Arkiv for desember, 2012

30. des 2012

Christie Watson – Tiny Sunbirds far Away

Skrevet av i kategorien Uncategorized,Watson, Christie

Før jeg sier mer: Denne boken fortjener all den oppmerksomheten den ikke har fått. På bokportalen Bokelskere er det 63 norske lesere som følger denne boken, og de har gitt den en snittkarakter på 4.94. Det er en usannsynlig høy snittkarakter for en bok, og den fortjener hvert desimal den har fått.

Hva slags bok er det så? Jo: Det er neppe den beste opplevelsen for ei elleve år gammal pappajente som tror hun lever en trygg og normal A4-tilværelse i en av Lagos mange bydeler at moren finner faren oppå en fremmed kvinne! Men det gjør hun altså. Mor tar med seg den amatiske storebroren Ezikiel som lider av alle de matallergier et menneske kan lide av og fortelleren, 11 år gamle Blessing bort fra Lagos og flytter tilbake til familielandsbyen midt i det kaotiske og konfliktfylte Niger-deltaet. Deltaet hvor frihetskjempere sloss mot oljeindustrien, kristne mot muslimer og modernister mot tradisjonalister. Blessing mister kontakten med faren, familien mister inntektene, og hverdagen blir en helt annen og vanskeligere en enn de bekymringsløse dagene i smeltedigelen Lagos.

Det er Blessing som er fortelleren i boken. I den første halvdelen framstår også boken litt som en barnefortelling om litt men ikke alt for voksne tema: Hvordan det er å flytte fra storbyen til landsbygda, hva som skjer når de kommer til landsbyen med en kristen tro og morfaren og familiens overhode eneveldig har bestemt at de skal være muslimer, hvordan det er å overleve uten inntekter og ikke kunne betale for skoleplassen til barna. Det siste er spesielt viktig. Ezikiel er en svært begavet ung gutt, og drømmen hans er å bli lege. Dessverre betyr omveltningene i familien at han drømmen går i knus. Mor finner seg en hvit kjæreste som arbeider i oljeindustrien, oljeindustrien er hovedårsaken til konfliktene i deltaet, og etterhvert begynner Ezikiel i mangel av en farsfigur å gi Dan skylda for all elendigheten som rammer familien. Han begynner å flørte med separatistiske tanker og grupperinger som er ganske så destruktive. Blessing på sin side blir satt til å være assisterende jordmor til farmoren.Denne oppgaven stiller den unge jenta overfor en del utfordringer både av personlig og moralsk art, preget av møtet mellom tradisjonelle og moderne verdier.

Det er umulig å si så mye mer om handlingen i boka uten å spoile den. Jeg er i utgangspunktet veldig skeptisk til forfattere som skriver «på vegne av»-litteratur med tema fra eksotiske steder de vanskelig kan ha særlig stor kjennskap til – Som om Thomas Hylland Eriksen skulle skrive en Roadmovie fra Colombia for eksempel, bare fordi han har vært der. Helt utenkelig. Men Christie Watson lykkes så det suser.

På Bokelskere skrev jeg følgende lille vurdering av boken:

Som å lese en ungdomsfortelling (Blessing er tolv år gjennom nesten hele boken) som før du aner det utvikler seg til en tragedie som brenner huden av deg og gjør det vondt å lese hver eneste levende, tærende setning. Fra Lagos og Nigerdeltaet, en familiefortelling og en kultur- og miljøhistorie som tråkker på tærne og river i sjelen. Jeg har ikke hørt om denne boken i noen av de norske bokbloggerne eller bokanmeldelsene i avisene, men den har fått mye oppmerksomhet og vunnet priser internasjonalt. Jeg er helt sikker på at denne boken ganske snart kommer til å eksplodere på det norske markedet

Jeg tror ikke jeg sier mer.

Gled deg!

Forlag: Quetcus
Sidetall: 467
Forlag: Quectus
ISBN: 978-1-84916-375-0
Utgivelsesår: 2011

Share on Facebook

3 kommentarer

26. des 2012

Merethe Lindstrøm – Dager i stillhetens historie

Skrevet av i kategorien Lindstrøm, Merethe

De beste leseopplevelsene er overraskelser. Derfor var utgangspunktet ganske godt med denne boken. Jeg hadde aldri hørt om boken før, men tittelen var interessant, og en bok om våre hemmelige liv er alltid interessant. Det jeg ikke fikk med meg var at dette ikke handlet om et (relativt) ungt par, men godt voksne mennesker som har passert middagshøyden. Hun (fortelleren) har tydeligvis noe å skjule, og mannen har tørket inn og snakker ikke mer. Hva han skjuler fra sin fortid er det ikke lenger mulig å få ut av hans munn, og denne stillheten holder på å ta vettet fra henne.

Overraskelsen? At det jeg fikk var en bok om et eldre ektepar som hadde sluttet å snakke sammen. Jeg trodd edet handlet om et yngre par som hadde hemmeligheter å skjule – og kanskje se disse bli avdekket etterhvert som boken skred fram. Jeg fikk også enda en overraskelse: Dager i stillhetens historie vant Nordisk råds litteraturpris i 2012. I noens omtaler enn thriller, hos andre et mesterverk det var umulig å legge fra seg.

For min del fikk jeg historien om et par der hun i tidlig voksenalder adopterer vekk gutten sin og vil ikke ha noe mer med ham å gjøre. Ektemannen får ikke vite om dette før etter at de har giftet seg, og vil gjerne at kvinnen prøver å finne barnet. Mannen er av jødisk opprinnelse, og har opplevd at nesten hele familien forsvant i nazistenes gasskamre under krigen. Begge har historier de ikke har sagt alt om til hverandre. Dette preger forholdet, men ugjennomsnakket som det er, får det bli liggende uten å prege samlivet deres for mye.

På sine gamle dager får de en hushjelp fra Latvia. De vil egentlig ikke ha henne, men føler seg presset av barna til å ansette henne. Men etterhvert blir de avhengig av hushjelpen, et nært vennskap oppstår, men hun blir til barnas forferdelse en dag sagt opp og forsvinner ut av deres liv, men ikke ut av deres tanker. Det besynderlige er at samtidig som hushjelpen forsvinner, stilner mannen hen og slutter å snakke. Hvorfor?

Stillheten ligger der med sine ufullendte fortellinger, og dette påvirker hele livet til paret. Hvorfor ble det sånn? Hvordan klarer særlig hun å leve med det? Hvorfor måtte de gi sparken til en kvinne de begge satte høyt? Hva skjedde egentlig i ungdommen?

De beste leseopplevelser er overraskelser. Men de beste opplevelsene slukes også på kort tid. Jeg brukte et par måneder på boken. Jeg er av den oppfatning av at en bok aldri er bedre enn den mentale tilstanden til leseren. Jeg har hatt fokus på mye annet i det siste, boken har blitt lest i korte drag over lang tid uten at jeg fikk den store flyten i den. Det tok kanskje brodden av den viktige spenningen jeg tror må være i enhver bok. Stilistisk er det veldig vakkert skrevet, temaet er interessant for de aller fleste. Men en bok må ha en nerve som får meg til å bla om sidene også når jeg egentlig må gjøre noe annet, og det klarte ikke Dager i stillhetens historie.

Om jeg anbefaler den? For deg som liker sakte, dvelende refleksjon uten de store høydene er nok dette bra. Tittelen reflekterer innholdet. Den var verd å plukke med seg fra bokhandelen på Stavanger Lufthavn. Men foreløpig ikke noe mer. Kanskje når jeg har fordøyd den og tenker tilbake på den  – om et års tid?

Om den fortjener Nordisk råds litteraturpris? Ikke i min verden.

Sidetall: 219
Forlag: Aschehoug
ISBN: 978-82-03-35247-8
Utgivelsesår: 2011

Share on Facebook

7 kommentarer