22. jul 2012

Har blogging litterære kvaliteter? Paul Theroux og litterær skravling

Skrevet av kl. 2:08 pm i kategorien - Egne skriverier

(Først publisert på Verden og vestkysten)

Litteratur eller skravling?
Er blogging litteratur,  eller er det tekstlig skravvel uten verdi?

Jeg har vært i skrivemodus for tiden, og har brukt de siste to ukene til å legge siste hånd på verket på en serie artikler til en bok som noen av oss kommer til å gjøre tilgjengelig i løpet av august. Det har vært en omstendelig prosess som har vart i snart to år nå, med stadige skriveøkter, skriveverksteder, tilbakemeldinger, omskrivinger, justering av innhold, struktur og språk. Det har vært en prosess der hvert ord har blitt veid, hvor hvert avsnitt har blitt vurdert nøye, og det som ikke har holdt mål har blitt kassert.

I samme periode har det blitt lite med ren tekstblogging, jeg har latt bildene mine fortelle i stedet. Det har slått meg hvor forskjellig skriveprosessen til bloggen har vært fra den rent boklige formen til artiklene. Som regel har bloggen vært personlige innfall som har blitt skrevet i ren inspirasjon, hurtig og ordrikt, og ofte uten at jeg har gått gjennom og veid teksten i etterkant. Til det har det vært alt for enkelt å skrive ordene med tastaturet, og å trykke på Publiser-knappen. Ofte har bloggen blitt stående uredigert og ureflektert, uten at jeg har tatt meg tid til gjennomlesing, språkvask og finredigering.

Paul Theroux, kjent reise- or romanforfatter, hadde ikke vært i tvil hvis han skulle vurdert artiklene mine opp mot blogg-innleggene jeg har skrevet. I et intervju ført i pennen av reisebloggeren Rolf Potts i The Atlantic i forbindelse med utgivelsen av The Tao of Travel, spør Potts Theroux om ikke boken hans framstår med blokkaktige karakteristika. Theroux svarer:

You could say blog-like, but I think «blog-like» is a disparaging* term. I loathe blogs when I look at them. Blogs look to me illiterate, they look hasty, like someone babbling. To me writing is a considered act. It’s something which is a great labor of thought and consideration. A blog doesn’t seem to have any literary merit at all. It’s a chatty account of things that have happened to that particular person.
(*nedsettende)

The Atlantic, 17.mai 2001

Dette er jo et ganske kraftig spark fra forfatteren Theroux, som ikke er kjent for å holde igjen i sine beskrivelser av omgivelsene. Å bli sammenlignet med en blogg, er nedsettende. Blogging er skravvel, skriving er en gjennomtenkt, bevisst og arbeidskrevende prosess, og sier mest om bloggeren, ikke om emnet.

Det er lett å se på sine egne skriverier i lys av det Theroux sider, men også fristende å henvise til en bloggsjanger jeg har fulgt spesielt med på i sommer, bokbloggene. Til tider har det slått meg hvor ofte bokbloggerne publiserer, hvor svake de er språklig sett, og hvor hjelpeløse de av og til framstår i sine forsøk på å etterligne bokanmeldere fra «virkelige» litteraturtidsskrifter, aviser og nettsteder. Det mangler sjangerbevissthet, språklig raffinement og selvstendige måter å skrive på. Mange er kopier av hverandre. Hvordan får de tid til å skrive om bøkene, så mange bøker de skriver om.

Langsomheten
Tilbake til Paul Theroux. Måten han reiser på gjenspeiler måten han skriver på. Han kan ikke fordra å fly og reiser helst med tog. På jernhesten kan han la inntrykk synke, få tid til å reflektere, og være anonym. Han vil helst reise uten datamaskin eller mobiltelefon, og skriver heller brev enn å sende e-post. Theroux vil reise så enkelt og lett som mulig, være nærværende, og ikke la kjendisomdømmet, tung bagasje eller tekniske løsninger ødelegge for det å sanse det stedet han befinner seg. Han vil bruke tiden til å ta snakke med folk, oppleve stedene, skrive notater og gruble over de observasjonene han gjør seg der han er. Theroux dyrker langsomheten og refleksjonen, og skyr hastverket.

Det er ikke så vanskelig å se kontrastene både til måten de fleste av oss reiser på og måten vi skriver blogger på. Jeg tar gjerne med meg iPhonen, digitalkameraet og en Macbook Air eller iPad på tur, kan koble meg opp hver dag og er lykkelig hver gang det skjer. Jeg er stadig oppdatert på de seneste fotballresultatene og kan følge med  på til dels meningsløse Twitter-diskusjonene hvis jeg vil. Hjemme kan de få med seg de aller ferskeste instagrambildene og statusoppdateringene på Facebook.

Bokblogger og reiseblogger oppdateres når en bok er lest ferdig og en ny by besøkt. Innholdet kan variere veldig, men fokuset er som regel på meg og mine opplevelser, og på nærhet mellom opplevelsen og tiden det publiseres. Den litterære kvaliteten må nødvendigvis lide under dette, det samme må refleksjonen som ligger til grunn både for det tekstlige og innholdet. Mangel på langsomhet kan føre til at Theroux har rett om oss: Vår blogging er skravling uten litterære kvaliteter.

Men er ikke blogging noe annet?
Det er likevel et hensyn Theroux ikke tar, nemlig at blogger representerer noe annet viktig som kanskje har en verdi likevel. Blogger, alle 350 000 av de norske, er på en eller annen måte et uttrykk for tidsånden, og sier derfor en god del om hvem vi er som mennesker i 2012. De sier også noe om hvilke behov mennesker har for å uttrykke seg selv nærmest uavhengig av litterære ferdigheter. Vi har språket til felles, alle har et behov for å uttrykke seg, og mange vil gjerne gjøre det skriftlig, uavhengig om de kan skrive litterært eller ikke. Dessuten ligger det kanskje en snev eklektisk arroganse i det Theroux sier: Å bli sammenlignet med andres skriftlige uttrykksbehov er en nedverdigende opplevelse. Jeg tror kanskje Paul Theroux, som det reisende menneske han er, kanskje glemmer at han kom fra et sted en gang, han også.

Likevel må jeg spørre meg selv: I hvilken grad er min blogg en bevisst handling, noe jeg gjør med stor innsats og dyp ettertanke? Jeg blir utfordret av Paul Theroux, og spørr meg selv: Hva skal til for at min blogg, og andre blogger, skal bli en litterær kraft i tillegg til en vokal? Skal eller kan blogger være det, eller er det mer enn en blogg kan være?

Det hadde vært spennende å høre hva Helene Uri, Morten Strøksnes eller Tove Nilsen ville sagt om dette, reisende mennesker og forfattere som de er, alle tre.

Share on Facebook
Forrige artikkel:
William Dalrymple – Nine Lives: In Search of the Sacred in Modern India
Neste innlegg:
Merethe Lindstrøm – Dager i stillhetens historie
 

12 kommentarer

12 kommentarer på “Har blogging litterære kvaliteter? Paul Theroux og litterær skravling”

  1. Knirkden 24. jul 2012 kl. 4:56 pm

    Spennende innlegg.
    Det kommer jo an på definisjonen hvorvidt blogging er litteratur. Det er en skriftlig ytring, og litteratur betyr vel «skrift» eller «skriftlig», gjør det ikke?
    Det finnes ulike sjangere når det gjelder tekst, og bokblogging er en type tekst som hverfall lever under andre sjangerkrav/beskrivelser enn annen litteratur.
    Det er to innfallsvinkler jeg har lyst til å belyse dette fra. For det første er blogging en personlig ytring og dermed noe helt annet enn f.eks. en anmeldelse. Blogging handler om at folk, hvem som helst, uten redaktørledd, kan si akkurat hva de vil. Det er en av de geniale sidene med blogging, det er demokrati i praksis. Så finnes det alle typer blogger; gode, dårlige, kjedelige, provoserende, korte, lange osv. Og ikke minst liker man forskjellige ting. Men vi bryr oss om blogger fordi vi bryr oss om folk.

    Og så kommer kvalitetsbegrepet og det er utrolig spennende å diskutere opp mot bloggbegrepet. Ja, det finnes mange kjedelige, dårlige, pregløse blogger. Men det finnes mange EKSTREMT dårlige bokanmeldelser også; meningsløse, hastverkstarbeid, uforståelige osv. Når du googler en tittel, kommer ofte bokbloggere opp før anmeldere. Selv får jeg som oftest mer ut av å lese andre bloggere enn anmeldere. Det finnes mange grunner til det.

    Og så er Theroux ganske på jordet og en smule arrogant, men et ekstremt smalt litteraturbegrep når han sier:
    «Blogs look to me illiterate, they look hasty, like someone babbling.»

    Det finnes mye god kunst i improvisasjon – det har kanskje litteraturen til gode å oppdage, men så er det altså sjangerblandingen. Blogging skal være hasty og kanskje til tilder babbling. Det er en blandingssjanger – et sted mellom det munlige språket og det skriftlige, og det er et veldig spennende sted å være. Mye bra tekst skapes på nett, på sms, på Twitter og andre steder.

    Nå babler jeg meg vekk. Poenget er bare at blogging er ikke kvalitetslitteratur, men det er menneskers ytringer, og det er superarrogant å si at man»loathe» blogger. Det er som å si at man hater vanlige folk og livene de lever. Bare tenk på bloggene som kom etter 22. juli, fra de som overlevde. Litteratur er ikke bare nøysommelig uttenkte setninger og språk, litteratur er levd liv – og levd liv – ja, det er blogger. Så er noen kjedelige og noen bra – velg sjæl hva du vil lese.

    Ps. Jeg sprer dette innlegget ditt litt rundt omkring. Flere bør lese det. Interessant.
    Knirk recently posted..Sommerferie og bloggpauseMy Profile

  2. Avilden 24. jul 2012 kl. 5:20 pm

    I fare for å bli Captain Obvious: blogg er eit format, og ein kan velje å nytte formatet til å lage litteratur, dersom ein evner og investerer arbeidet i det. Du demonstrerer sjølv her at du ikkje eingong les korrektur på eigne blogginnlegg, berre poster når tankeflaumen er ført til ende. Eg gjer som deg, stort sett, og investerer skrivetida i andre prosjekt enn finpussing av blogginnlegg. Det er fridom i det. Og i blant kvalitet. Men som regel er litterær kvalitet avhengig av meir enn evne.
    Avil recently posted..Med sigma fem sikkerhet kan eg slå fast at det er ferieMy Profile

  3. Tehme Melckden 24. jul 2012 kl. 6:51 pm

    Det virker på meg som om Theroux, som jeg ikke vet hvem er, siden jeg ikke ser på fjernsyn, ikke klarer å skille mellom ulike formater. Å blogge er en helt annen form for publisering enn å skrive bok eller lage et fjernsynsprogram. Selvfølgelig er det kvalitetsforskjell på blogger, slik det er kvalitetsforskjell på bøker og fjernsynsprogrammer.
    Når det er sagt, er det alltid interessant å bli utfordret til å tenke over hva man driver med og hvilken kvalitet man klarer å gjøre det med.

  4. Geir Isaksenden 24. jul 2012 kl. 7:05 pm

    Vel, jeg kjenner ikke til Theroux, men jeg synes han skjærer alle bloggere over en kam. Det er simpelthen ikke slik at ALLE bloggere skravler. Jeg har sett bokbloggere som har skrevet langt grundigere og bedre enn den jevne anmelder i dagspressen. Se f.eks. på Line Tidemans innlegg. Hun skriver fletta av de fleste, og hennes poster kunne glatt ha passert både i aviser og tidsskrift. Eller ta en titt på «Cyno Grassators» blogg. Han får sjelden eller aldri kommentarer, men det er aldri tvil om hans innleggs håndverksmessige kvaliteter.
    Hva min egen blogg angår, skal jeg ærlig innrømme at 98% er, om ikke «skravling», venstrehåndsarbeide: skrevet spontant etter innfallsmetoden. Oppriktig ment, er det jo, men har lite med profesjonell skribentvirksomhet å gjøre. Av de 2 prosentene som er igjen, kunne muligens halvparten blitt antatt av en velvillig redaktør i en lokalavis. Den siste stakkars prosenten mener jeg holder mål, fordi det er innlegg som er gjennomarbeidet og redigert.
    Men jeg tror det er de færreste bokbloggere som for ramme alvor sammenligner seg med f.eks. profesjonelle litteraturkritikere. Og det er da heller ikke meningen. Vi konkurrerer ikke med kulturjournalistene. Vi er derimot et supplement! Og det er da plass nok for begge grupper. På hvert vårt vis bedriver vi tross alt litteraturformidling. Enhver får synge med sitt eget nebb!
    Geir Isaksen recently posted..Dagens sitatMy Profile

  5. Geirden 24. jul 2012 kl. 8:51 pm

    Jeg tror vel alle oppsummerer det opplagte her, og jeg sier vel ganske tydelig selv hvordan jeg stiller meg til Theroux sitt utsagn. Jeg leser heller gode blogger enn dårlig litteratur, og hva som er hva går vel over i hverandre. Men jeg syns det var spennende å forfølge Theroux sin tanke og se hvor det ville føre hen. Det jeg har å lære av ham, er at jeg i hvertfall har muligheten til å gjøre noe mer ut av bloggen min enn det jeg gjør til vanlig, og kanskje skal prøve å tenke litt mer litterært over den enn det jeg gjør nå. Samtidig liker jeg at han sparker litt: Alle trenger utfordringer, og provokasjoner som den han kommer med her skaper både reaksjoner og lyst til å skrive bedre.

    Ber en saksopplysning: Paul Theroux er amerikansk reisebok- og romanforfatter som har vært en nyskaper innenfor den første sjangeren, og er interessant som romanforfatter fordi han hører til i landskapet rundt Graham Greene og V. S. Naipaul, to forfattere jeg setter veldig høyt. Han må heller ikke forveksles med Louis Theroux, TV-mannen som lager like kritiske dokumentarer som faren skriver bøker, noe som betyr at de to er i slekt.

    Jeg anbefaler gjerne Theroux, han er vel kanskje den viktigste forfatteren i mitt liv.

  6. Elisabethden 25. jul 2012 kl. 7:56 am

    Jeg dras i to retninger når jeg leser sitatet av Theroux:

    For det første blir jeg, som blogger, provosert over uttrykket «loathe». Det kjennes som en naturlig reaksjon. Når han sier han avskyr det jeg driver med, havner jeg i forsvarsposisjon og vil vise at han tar feil. Eller i det minste vise at han uttaler seg på feil eller mangelfullt grunnlag. Som Avil påpeker er blogging et format du i utgangspunktet kan fylle med hva som helst. Likevel er det visse kjennetegn på blogging som kan sies å utgjøre en sjangerforventning i seg selv. Slik jeg ser det, er en av disse at det på en blogg må publiseres innlegg med en viss hyppighet for at bloggen skal være levende. Et annet er muligheten til å kommentere innlegg. Disse to tingene er med på å gjøre at blogging står nærmere samtalen enn mange andre skriftlige sjangere. Theroux kan kalle denne kvaliteten skravling så mye han vil. I mine øyne er nettopp dette en av styrkene til en blogg.

    Det andre er at jeg likevel kjenner en viss sympati for hans synspunkt. Om jeg hadde skrevet og utgitt noe som var resultatet av tid, ettertanke og stram redigering for så å få merkelappen «blog-like» klistret på teksten – jeg tror ikke jeg ville likt det jeg heller. Jeg tror blogger KAN ha litterære kvaliteter, men det store flertallet faller nok i en annen kategori. Bloggingen er en del av tidsånden, som du sier det. Ting skal gå fort, være effektivt. Blant bokbloggerne er det for eksempel mange som har fokus på hvor MANGE bøker de skal lese på ett år. Det sier seg selv at det da blir samlebåndslesing, og sannsynligvis ikke store rom for refleksjon og ettertanke. (Ref intervjuet med Kaja Schjerven Mollerin i Klassekampen 23.juli om verdien av å lese langsomt.)

    Noen ganger tenker jeg at jeg ville hatt det bedre om jeg gjorde som Theroux. Reiste saktere, uten alle elektroniske dingsebomser og var mer til stede i det jeg gjorde. Går du på en konsert i dag, ser du alle stå foran scenen med mobilene i været for å filme opplevelsen heller enn å være helt til stede når de faktisk er der. Det hender jeg tenker det samme om bøkene jeg leser: At jeg tenker for mye på hva jeg skal skrive om boka mens jeg leser den og derfor går glipp av opplevelsen av teksten.

    Til slutt:
    Jeg er ikke enig i at et fokus på meg og mine opplevelser når man skriver om f eks bøker eller reising nødvendigvis må føre til at den litterære kvaliteten lider. Igjen – for meg er dette styrken i en blogg, det at man er subjektiv. Det er der bloggeren kan gjøre noe annet enn litteraturviteren eller litteraturanmelderen i dagspressen. De beste bokomtalene jeg leser, er dem som handler om hvordan teksten påvirket leseren, og omtaler av den typen finnes ikke bare i bokblogger. Jeg opplever for eksempel Per Pettersons essays om annenlitteratur på denne måten, og ingen vil vel anklage ham for ikke å være litterær?
    Elisabeth recently posted..Samlesning – oppsummering bok 4My Profile

  7. Geirden 25. jul 2012 kl. 8:37 am

    Dette er veldig interessant, folkens. Elisabeth: Jeg syns du fanger essensen i min tekst, samtidig som du viser en forståelse av hva Paul Theroux skriver.
    Jeg skal ta selvkritikk på at fokus på meg og mine opplevelser «nødvendigvis» går ut over den litterære kvaliteten. Selv liker jeg best de bøkene – også Paul Theroux sine – der han kobler personlige erfaringer sammen med skrivingen/reisingen. Jeg burde erstatte ordet «nødvendigvis» med «ofte» eller «ikke så sjelden». Det henger sammen med at for meg er et litterært krav, og et krav til en hvilken som helst blogg, at det må være noe interessant for meg som leser i det som blir skrevet. Det er vel her litt sunn selvkritikk er på sin plass, og det er nok det Theroux tenker på også.
    Nå venter jeg bare på at Uri og Strøksnes skal komme inn og si noe her. 😉

  8. Siljeden 25. jul 2012 kl. 10:16 am

    Dette er veldig interessant og det både provoserer litt, og ikke minst vekker det mange tanker rundt blogging og litteratur. Siden jeg ikke har tid til å reflektere så mye over disse da jeg bare er en blogger, skal jeg gjøre det kort og skravlete;-)

    Jeg leste nylig boken Lever av Emma Martinovic som er en av de som overlevde massakren på Utøya. Lever er bloggen hennes gitt ut i bokform. Det som slo meg da jeg leste den er at bloggformen gjør den unik i og med at vi som lesere får være med på hennes prosess i dagene og månedene etter hendelsen og ikke bare refleksjonene i ettertid, redigert og ofte sett gjennom om en skribents øyne. Knut Hoem i NRK anmeldte boken og skrev der at denne type «samtidige skildringer» har vist seg tidligere å være av størst interesse hos historikerne. Nå kan vi ikke akkurat sammenligne bokblogging med blogging etter en katastrofe, men det er noe med de umiddelbare og personlige reaksjonene som er interessante og mer tilgjengelige gjennom internettmediene enn tidligere. Jeg tror folk flest liker å lese mer fargerikt og følelsesladd om bøker enn det mange litterære anmeldelser gir.

    Når det gjelder bokblogging vil jeg bare si at jeg ikke har noe inntrykk av at bokbloggere prøver å etterligne anmeldere i aviser. Tvert i mot tror jeg de fleste ønsker den friheten det er i å skrive en personlig omtale av en bok du har lest der du kan legge vekt på akkurat det du vil i bøkene som ga deg noe eller ikke ga deg noe. Mange bruker det også som en slags leselogg. Jeg må også få si som noen allerede har påpekt at hvis du sammenligner med de største og mest leste avisene her til lands skriver en god del av bloggerne bedre om bøker og enkelte langt bedre og mer grundig. Det er ihvertfall min mening:-)

    Når det er sagt savner jeg en bedre utnyttelse av bloggmediet hos bokbloggerne der vi legger mer opp til diskusjoner rundt bøker i omtalene våre og andre temaer. Jeg ønsker også som deg Geir å gjøre noe mer ut av bloggingen og derfor er innlegg som dette veldig bra!

  9. Geir Isaksenden 25. jul 2012 kl. 10:22 am

    PS. Husker dere at vi skrev brev til hverandre før ? Før E-post og SMS. Jeg tenker ofte at bloggingen er en form for brevskrivning. Til og fra venner som har samme interesser. Det i seg selv må vel sies å ha verdi ? – Og dengang da vi skrev brev; det var da ingen som etterlyste «litterære kvaliteter» i brevene. En slik diskusjon ville ha vært utenkelig, ja meningsløs.
    Fikk du brev fra en venn, da sa du heller ikke: «Jeg hater brev! Hun skriver bare babbel allikevel. Hun skravler !»
    Geir Isaksen recently posted..Dagens sitatMy Profile

  10. Avilden 25. jul 2012 kl. 11:41 am

    Klart det var forskjell på brev. Mi veninne Siv skreiv fantastiske brev, korte og vittige, skarpe kvardagsobservasjonar. Ho fekk umiddelbart svar, mens andre brevvenskap rann ut i ingenting. Slik er ein del blogger også, dei får svar og lenker, fordi dei engasjerer. Nettopp evna til å engasjere og skape rørsle sosialt er noko blogg er ein milliard ganger betre til enn papir, og dermed ein kvalitet som strekk seg utover den litterære – dersom me meiner velformulert og godt tenkt som litterært.
    Avil recently posted..Med sigma fem sikkerhet kan eg slå fast at det er ferieMy Profile

  11. Avilden 25. jul 2012 kl. 11:43 am

    (Mao: me da aldri at folk skreiv skravlete, keisame brev, men dei gjorde jo det)

  12. Geirden 22. des 2012 kl. 10:59 pm

    En alt for gammel debatt som jeg lot ligge. Jeg beklager veldig. Nå et halvt år etter må jeg først si takk til dere som kommenterte. Til Silje: Ja jeg ble også litt provosert av det, og jeg er helt enig med både deg, Geir og Avil i at det blir for dumt å snobbe opp sjangre slik Paul Theroux gjør. Folk må få skrive som de vil og legge i det hva de vil. Det er jo vi lesere som selv må velge om vi ønsker å lese det. Hvis ikke kan det bli litt vel pretensiøst.

    Når det er sagt: Jeg har abbonnert på rss-feeden til bokblogger.no i et halvt år nå, og det slår meg at veldig mye av det som havner i feeden min er likt. Vi skriver i flokk – jeg skulle ønske det var flere unike stemmer der ute. Eller kanskje jeg ikke er flink nok til å lete de opp selv?

    Hmmm, kanskje aller helst dette siste ja.

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge