Innlegg

Noen ting kan man ikke sitte stille og bare se på

Jarle Petterson møtte meg i morges med en tekst om en sak som i følge Amnesty International verden er i harnisk over, og det med rette. Jarle skrev om saken den 3. mai, men jeg syns likevel det er grunn å trekke den fram. Fra Amnesty.no sin side:

Dette er saken
Delara Darabi ble henrettet i Rasht Central Prison i nordlige Iran i morgentimene den 1. mai. Hun hadde da sittet nesten seks år i fengsel for en forbrytelse hun angivelig skal ha begått i en alder av 17 år. Delara Darabi tilsto opprinnelig drapet, men trakk senere tilståelsen tilbake med den begrunnelse at en venn hadde bedt henne om å påta seg skylden for mordet fordi de var i den tro at en mindreårig ikke ville risikere henrettelse.

Amnesty International mener at Delara ikke fikk en retteferdig rettergang. Retten nektet nemlig å gjenoppta saken ved framleggelsen av nye beviser som hennes advokat mente ville bevise at hun umulig kunne ha begått mordet. Delara Darabi bedyret sin uskyld helt til siste slutt.

Jeg må beskjemmet innrømme at jeg ikke har fått med meg denne saken, men ord som «harnisk» blir svake i denne sammenheng. Noen ganger kan man bare ikke sitte stille og se på at verden passerer forbi.
Her er linken til Amnestys aksjonsside.

Kan webhotellet mitt bli et etisk problem?

Det var aldri i mine tanker at skifte av webhotell skulle by på andre enn praktiske problemer. Men ting skal ikke være grei skuring, i hvertfall ikke hvis man ønsker å framstå med et skinn av samvittighet og etisk refleksjon.

Jeg har holdt til en måneds tid på Bluehost nå. Det har også en av de fremste representantene for ytringsfrihet og demokrati i Zimbabwe, Kubatana. Kubatanas visjon er 

Harnessing the democratic potential of email and the Internet in Zimbabwe.

De støtter og trener ikkestatlige organisasjoner. Fellesbloggen deres har vært en av de fremste kildene til informasjon om hva som egentlig foregår i Zimbabwe – altså et viktig redskap for folk som har få andre utløp for ønsket om å kommunisere med omverdenen. 

Kubatana og Ertzgaardportalen har altså holdt til på samme hotell i en måneds tid. Men det var frem til forrige uke. Kubatana er nemlig kastet ut fra Bluehost. Uønsket, Blogae non grata. Avskum. Infidels.

Ethan Zuckerman, en mann med enorm innflytelse der innflytelse er viktig i bloggosfæren, forklarer situasjonen i My Heart’s in Accra:

Earlier this week, Kubatana’s blog site, as well as a couple of sites hosted on behalf of activist organizations, went dark. Visitors to the blog received a message that the webhost, Bluehost, had disabled the account. When the folks who run Kubatana asked why their account had been suspended, they were informed that an “internal review” revealed that Kubatana was a Zimbabwean organization, and Bluehost’s regulations prohibit them from doing business with ten countries that are subject to US government trade sanctions. 

Jeg tror på få,  men absolutte verdier. En av disse er både retten og tilretteleggingen for muligheten til å si nøyaktig hva du mener. Jeg stiller meg helt bak Voltaires formulering:

Jeg er uenig i hvert ord du sier, men vil til min dødsdag forsvare din rett til å si det

George Bernhard Shaws versjon er litt annerledes, men like poengtert:

Ytringsfrihet betyr retten til å si det andre ikke vil høre.

Nå gjør vel strengt tatt ikke Bluehost noe annet enn å være lojale mot retningslinjer fra amerikanske myndigheter. Men nå tar de i en av de viktigste periodene i Zimbabwes historie den muligheten fra Kubatana. Det er ikke bare tankevekkende. Det er problematisk.  Zuckerman skriver:

I don’t think that Bluehost is somehow opposed to civil society in Zimbabwe. I think they’re lazy, and decided that actually responding to Kubatana’s explanations wasn’t worth their time. I think they failed to escalate the situation beyond an “abuse” person who was working from a script which offered no flexibility. And I think they concluded – perhaps correctly – that denying Zimbabwean activists a platform for speech wouldn’t adversely affect their business. I hope they read this post, I hope they’re ashamed of how they acted, and I hope they apologize to my friends.

Jeg håper også at Bluehost skammer seg. Jeg håper også at dere som leser dette reflekterer over hva dette betyr. Så får vi se hvor langt mitt engasjement strekker seg. Tar jeg meg bryet å skifte enda en gang til et webhotell som er i pakt med de absolutte verdiene jeg står for. Eller om livet i komfortsonen er så fint at jeg rett og slett ikke gidder ta meg bryet med å komme meg vekk fra det behagelige hotellet mitt – det samme hotellet som Zimbabwe-bloggere nå altså ikke lenger får bo på.

Gode linker om krisen i Kenya

Krisen i Kenya ser ikke ut til å finne en rask løsning enda, på tross av Desmond Tutus helhjertede forsøk på torsdag og fredag.

Mental Acrobatics støtter Odinga, og rapportene har en høy standard. Sannhetsgehalten i det som blir skrevet er det vanskelig for meg å gå god for, men Mental Acrobatics gir i hvertfall et godt innblikk i konflikten sett fra den ene siden.

Global Voices – Kenya: Global Voices er en gedigen blogg-dugnad som samler bloggere fra hele verden, og blir ikke drevet ulikt Sonitus, den norske bloggportalen som faktisk ikke er så verst. Global Voices samler blogger etter regioner og land, og linken gir deg en oversikt over en rekke kenyanske bloggere som skriver fra hver side av gjerdet. De ferskeste bloggene fra Kenya finner du forøvrig hvis du kikker i sidepanelet under Global Voices – Kenya.

Trond Erlang havnet midt oppe i det ved å legge ferien sin til Kenya nå i jula. Interessant å se det fra den siden også.

Hva hadde du gjort hvis Burmas ledere ble invitert til Norge?

Tenk deg at du hadde fått et brev fra myndighetene der du ble bedt om å møte på Gardermoen for å hylle Myanmars store leder når han kommer til Norge. Hva hadde du gjort?Dette er det faktiske dilemmaet til den kambodsjanske bloggeren Borin, som skriver:

This morning I received a letter from up above, assign me to go to air port tomorrow before 9.30am. I am part of thousand people who are assigned to greet the GREAT LEADER OF BURMA. This is against my wills, I am a person who believe in human rights, democracy, and freedom. To me Burmese leaders is not in the position where people should give respect, but they are just a gang of criminals, who will do every thing to hold on to power. Help me: Should I join them or not?

Hva slags råd bør han få? Jeg hadde ikke vært i tvil om hva jeg hadde gjort her i Norge: Sendt brevet til nærmeste politiske journalist og møtt opp på flyplassen sammen med alle jeg hadde klart å samle, og stilt opp i røde T-skjorter.Borins dilemma er om han i det hele tatt skal møte opp, eller om han skal holde seg vekke av frykt eller for samvittighetens skyld. En tredje løsning som jeg foreslår er neppe aktuelt.Noen ganger slår det meg hvor dritheldig jeg er som lever under de forholdene som jeg gjør, og om hva demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet faktisk betyr for meg. Så det er nesten så jeg ikke tørr innrømme hva jeg tenkte da jeg skrev en kommentar til Borin. Den tanken som slo meg var nemlig følgende:

Slipper jeg inn i Kambodsja neste gang jeg skal dit hvis myndighetene leser hva jeg skriver….