Arkiv for april, 2012

24. apr 2012

Verdens bokdag-meme: 15 uovervinnelige bøker

Skrevet av i kategorien - Egne skriverier

A Bend in the River - en av femten uovervinnelige

Stines notater minner meg på at det er verdens bokdag i dag, og inviterer til følgende meme, som jeg ikke klarer dy meg for å delta på.  Vi pleier ikke bidra med så mye annet enn bokanmeldelser her på Skrift, men akkurat denne utfordringen klarte jeg ikke si nei til:

«Skriv ned 15 bøker du har lest og som du alltid vil huske. Bruk kun 15 minutter! Send deretter utfordringen videre til dine bloggvenner.»

1. Cormac McCarthy - The Road
2. V. S. Naipaul - A Bend in the River
3. V. S. Vassanji - The In-Between World of Vikram Lall
4. Joan Didion - The Year of Magical Thinking
5. William Boyd - The New Confessions
6 og 7. Paul Theroux – My Secret History/My Other Life: A Novel
8. Graham Greene - Burnt Out Case
9. Bruce Chatwin - What am I doing Here?
10. Peter Mathiessen - African Silences
11. Gavin Young - Slow Boats to China
12. Josepn Conrad - Almayer’s Folly: A Story of an Eastern River (Modern Classics)
13. André Brink - Imaginings of Sand
14. Edward Gargan - The River’s Tale: A Year on the Mekong
15. Gil Courtemanche –   A Sunday at the pool in Kigali

Finner du ikke noe leseverdig på denne listen foreslår jeg at du begynner med strikking i stedet. Og med det sier jeg som Stine:

…da oppfordrer jeg andre interesserte til å dele 15 av sine minneverdige leseropplevelser, og legg gjerne igjen en lenke til ditt innlegg under kommentarer!

 

Share on Facebook

4 kommentarer

9. apr 2012

David Vann – Legends of a Suicide

Skrevet av i kategorien Vann David

Jeg kom over denne boken helt tilfeldig. Den sto helt alene i bokhylla på Norli i Stavanger. Jeg hadde aldri hørt om forfatteren før, aldri vært borti tittelen, omslaget som jeg ofte lgger merke til på mine bokvandringer i tomme norske bokhyller var helt nytt for meg.  Ingen andre Vann-bøker, ikke flere kopier, bare helt alene for seg selv unselig og umerkelig. Noe ved tittelen gjorde meg nysgjerrig, og følgende beskrivelse på baksiden av boka sementerte inntrykket:

Roy is still young when his father, a failed dentist and hapless fisherman, puts a .44 magnum to his head and kills himself on the deck of his beloved boat.

Jeg lot boka stå igjen ensom og forlatt, men vel hjemme måtte klarte jeg ikke å fortrenge boken fra minnet, og et par dager senere skjedde det uungåelige. Kanskje syntes jeg synd på boken, kanskje var det noe i omtalen bak på boka som gjorde det, kanskje det var tematikken som bar løfter om trist sårhet hos det postmoderne, vellykkede mennesket i øvre middelklasse med yacht i Hillevåg og hytte i Sirdal – livets tomhet hos de som fyller det med mammon og karriere uten innhold. Boken fikk et liv i min egen bokhylle.

Og nå har jeg lest historien om Roy og hans forhold til faren, den mislykkede tannlegen og fiskeren Jim. Ikke bare mislykket som tannlege eller fisker, men som far, som ektemann, som innovatør, jeger, overvintrer og hva vet jeg. 40 år gammel tar Jim livet sitt. Dette gjør et uutslettelig inntrykk på Roy, som tretten år gammel har flyttet sammen med moren og søsteren til California og overlatt Jim til seg selv og sine traumer i Alaska. Legends of a Suicide er seks forskjellige vinklinger på selvmordet og på Roys relasjon til faren. At en far tar livet sitt påvirker en tenåring på mange måter. Hver måte fortjener sin egen vinkling, og det er dette Legends gir oss.

Ble du klokere nå? Ikke det nei. Jeg har likevel noen betraktninger om boken som kan gjøre den interessant.

For det første: Dette er ikke en roman. Det er heller ikke en novellesamling. Desverre gjør ikke omslaget eller innledningen noen signaler om hva slags tekst det er. Derfor ble jeg ganske forvirret av perspektivskiftene til å begynne med. Selvmordet skjer ikke likt hver gang. Det ene øyeblikket er vi i Alaska, det neste i California. Så ser vi historien fra Roys vinkel, deretter fra faren, før vi møter Roy igjen 17 år eldre idet han vender tilbake til åstedet for ulykksaligheten.

For det andre: Noen av fortellingen er korte, mens selve hovedfortellingen utgjør to tredjeleder av boken og forteller en helt annen historie enn de fem andre. Her er temaet forholdet mellom faren og sønnen, om hvordan et voksent menneske kan bli så opptatt av seg selv at sønnen forsvinner i den voksnes traumer. Denne delen av boken får meg ofte til å tenke på Cormack McCarthys The Road, både stilistisk og innholdsmessig. Det er far og sønn alene mot naturen og tilværelsen i et språk så nakent og rått at det gjør nesten like vondt å lese som det The Road var. Det er den nakne livets råskap som uten å male ut viser livets brutalitet nesten så vemmelig at jeg enkelte steder setter kaffen i halsen. Som man vet, det er ganske vanskelig å få til.

For det tredje: Boken får meg ofte til å tenke på Norge. Stemningen, skogen (den ekle granskogen), fjordene, mørket og stemningen, henvisningen til norske fiskere i teksten, gir meg assosiasjoner til norske forfatterskap, kanskje det er derfor boken har slått an blant norske lesere?

Den enkle og sterke måten å fortelle på sammen med tematikken som er ubehagelig levende gjør boken til en av få som jeg ikke klarer å legge fra meg før jeg er ferdig med den. Sammenligningen med The Road er nevnt av mange, noen beskylder Vann for å plagiere. Det er ikke tilfelle, ettersom boken kom ut omtrent samtidig med The Road. Men mens The Road er en slags krone på et langt forfatterverk, er Legends starten av et forfatterskap. McCarthy geniforklares. Hvis Vann fortsetter og utvikler seg på samme måte som McCarthy, kommer det til å komme mange store bøker fra Vann i framtiden. Vel verd å følge med på. Et geni i emning?

Bokprogrammet hadde et intervju med David Vann om Fortellinger om et selvmord for en stund siden. Du kan se intervjuet her. Vann er også gjest på litteraturfestivalen på Lillehammer i mai. Så kanskje han er en forfatter verd å ta en ekstra titt på?

Sidetall: 229
Forlag: Penguin
ISBN: 978-01-4104-378-4
Utgivelsesår: 2008

Share on Facebook

5 kommentarer

8. apr 2012

Wolfgang Büscher: Berlin – Moskva, en reise til fots

Skrevet av i kategorien Büscher, Wolfgang

Sommeren 2001 lukket Wolfgang Büscher døra til sitt hjem i Berlin og begynte på en 190 mil lang vandring til Moskva. Gjennom det østlige Tyskland, Polen, Hviterussland og det vestlige Russland går han nesten samme rute som Napoleon og Hitler befalte sine styrker å gjøre. Men til forskjell fra dem når han fram og inntar det største landets hovedstad.

Les videre »

Share on Facebook

2 kommentarer

6. apr 2012

Bloglovin

Skrevet av i kategorien - Egne skriverier

Kanskje ikke det stedet bokbloggere oppsøker først, men også der kan man promotere bloggen sin. Så det gjør vi nå, vi vil gjerne ha flere – og kommenterende – lesere.

bloglovin

Share on Facebook

5 kommentarer

4. apr 2012

Julian Barnes – The Sense of an Ending

Skrevet av i kategorien Barnes, Julian

Julian Barnes er den type forfatter som alltid hatt en fremskutt plass i hyllene til bokhandlere med engelskpråklige titler, men som jeg av forskjellige grunner alltid har latt ligge. På den måten faller han på samme liste som Graham Swift og Melvyn Bragg uten at jeg helt kan forklare hvorfor. Kanskje skyldes det overeksponering, kanskje kanskje noe i forlengelse av overeksponeringen: Det skrives så mye om de at de blir for flinke for meg – det jeg liker å kalle Jo Nesbø-syndromet. Mannen er jo flink til alt, hvor interessant kan han da være?

Men etter å ha holdt på med den uendelige og tullete The Blue Horizon av Wilbur Smith siden oktober, hadde jeg behov for en tynn bok med et enkelt og seriøst tema. The Sense of an Ending  var den korteste boken på flyplassen i Phuket, og boken virket seriøs nok. Og siden boken vant Man Booker-prisen for 2011 måtte det vel være noe med den. Med ett var ikke lenger Julian Barnes forfatteren hvis bøker jeg aldri plukket opp.
Les videre »

Share on Facebook

6 kommentarer