25. Jun 2009
Nå er sommeren her. Og skikkelig sommer er det også. Alt for mye sommer til å sitte inne og se på en skjerm.
Derfor: God sommer til alle medbloggere. Ståles safaris tar en pause fram til neste runde med drittvær og nordavind fra alle kanter. Trolig en eller annen gang i nærheten av fellesferien…
18. Jun 2009
Gode Solskygge har nok en gang beæret meg med en pris. Denne gangen sier hun at jeg fortjener den fordi jeg angivelig er en “trofast sliter” som omatt og omattatt besøker henne. Som om det var noe jeg gjorde av tvang. Jeg trives inne hos Solskygge fordi hun har en måte å uttrykke både vanskelige og lette ting med få og velvalgte ord. Jeg syns bloggen hennes ånder av nærhet og menneskelighet.
Prisen hun har gitt meg heter “You don’t say?”, og i omtalen av den står det å lese: ““We give and get awards for having a great blog and being a good friend. What I want to award is those people whose comments have meant THE WORLD to me. It takes time to visit a blog and leave a comment … I wanted to recognize some special bloggers whose comments have made such an impact on me. The “You Don’t Say?” Award is awarded to these special bloggers in hopes that they will pass the award along to 5-10 of their best commenters!”
Jeg er takknemlig for denne prisen. Mest fordi at den tiden jeg bruker på å kose meg inne på andres blogger kan bety noe, også for dem jeg besøker.
16. Jun 2009
15. Jun 2009
En tusletur til det som kanskje er mitt absolutt favorittsted på Jæren, ytterst ute på Vistnes i Randaberg kommune. Med lånt makroobjektiv åpner det seg en ny verden.
En verden der lite blir stort…
13. Jun 2009
Underlige greier. Like ved det ufattelig stygge Statens hus i Stavanger henger det vakre blomster og forskjønner omverdenen.
Godt at en skarve statsbyråkrat ikke trenger å gå så langt for å se noe vakkert.
Fortsatt god helg, godtfolk!
8. Jun 2009
Høyt der oppe stråler den i den tidlige kveldssolen. Nesten gylden troner den stolte, slanke og hvitkalkede søylen av Deira-bydelens minaret. Det spisse taket og den runde balkongen kledd i islams hellige grønnfarge. Fra de gullfargede høyttalerne kaller muezzinen til bønn. For en nyankommet nordboer lyder det vakkert og eksotisk.
Fra moskéens vinduer henger klær til tørk. Besøkende samler seg ved inngangen, kipper av seg skoene og vasker føttene før de rolig og verdig går inn i den store bønnesalen vi ikke-troende bare kan skimte utenfra.
2. Jun 2009
For en stund siden kastet Gluggs Asle inn håndkleet med sin utmerkede pingetjenste (eller hva det nå heter). Kort tid etter gikk også Bloggrevyen dukken, og vi i det norske Bloggopolis mistet to gode tjenester som hjalp, ihvertfall meg, til å finne ut av virrvaret av blogger fra det ganske land.
1. Jun 2009
I følge Tor er sommeren offisielt innviet. Den (forhåpentligvis) vennlige grønne årstiden. I ren og pur hyllest til sommerfargen har jeg lekt meg med det jeg har valgt å kalle abstrakt fotografering (som jo egentlig bare er en måte å ro meg unna at jeg ikke klarer å holde kameraet rolig…) /
According to Tor the summer is officially inaugurated. The (hopefully) friendly season of green. To celebrate the colour of summer, I’ve played with what I call abstract photography (which really is a sloppy excuse for not being able to keep the camera steady…)
24. May 2009
Ho hum. Endelig litt fred og ro før den hekkans hekketida starter for alvor, tenker den nesten leirdueaktig kledde ærfuglherren mens han omsider har fått maken til å holde utkikk. Skikkelig mannfolk vet da å delegere jobben…
10. May 2009
Roy het du da du dundret som er tornado inn i mitt liv. Susende inn gjennom døra og opp i fanget hvor du rundvasket ansiktet mitt med den vennlige tunga di. Slik valgte du meg som din daxepappa. Du var passert ni måneder da du slik spurtet opp i fanget og inn i hjertet. En liten måned senere flyttet du inn og gjorde oss to til en familie. Du overtok umiddelbart herredømmet over hele hjemmet, og etablerte faste stasjoner i saccosekken og kurva Dax André hadde forlatt noen måneder tidligere, samt ditt faste utkikkspunkt over veien nedenfor fra armlenet på tosetersofen. Fra da av bar du stolt ditt nye navn: Daxán.
Lørdag, temmelig nøyaktig to og et halvt år etter, har vi tatt vårt siste farvel. Alt i alt fikk du bare sprudle over av liv i tre år og tre måneder. Men det var gode år, og du har krydret månedene vi fikk med utallige minner som lindrer sorgen over at du ikke er mer.
6. May 2009
Underlig. To uker har sakte passert. Dager uten en firbeint venn som ellevilt hilser meg når jeg åpner døren hjemme etter endt arbeidsdag. Dager uten gode turer. Uten vennlige morgenhilsener med halen. Uten taktfast småsnorking ved min side eller tålmodig håp om at en godbit skal “falle” ned fra kjøkkenbenken eller -bordet. Uten Daxán.
De 14 dagene har gått sakte. Men de har gått. Til og begynne med bare med blikk for de nærmeste minuttene og timene. Etter hvert med en litt videre horisont. Men fortsatt med “baby steps”. Etter hvert lurer forsiktige smil rundt munnen i glade minner over livet sammen med den gode lille vennen.
30. Apr 2009
En uke har gått siden Daxán måtte gi tapt i kampen mot de hissige kattebakteriene.
Det har vært en uke med mange tårer og følelser. Minnet om den gode dacshsen min vil forbli, godt hjulpet av utallige bilder fra hverdager med fire ekstra labber i hjemmet og på utallige turer. Det er nesten ufattelig at vi bare fikk to og et halvt år sammen. Det føles som om det alltid har vært oss to.
|
|
|
|
|
|
 |
 |
 |
 |
 Tildelt av Vibeke fra Spindellett og Anne-Sophie fra Magic Penny |
 Tildelt av Ivar fra BluViews og BluMonkey |
 Tildelt av Nuztorad |
 Tildelt av Solskygge |
 Tildelt av Solskygge og Inger Johanne |
 Tildelt av Anne-Sophie |
 |
 |
