22. Jul 2010
Det har han, det religiøse overhodet som så spartansk bebor det søte lille kapellet i hjertet av kirkestaten midt i Roma. Men bare så vidt.
Små unnseelige flate lave tak i enkel utføring. Knapt påspandert en malingflekk. Bare det absolutt mest nødvendige av vedlikehold for å holde værgudene på akseptabel avstand.
21. Jul 2010
De av dere som har fulgt meg en stund husker kanskje at jeg raska sammen noen av bloggpostene fra serien “Reisebildet” i form av en bok, Reisebilder – Reiseklikk dit og tilbake igjen”. Den har solgt i mer fattelige antall, for så si det slik. Men den har nå havna på lesebordet til brodern av en eller annen grunn. Og nå har’n skrivi en liten omtale av den som han har lagt ut på vår felles bokblogg, Skrift.
Er du nysgjerrig på hva han skriver, følg lenken…
13. Jul 2010
…hadde han, den tålmodige Hydraboen. Rytteren som sakte snodde seg langs den støvtørre veien fra Palamidas til Hydra by.
Nært fastlandets Peloponnisos, ytterst ute hvor Argolisbukta møter det store Egeerhavet, er Hydra en av Hellas’ saronisk øyer. Omgitt av hav på alle kanter, synes det i midten av oktober som om øya ikke har sett vann på et osean av tid. Det knusktørre støvet langs grusveien blåses opp for et godt ord – eller et dorskt esels trauste trinn inn mot byen.
8. Jul 2010
Tenkte jeg det ikke! Ungdommen har et ufortjent dårlig rykte. Og gamlingene et ufortjent godt. For det er nok de som, med stokk eller rulator, side håndvesker fulle av alskens tabletter og miksturer, med juksepelskåper og rosa eller lyseblå oppsatt sveis, nattestid sniker seg rundt i nabolaget.
Stolprende på høyhælte støvletter i svart skinn, smyger de seg fra gatehjørne til gatehjørne. Kanskje en hel gjeng av dem. Mannfolka står utkikk og passer på at uskyldige ungdom er i nærheten. Så kan de ta skylda. For de gamle er bevæpnet med spraybokser med alskens kunstferdige farger. Griser til vegger, tagger uforståelige svarte eller hvite navn. Styggest mulig skal det være.
Og så tusler de, ondt knisende, hjem til portvinen og mishagsytringene om dagens ungdom. Den gang de var unge, derimot…
21. Jun 2010
En sjelden gang titter sola fram nord for Dovre også. Dager som skapt for å finne fram turskoene og fotoutstyr. For å haste ut i skogene som dekker brorparten av landsdelen. I Verdal, for eksempel. Hvor dype skoger ligger som et skjerf rundt det som en gang var slektsgården. Opp til Leklemvannet langs en snart gjengrodd skogsvei som etter hvert mer ligner en biologisk tunnell.
Vel oppe til det vakre vannet følges stier innover, oppover, framover. I blandingsskog med avslappende lyder og lukter. Stier som slekters gang har vandret. Som har ligget her siden lenge før egen tids morgen. Gamle skogsårer omkranset av mangfold. Les videre »
8. Jun 2010
Jasså, så du stikker innom! Og det helt ubedt. Måtte ikle meg noe i hyrten og styrten. Drev faktisk på med å forberedte maten her. I nettoen.
Syns du det var kinky, sier du? Men har du ikke hørt om the naked chef, da mann? Jeg bare følger i hans spor.
7. Jun 2010
Har blitt litt betatt av denne spettefamilien, jeg, flaggspettene, som holder til i Jakobsli.
Flotte fargerikke og iherdige mater de ungene sine.
6. Jun 2010
Litt ulike miljø, men det er like spennende hver gang. Å fange disse vakre vesnene på minnebrikken får hjertepumpa til å tikke litt raskere.
For eksempel i Trondheims “dype skoger”, hvor et flaggspettpar jobber livskiten av seg for tiden. I hektisk søk etter mat til noen masete småfrø.
28. May 2010
Sen ettermiddag i rolig slentring langs veltrådde gater og smug. Ila er vakker. Ila er forfall. Begge deler samtidig, faktisk.
En gang tronte den gamle skolen nyreist og stolt. Bydelens første. Stor festivitas. Ikke lenger nå.
26. May 2010
Det finner du ved Estenstadvannet. Med litt flaks og på det rette tidspunkt.
23. May 2010
I det ikke helt usommerlige Trondheim har skrullingen med kamera gått til anskaffelse av en solid penisforlenger av ei linse.
Og med den har han forsøkt å fange fugleliv i søkeren. Resultatet ble noen nærgående knips fra brydde små pipp-pipper.
15. May 2010
Et aldri så lite besøk innom bloggeverdenen etter en god og lang dag ute i Bymarka med kamera. Hvor jeg traff Fru og Herr Kvinand. Etter vårt møte ved Baklidammen har jeg jeg gitt den årvåkne herren et nytt klengenavn.
SkremselspropagAnda.
9. May 2010
En blå tid er kommet. Vårblå. En tid for å være ute. En tid for å glede seg over varme stråler fra en gul sol omkranset av blåvarm himmel.
En tid for å la dataskjerm være dataskjerm. I størst mulig grad. For å se verden med nysgjerrig blikk og for å oppsøke regnbuefarger annetsteds enn der regnet til vanlig kommer. I skogbunnens og de åpne engenes blomsterprakt.
|
|
|
|
|
|
 |
 |
 |
 |
 |
 Tildelt av Vibeke fra Spindellett og Anne-Sophie fra Magic Penny |
 Tildelt av Ivar fra BluViews og BluMonkey |
 Tildelt av Nuztorad |
 Tildelt av Solskygge |
 Tildelt av Solskygge og Inger Johanne |
 Tildelt av Anne-Sophie |
 |
 |
