48/52 Barndommens vannvidde
Tidevannet skaper her nytt land. To ganger daglig blottlegges vadefuglenes eldorado og gytjebadernes nirvana. Bjørga i Verdal har vært en konstant i mitt liv. Det langgrunne gjørmelandskapet har manet fram drømmer og mareritt, og har en særegen plass i min tankeverden. Og mellom en fjære og den neste ligger flaten dekket av fjordvann i en vidåpen flate, en frodig vannvidde.
Og nettopp vidåpne flater er ukas oppdrag på X/52 – et bilde i uka. Et oppdrag brodern står bak. Han skriver
Nå tenkte jeg kanskje det var på tide å ha et tema som handler om noe jeg syns er flott, strålende, fantastisk: Nemlig de store, åpne flatene. Den uendelige savannen i Kenya, den åpne himmelen over Dovrevidda, havet som forsvinner i horisonten, den uendelig tomme kjøkkenbenken rett etter at noen nettopp har rydda. Ja, jeg veit, det er ikke så lett å finne sånne ting innerst inne i Granvin eller mellom trikkene og trehusene på Ila i Trondheim, men fy flate som mange flater det egentlig fins der ute uten at du tenker på det.
Og så lurte han på om dette var en grei utfordring. Hva syns dere?
Ta en titt innom X/52, så får du også se de andre bidragene denne uka
.

Det må være et utmerket oppdrag å få.. Hvor vil du dra? Det er de nærmeste flatene som dukker først opp i hodet mitt, og så utvides horisonten etter hvert.
Tja, hvor jeg helst ville dratt? Trolig de afrikanskje savanner… Men barndommens vannvidd er et godt alternativ