13/52 Ingen vei
Ukas tema, eller kanskje «ord» er rettere begrep, for X/52 sto Randi Lind, alias Naturglede, for. Hun sendte oss «tilbake», hva nå enn det måtte bety. Selv ante jeg ikke hva jeg skulle finne på, men da jeg fant disse ordene risset i et svaberg, demret det.
For, som alle vet, det som er skrevet i sand kan trekkes tilbake. Men har du en gang risset det i stein, er det ingen vei dit…
Se også de andre bidragene til ukas utfordring:
- Randi: Tilbake i tiden
- Anne: Tilbake
- Yngve: The Spectacled Caiman
- Line Aa: Tilbake til hverdagen
- Anne U: Flashback
- Vibeke: Syklus
- Jelrik: Saucisson, fromage et vin
- Sonja Elisabeth: Tilbake
- Stein-Evert: Å drømme tilbake
Morsomt og romatisk. Det var øyne som SÅ motivet som passet temaet.De øynene er vktige å ha gitt, «fotoøyet» på fagsprak (tror jeg;_) Og må jo bare nevne at det var en nydelig bakgrunn for hjertet. Likte dette kjempegodt jeg Ståle, Utrolig bra formidlet! Grattis med ennå et VEL uttført ukesoppdrag:-)
Ha en fin fin helg
Hehe. Måtte jo nesten bruke dette motivet når det først lå der. Og med god hjelp av kompis Morten, fikk jeg kobla det til ukens tema
With a little help from my friend går alt så meget bedre 
Jøsses å da, det er så en sitter her å undrer over hva May-Elin svarte… og jeg håper nå hun sa ja og at de fortsatt lever herrens glade dager sammen. Det er i alle fall mitt lille romantiske `jeg` som tenker så, altså en ønsker å tro, men trøstes å min så mange senarier det kunne vært, he he , som en kunne spinne videre på her. Topp bidrag til oppgaven Ståle.
Ennå er hodet mitt litt tomt faktisk, men en får da se nå når skuldrene senker seg mot helg
Anne skrev nylig bloggposten..Vel hjem
Ja, hvem vet hva hun svarte? Kanskje han fikk seg en real kilevink, hvorpå hun styrtet hjem, sur og forbanna over at det var Erik og ikke han derre andre fyren. Og så sitter stakkars Erik igjen med den innhogde skriften til evig minne om hjertesmerte. Eller kanskje ikke
Jeg elsker at andre spinner historier rundt de bildene jeg tar. Det gir dem så mye mer liv. Takk for herlig kommentar, Anne.
Det var et utrolig flott svar på Tilbake! Fantasien løper her om hva som siden skjedde. Gøy! Ha en flotters dag videre:)
Når oppdragsgiver Naturglede har godkjent løsningen, er jeg meget tilfreds
Takk for en utfordrende og annerledes oppgave. SLikt liker vi, vet du 
Erik er en flott mann! Det er bedre å skrive det i stein enn å tatovere det på armen, særlig vis «Love Anne» etter noen år endres til Gudrun. Vanskelig å rømme fra det!
Simen S. skrev nylig bloggposten..Vårlyngens tid
Hehe. Det blir mye plaster eller dyre operasjoner av den slags tøys, ja. Stein er bedre så sant du er skråsikker. Og så gjør det ikke så vondt, heller. Ikke at jeg egentlig vet noe om det, altså, for tatovering er ikke noe som tiltaler meg. Skulle jeg fått noe slikt, måtte jeg ha vært snydens full, tror jeg. Og det er jeg jo aldri. Men det er jo beside the point. Poenget er at jeg syns du hadde en herlig kommentar, Simen
…som om noen går fra meg til en eller annen `Gudrun`, he he makan…
Anne skrev nylig bloggposten..Vel hjem
*ler*
Simen S. skrev nylig bloggposten..Vårlyngens tid
Nei, kan du tenke deg noe mer usannsynlig enn det, Anne?
Alle husker det øyeblikket når man uttalte disse ord. Helt riktig no way back men jeg tror ikke jeg hadde ønsket en way back. Utrolig flott at du kom over disse ord.
Med hjelp av en god kompis, ble dette en selvfølgelig løsning på forrige ukes oppgave. Ikke ofte en ser «hærverk» i naturen med et så godt budskap
Godt at du ikke ønsker å finne noen vei tilbake. Selv har jeg ikke klart å somle meg til å finne veien som ikke har noen retur enda…
Hei Ståle,
Så utrolig artig og knallbra temabilde, av frieriet på svaberget. Mon tro hva hun svarte?? juhuuu
Flott komposisjon også, hvor du fått med landskapet rundt, som gir en god fortelling av hvor dette kan ha skjedd. Jeg ser for meg at det er en flystripe i nærheten her, kansje for småfly eller kanskje landingssted for fallskjemhoppere? Uansett, så hadde han Eirik ei flott handskrift, og så får vi bare håpe at det ble ja, og at de lever sine lykkelige dager.. hihi 
Ja, man kan jo håpe. Uansett var det et trivelig sted å bli fridd til, og en får håpe at all jobben med inngraveringa var forgjeves…
Du har forsåvidt rett i at det er ei flystripe i nærheten. En bittebitteliten en. Kalles Værnes
Setter pris på at du likte komposisjonen. Har i ettertid grubla litt på om jeg burde gjort det litt annerledes, men når du sier at det er godtatt, aksepterer jeg det
Morsomt bilde. Og ikke minst veldig romantisk.
btw, jeg tror du har en bug i en plugin ved navn wassup? Jeg får følgende melding nå:
Warning: preg_match() [function.preg-match]: Compilation failed: nothing to repeat at offset 1 in /home2/ertzgaar/public_html/staale/wp-content/plugins/wassup/wassup.php on line 3954Yngve Thoresen skrev nylig bloggposten..The Spectacled Caiman
Hehe, ja det er kanskje romantisk. tenkte faktisk ikke på det da jeg tok det. Kanskje ikke så rart at jeg er blitt gammelungkar
vet ikke om den feilen kanskje har retta seg av seg selv. Fint om du sier fra hvis den fortsetter å vises.
Morsom vri på ukas tema. Flott vinkel som drar litt spenning inn i bildet. Tatt rett over hjertet har bildet som et bilde blitt ganske uinteressant. Her kan man dvele over stunden frieriet er gitt i,……solnedgang, varm fønvind, litt god ost og vin (som kanskje ikke ble nytt pga nervøse mager….)…
Tja, skal ikke si mer om dèt. Men bildet er bra det.
Og forresten, angående kommentaren til mitt skip med «no smoking»…..He he, et helt bevisst ordvalg fra min side, og jeg forventet kanskje at flere skulle komme med samme kommentar….:)Skipets navn står akter og på baugsidene.
Hadde mine sønner sett dette ville de klappet seg overbærende på skallen med igjenlukte øyne og sagt: «Ååååååh, en typisk farsjan!!» Dette er blitt et begrep i min familie, skapt etter utallinge tørre vitser fra min side. Og jeg humrer og drar på fliren hver gang de «går på limpinnen».
Apropos mitt bilde – enig med deg i at dette lett kunne blitt et veeeldig kjedelig bilde tatt fra en mer «rett på» vinkel. Prøvde å ikke havne i den fella, og mener vel selv at jeg bare sånn passe klarte utfordringen. I ettertid ville jeg valgt en litt annen vinkel som ikke bragte så mye «støy» inn og ga mer harmoni. Men så hadde kanskje miljøet rundt forsvunnet. Ikke så lett å vite hva som ville vært den beste løsningen. Men arti er det nå at dere andre likte knipseriet – og enda artigere at dere spinner historier rundt innrisningen. Kanskje noe av det herlis´gste jeg vet om i bloggopolis