klare seg uten brorens hjelp, og det er her Om, Ishvar og Maneck kommer inn i hennes og hverandres liv. Om og Ishvar er noe så uvanlig som skreddere fra en kaste som tradisjonelt arbeider med bearbeiding av hud, og med det er det vi i Norge kaller «kasteløs», mens et mer beskrivende begrep er det engelske «untouchable». De har reist fra landsbyen de er oppvokst i for å søke jobb i Mombai etter at skredderbedriften til deres muslimske læremester gikk konkurs. Maneck kommer fra en fjellby langt unna Mombai. Hans far er handelsmann, og sønnen blir sendt til Mombai for å skaffe seg utdannelse.

Livets vev spinner i løpet av et drøyt år en tråd som knytter disse fire menneskene sammen på godt og vondt. Det er en fortelling om elendighet i mange lag, men med små glimt av lys mellom de mange knusende katastrofene. En av de fire hovedpersonene uttaler at alt i livet må ende i sorg og smerte. Og nettopp dette synes på mange vis å være romanens innhold. For det er, med mange glimtvise unntak, en rød tråd av lidelse som holder boka sammen.

Men er det en god bok? Og er den verd den tiden det tar å lese de drøyt 600 sidene? Jeg kan bare svare for meg selv. Og for meg er svaret nei. Til tross for at den er nominert til Bookerprisen og hyllet som et mesterverk, opplever jeg at dette er en roman som det var slitsomt å lese. Ikke bare på grunn av all elendigheten, men også fordi det var uendelig lite framdrift i handlingen. Hundrevis av sider uten noe som ga et driv til å bla over til neste side. Selv om språket til tider er fantastisk og det som skildres ryster eller rører dypt, blir det dessverre monoton lesing. Hvordan kan jeg si det om en roman som er så lang og inneholder så mye, lurer du kanskje på? Vel, uendelige nye prøvelser og katastrofer gjentar seg selv nesten til det kjedsommelige. Og akkurat den følelsen bør være langt borte i møte med den slags hendelser som skildres.

Jeg mener at dette kunne vært en fantastisk bok hvis forfatteren og redaktørene hadde klart å skrelle den ned til en tredel. Ved å stramme opp handlingen og språket betydelig, ville dette vært en roman jeg hadde kommet tilbake til gang på gang. Men 614 sider blir rett og slett aaaalt for langt. Ufattelig mye for langt. Brodern pleier å si at det er for lett å skrive langt etter at PCen overtok for skrivemaskinen eller penna. Og med A Fine Balance er jeg uvanlig enig med han. Dessverre…

Sidetall:416
Forlag: Faber and Faber
ISBN:0-571-23058-X
Utgivelsesår: 2006

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Muriel Spark: Symposium
Neste innlegg:
Thorvald Steen: Historier om Istanbul
 

9 kommentarer

9 kommentarer på “Rohinton Mistry: A Fine Balance”

  1. solgunnden 17. nov 2011 kl. 12:17 am

    Jeg er så uenig! Har lest boka noen ganger nå, og syns den er like god hver gang. Den er akkurat passe lang og det er ikke en eneste del som er monoton. Nemlig! Og mitt eksemplar fikk seg 30 dager i Madras i sommer, og hun som lånte boka med seg syntes at boka var god blant annet fordi den er så virkelighetstro.
    solgunn recently posted..Litterær lunsjMy Profile

  2. Ståleden 17. nov 2011 kl. 11:21 am

    Farsken altså! Nå har jeg forsøkt å svare på kommentaren din tre ganger, Solgunn, men det er krøll på linja mi! Prøver igjen…
    Tusen takk for flott og kritisk kommentar! Det liker jeg 🙂 Meningsbryting er et av målene med denne bloggen.
    Syns det er heidundrande flott at du er uenig med meg. Men jegh holder nok fast på mine synspunkter. Har sjelden slitt så mye for å komme gjennom en bok som det jeg gjorde med denne. Men jeg hadde bestemt meg for å lese den ferdig – selv om det holdt hardt en del ganger. Jeg er ikke uenig i at dette oppleves som en virkelighetstro roman, for det er en av dens styrker. Men jeg syns det er alt for lite som gir framdrift. Jeg stanger huet i en vegg av ord. Flotte ord, ja vel, men likevel for mange. Nesten som juristen Dina Aunty møter i parken ved Tinghuset 🙂 Det jeg liker aller best med boka er starten, hvor Mistry på nesten magisk vis vever de fire livshistoriene sammen. Men etter det syns jeg altså at ting begynner å gå trått. Og i mitt hode slutter det aldri helt med det, dessverre. Med glimtvise unntak, opplever jeg at fortellingen sakte maler seg videre gjennom all elendigheten. Og det hadde vært helt greit, ja mye mer enn greit, hvis forfatteren og redaktørene hadde maktet å begrense omfanget. Men det er min mening – og glad er jeg for at du opplever boka helt annerledes 🙂
    Madras… Mmmm! Det drømmer jeg om. Kanskje om noen år går turen dit… 🙂

  3. solgunnden 17. nov 2011 kl. 10:14 pm

    Joda fint med litt uenighet 🙂 Jeg vil også til Madras og Dehli og Mombay og ja du skjønner 🙂
    solgunn recently posted..Litterær lunsjMy Profile

  4. Ståleden 17. nov 2011 kl. 10:27 pm

    🙂 Lette en stund etter «Liker» her, før jeg kom på at dette ikke er fjasbokji. Men jeg liker nå kommentaren din allikavæl 🙂

  5. Fjellcoachenden 28. nov 2011 kl. 6:59 pm

    Takk for inspirerende lesning. Har hatt Balansekunst liggende framme i et halvt år nå uten å komme i gang, delvis fordi jeg har lovet å lese den (det i seg selv er ikke alltid en motivasjonsfaktor) og delvis fordi jeg har ant at det kunne bli slik Ståle beskriver, samtidig som jeg håper at hvis jeg kommer i gang, får jeg en Solgunn-opplevelse.. Kanskje jeg bør finne det ut snart?

  6. Ståleden 5. des 2011 kl. 8:25 pm

    Jeg håper du tar den fram – og at du får en Solgunn-opplevelse, ikke en Ståle-opplevelse av den 🙂 Det er ikke en dårlig bok,. Så absolutt ikke. Bare så alt for lang for meg i forhold til innholdet. Hadde den vært 3-400 sider kortere, hadde den havna blant mine topp 20 leseopplevelser. Ta den fram en gang du har god tid til å lese rolig. Kanskje du kan bidra til å gjøre meg til skamme 😀

  7. solgunnden 8. des 2011 kl. 10:06 pm

    Fjellcoachen, jeg håper du får en Solgunn-opplevelse 🙂 og så håper jeg uansett du forteller om din Balansekunstopplevelse!
    solgunn recently posted..Rawdna Carita Eira : Løp Svartøre løp : Gyldendal, 172 siderMy Profile

  8. Geirden 8. jan 2012 kl. 9:02 pm

    Og denne boka fikk jeg i gave av deg? Hvorfor vil du meg så ondt? Får stole på Solgunn sin vurdering heller;)

  9. solgunnden 6. apr 2012 kl. 11:46 pm

    Og jeg har bestilt meg en tur til India – johohhohodh!!!Og lurer på om Geir har fått lest Balansekunst?
    solgunn recently posted..Mark Haddon : Kabang, 199 siderMy Profile

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge