29. mar 2014

Marcel Theroux: Strange Bodies

Skrevet av kl. 11:57 am i kategorien Theroux Marcel

Du vet at du er deg, men du er den eneste som vet det. Du har alle minnene dine, følelsene og tankene som du alltid har hatt. Men når du oppsøker de menneskene som alltid har betydd noe for deg, blir du først avvist, så tvangsinnlagt for så å bli stemplet som psykisk ustabil. Egentlig ikke så rart, i og med at selv du innser at kroppen som bærer sjelen din er en helt annen enn den du definerer som din egen – og helt fremmed for de menneskene du fram til nå har omgitt deg med.

Nicholas Slopen er litteraturforsker, spesialist på Samuel Johnson, velpublisert publisist og mislykket ektemann. Kona har funnet seg en ny flamme, tatt med seg barna og overlatt Slopen til sitt eget desillusjonerte liv. Slopen blir drept, overkjørt av en lastebil, men nå dukker han altså opp igjen på et mentalsykehus, lagt inn fordi han påstår seg å være avdøde Slopen og for å ha plaget sin egen enke med sine påstander. Slopen, eller hvem det nå er, har hele Slopens bevissthet – ingen ting av hans kropp.

Hva er det som har skjedd? Er det Slopen som forteller sin egen historie, fins det flere Slopens, og hva er det som ligger bak denne merkelige situasjonen? Si det, men å si mer om handlingen enn dette vil være å *spoile* boken.

Temaet er kort fortalt en refleksjon over hvem vi egentlig er, og om menneskets behov for å leve evig – være seg i egen kropp eller en ny. Boken har en rekke henvisninger til Samuel Johnson, visstnok en helt nødvendig personlighet i britisk litterati, til akademisk liv og til østeuropeisk skyggeliv.

Strange Bodies ligger på bestselgerlistene i England for tiden, men i norsk sammenheng er Marcel Theroux en totalt fremmed forfatter. Men for de som er litt bevandret i engelsk og amerikansk litteratur, er han en forfatter med genene i orden. Marcel er bror til Louis Theroux, kjent fra en rekke dokumentarer på BBC, sønn til reiselitteraturens kanskje fremste representant, Paul Theroux, nevø av Alexander og Peter Theroux og søskenbarn til Justin. Genene er det altså ingen ting i veien med – heller ikke skriveferdighetene. For meg som ser på Paul Theroux som den mest spennende av alle forfattere, er det faktisk en fryd å oppdage at sønnen er like dyktig som faren. Det er noe med stilen, ordmektig, lyrisk og økonomisk i en og samme vending som viser slektskapet både til faren og broren. Men tematisk beveger han seg i en egen retning, der han flørter med kanten av vitenskapens muligheter og med mulige fremtider. Noen kaller det sci-fi, selv om jeg syns det blir å dra det litt langt. Marcel er også tydelig del av en britisk tradisjon av intellektuelle, akademiske forfattere i samme ånd som Jim Crace, Ian McEwan og Julian Barnes.

Selv om jeg lenge har visst om Marcel Theroux lenge, er han som forfatter et nytt bekjentskap for meg. Et søk på bokelskere.no viser at han også er totalt ukjent for norske lesere. Det liker jeg. Jeg er ikke veldig glad i å lese i flokk, og skyr unna å lese det andre leser. Bokbloggenes serielesinger og hele Norges Jo Nesbø-dyrking er en vederstyggelighet for meg. Vår innsnevrede tilgang på littetærere stemmer begrenser oss – derfor er det en befrielse å finne forfattere som Marcel Theroux – som tilfører høy kvalitet med en ny stemme, og det er jo å anbefale?

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Sa du «lese»-år?
Neste innlegg:
En av de store er død – RIP Peter Matthiessen
 

En kommentar

En kommentar på “Marcel Theroux: Strange Bodies”

  1. Janickeden 29. mar 2014 kl. 2:00 pm

    Fantastisk – takk for strålende tips!

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge