Innlegg

Twilight in February


With the sun setting at just before midnight, and the temperatures reminding us of what Summer is all about, February seems like a long time ago. This is from the Våland Tower in Stavanger, looking west accross the Mosvannet pond. Being February or June, you can’t take these images indoors.

Hvordan gjøre middelmådige bilder mindre middelmådige

Jeg var på Gladmat-festivalen torsdag. Som jeg nesten alltid gjør, hadde jeg med kameraet og prøvde å knipse noen bilder for minnealbumet og fotokarrieren. Resultatet ble strengt tatt ganske så middelmådig, preget som bildene ble av lite innsats, et folkehav og andre ting (en datter som vil ha is) som trekker oppmerksomheten bort fra det å ta bilder.

Sommern er tid for fotografering, og med det bilder i bøtter og spann, middelmådige bilder uten ende, med noen få knallskudd innimellom middelmådighetene, for ikke å si de fotografiske havariene, som jo slettes både fra minnebrikken og harddisken så snart de er lastet inn på Macen. Men hva skal man gjøre med alle disse ubetydelige bildene som bare ligger der uten noen annen rolle i livet enn å fylle opp plass på harddisken.

Som de gode fotografer vi er, følger vi jo proffenes råd og unngår for all del å slette bildene. Men i stedet for å la de bare ligge der, tenkte jeg det kunne være interessant å se på hva man kan gjøre for i hvertfall løfte bildene bittelitte grann fra kjedsomhetstyranner til brukelige bilder verd å se på. De fem bildene fra torsdag som du ser her, havnet  i bøtta «middelmådig». Resten tørr jeg ikke snakke om.

Hvert bilde ble vurdert komposisjonsmessig og teknisk, og denne gangen fant jeg ut at jeg ikke ville gjøre noe med komposisjonene. I stedet gikk jeg rett i gang med flikkingen.

1. Bildene ble importert inn i Aperture, mitt førstevalg for organisering og bearbeiding av bilder.

2. Etter en rask vurdering ble jeg sittende igjen med fem bilder.

3. Justering av eksponering. Bildene var alle sammen litt for mørke i utgangspunktet. Jeg økte eksponeringen med +0,4 trinn.

4. Brightness/contrast ble justert, brightness med +0,36, contrast med +0,06.

5. Fargene var greie slik de var. Men funksjonen vibrancy styrker enkeltfarger og hudfarger, og denne ble justert med +0,35 for å styrke disse uten å få for sterke farger i hele bildet. Vibrancy er en fin ting.

6. Skarping av bildene. Som regel skarper jeg opp bildene med kantskarping (Edge sharpening – en måte skarpe opp bildene på som ikke er så radikal som vanlig skarping), men denne gangen valgte jeg gammeldags skarping over hele fjøla med full intensitet (+1.0) og med en radius på +4,4

7. Jeg avsluttet greia med å legge på full vignettering for å lage en ramme rundt bildene og få fokus på et mindre område.

Noen av disse grepene er standard billedfiksing. Skarping og vignettering er teknisk juks, hvertfall når det gjøres så radikalt som jeg gjør her. Men ta en titt på bildene. Syns du ikke de redigerte bildene er litt mer spennende å se på. Det er en tilpasning av virkeligheten, det var ikke sånn det så ut, men som seeropplevelse er de redigerte bildene med en fem-minutters redigeringsprosess faktisk blitt mindre middelmådige enn de var i utgangspunktet. Og da er det jo greit å ha noen sånne triks som vignettering, skarping og bruk av vibrancy.

Bruker du Photoshop Elements, Lightroom eller CS 4, så brukes de samme begrepene og funksjonene ligger der og venter på deg. (Eller: Bruker du CS4, så leverer du vel i utgangspunktet bedre bilder enn det jeg har gjort her? Da venter jeg spent på å høre hvilke knep du har for å heve det middelmådige fra det middelmådige til det mindre middelmådige.

[smugmug url=»http://ertzgaards.smugmug.com/hack/feed.mg?Type=gallery&Data=9023204_bkvxy&format=rss200″ imagecount=»100″ start=»1″ num=»100″ thumbsize=»Th» link=»lightbox» captions=»true» sort=»false» window=»false» smugmug=»true» size=»L»]

Bilder på veien til hundenes himmel

GoDaddy en dårlig mor
Nett-tilbyderen min har suspendert White Zulu, fotobloggen min på kort varsel. Så jeg har sendt av gårde en sint e-post der jeg klager over at de stenger bloggen min uten å gi meg varsel om det annet enn den sedvanlige regningen som forteller at det måndelige avdraget må betales innen fristen. Ingen ny advarsel, ingen lyd om at nå forsvinner siden min.

Selvsagt vet ikke GoDaddy at jeg har skiftet kredittkort etter at det gamle forsvant et sted mellom Stavanger og Hong Kong. Selvsagt kunne jeg jo gått inn og endre kortopplysningene mine hos GoDaddy, men hvor mange av dere husker å endre kortopplysninger på alle stedene du legger igjen spor hver gang du får nytt kredittkort?

GoDaddy kunne i hvertfall gitt meg mer enn de åtte dagene fra mailen med melding om fast trekk kom til de dro ut pluggen. Men det har de ikke gjort, og White Zulu er altså suspendert, og utilgjengelig for de som vil se bildene mine.

Men det gjør ingen ting
Men det gjør egentlig ingen ting. For jeg legger jo nesten ikke ut ting på White Zulu lenger uansett. Ikke her heller, for den saks skyld. Det er ganske stille fra mine kanter, og for de som måtte lure, så betyr det bare at jeg har det bra og har fått med meg at det fins et spennende liv i gangsavstand fra nærmeste datamaskin også.

Men i dag var jeg på en liten Photoshoot, som elevene mine elsker å kalle en liten tur med kameraet. Eller det var forsåvidt ingen liten tur. Broderen har nettopp mista den kjære dachshunden sin, og glad som han er i de små firbente vennene sine, så ville han ta en skikkelig avskjed med hunden sin. Som den gode bror jeg er, stilte jeg opp som fotograf, og nå tenkte jeg at det kunne vært fint å vist et par av bildene fra en liten minnestund for en liten hund som endte sine dager etter et uheldig møte med en aggresiv katt med tenner som hadde enda mer aggresive bakterier.

Så her kommer noen bilder som jeg i utgangspunktet ville ha lagt ut på White Zulu, men som nå får ligge her som en nødløsning inntil GoDaddy finner ut av tingene der over i Unaiten, hvor White Zulus sørver befinner seg.

Et lite farvel med en stor liten hund
Også hunder skal få en verdig avslutning. Derfor en liten markering da broderens Daxán la ut på sin siste reis til hundehimmelen.

[smugmug url=»http://ertzgaards.smugmug.com/hack/feed.mg?Type=gallery&Data=8154945_TJ4KJ&format=rss200″ imagecount=»100″ start=»10″ num=»9″ thumbsize=»Th» link=»smugmug-lightbox» captions=»true» sort=»false» window=»false» smugmug=»false» size=»M»]

Demokratisk underskudd i Stavanger?

Jeg har det ikke med å diskutere vanlig politikk her, og grunnen til det er veldig enkel: Jeg har ikke snøring. Jeg har en del verdier jeg står for, og noen saker jeg kan tenke meg å kjempe for. Men å sette det inn i et politisk system har jeg aldri vært spesielt dyktig til. Oppmøtene foran valgurnene oppigjennom har stort sett bestått av å lete etter en grønn eller rød eller aller helst en grønnrød knapp å trykke på, gjerne med et islett av gult i seg, og satse på det beste. Som regel har stemmen min vært bortkastet, siden de aller fleste andre på stedet der jeg bor leter etter blå knapper.


Stedet der jeg bor

Politisk blond som jeg er (eller la oss si grå), har jeg likevel noen saker jeg tenner på:

  • En folkevennlig og miljøvennlig samferdselspolitikk: Nei til dyre firefelts veier, ja til lokaltog. Ja til rimelige miljøvennlige bilder, nei til SUV (Forby de!), forbud mot mer enn én bil per husstand, og subsidiering av bildelingsparker.
  • En rettferdig boligpolitikk: Skal boligen være en kilde til inntekt, altså en markedsgreie, eller er det å bo fornuftig en menneskerett? Nei til for store hus, ja til rimelige boliger for alle samfunnsgrupper. Forbud mot å eie mer enn én bolig, bygg i høyden nært sentrum, lag miljøparker hvor det er trivelig å oppholde seg. Avvikle meglerordningen, og innfør danske ordninger. Et bud, en pris, forbud mot overbud osv,
  • Bistand: 1% av statsbudsjettet til bistand er alt for lite. Vi burde kunne gi 3%, og heller redusere støtten til tøys og fjas som konserthus i Sanvika og Stavanger 2008 til fiffen. Og hvorfor i huleste skal vi bruke penger i milliardklassen på at middelmådige fotball-lag skal tro de er noe annet enn middelmådige fotball-lag.

Bare for å nevne noen saker med utopiske ideer som jeg sitter og ruger på.

Men jeg har faktisk en sak som jeg syns er viktigere enn noen annen, og som får det til å knitre skikkelig i sikringsboksen:

Demokratisk deltagelse og ansvarliggjøring, eller empowerment som det heter på fint. Demokrati handler om makt, og makt må ikke få lov til å segmenteres. Jeg har et helt konkret eksempel på hva jeg mener fra den hverdagen jeg befinner meg i: I årtusener har mennene fått styre butikken, kvinner har blitt holdt passive. Når elevene på min skole skal velge elevrådsleder, har de nesten alltid valgt gutter, selv om 80% av de som stemmer er jenter. Empowerment of women! er et fint slagord.

Et annet fint slagord er åremål. Hvor hadde USA vært hvis de hadde tillatt lengre presidentperioder? Ingen må få sitte i ledende posisjoner i mer enn fast angitte perioder. Makt gjør noe med deg, uansett hvor bevisst du er på å ikke la den ta overhånd. Makt blender og korrumperer. Dette gjelder uansett hvor det er, om det er bedriftslederen, politikeren, lærerrådslederen eller statsministeren.

Nå? Hvorfor knitra det i sikringsboksen i dag da?

Dagens Stavanger Aftenblad hadde som forsidesak den store lokale nyheten at hvite borgere av italiensk herkomst i New York

«vender seg mot republikanerne fordi de ikke vil ha en neger som president»

Sitat fra dagens avis – ikke gjengitt i nett-utgaven

Godt gjemt i del 2 av dagens avis etter brennbare saker som «Ein svimlande fargepalett venta hyttegjestene som kom til Suldal i haustferien» (Forsiden) og «Fylkes-Tvedt vil auka bompengane», kommer den perifere overskriften

– Demokratiet forvitrar i Stavanger

Del 2, side 4, 10. oktober 2008

FrP-politiker Trond Birkedal og SV-politiker Marcela Molina mener at demokratiet forvitrer med storkoalisjonen og konsensuskulturen i Stavanger-politikken. De to påstår at det ikke fins noen reell debatt i bystyresalen. Vel fins det meningsytringer, men det fins ingen muligheter for å forandre vedtak eller flytte posisjoner. Enighet blir viktigere enn politikk. Bakgrunnen er at Høyre, AP og sentrumspartiene høsten 2007 inngikk en storkoalisjon. AP skulle i følge Lars Anders Myhre innta en «klar opposisjonell» rolle. I to saker i 2008 har partiet kommet med alternative forslag, det ene gjaldt skjenking, det andre gjaldt representasjon i administrasjonsutvalget. Den viktigste konsekvensen av dette, er i følge Marcella Molina:

– I den bejaande og bejublande stemninga her i byen er dei svake gruppene taparane. Når me påpeiker dette i bystyret, er tilbakemeldinga at me må slutta å svartmale. I Stavanger bystyre er det konsensusen som skal råda.

(Marcella Molina i Stavanger Aftenblad 10. oktober, del 2, side 4)

Stavanger går så det suser. Likevel skal det kuttes 100 millioner kroner «i sykehjemsplasser, fritidsklubber og andre gode tiltak». Med en storkoalisjon som håndterer dette, vil prosessen foregå i lukkede rom uten at opposisjon har verken anledning eller mulighet til innsyn i prosessen. Og når det kommer til vedtak, ingen innflytelse. Lukkede demoraktiske prosesser er ikke sunne prosesser. Det som kjennetegner et sunt demokrati er gjennomsiktighet, ikke hysj hysj-taktikk og begrensende avtaler. På toppen av det hele sitter Leif Johan Sevland, Stavangers høyt elskede og smildene Høyre-ordfører i periodene 1995-99, 1999-2003, 2003-2007 og altså nå fra 2007 – . I forbindelse med at Sandnes kommune skal bygge ut 50 000 boligtomter i et nyutviklet område, har Sandnes sin ordfører utfordret Stavanger til å være med på å dele noe av kostnadene, siden dette også har betydning for Stavanger. For Sandnes innebærer utbygginge svære kostnader, og prosjektet kommer Stavanger til gode.

Ordfører i Stavanger, Leif Johan Sevland, er ikke på bølgelengde med sin partifelle i Sandnes.

– Så lenge vi har dagens kommunestruktur, må kommunene være forberedt på å ta veksten selv.

Stavanger skal også vokse med flere titalls tusen, sier han.

– Så du avviser et bidrag fra Stavanger?

– Ja, jeg ser ikke det som naturlig. Sandnes må være forberedt på at veksten i øst blir dyr. Kostnadene må de nok ta selv. Det gjelder alle kommuner på Nord-Jæren. Alle håndterer sin egen vekst. Det må gjelde også for Sandnes, sier Sevland.

Slik taler en maktpolitiker. Det er enkelt å drive konsensuspolitikk når du har makt. Det er på tide at noen begynner å ta et kritisk blikk på Leif Johan Sevland.

Det sier vel også sitt at regionens største avis fører opp demokratikritikken blant løvtrær, bilannonser og lokalnyheter fra Dalane, og ikke som det den fortjener: Et forsideoppslag. Men også media kan også korrumperes av makt.

Ooo, for ein deilige by

2006-12-31Sylvester01.jpgMe e så heldige her i Stavanger, for me e så dejlige her i denne byen.

Me feire oss sjøl, for ikkje sei at me tilber oss sjøl, her i denne deilige byen.

Me e best i denne byen. Me e faktisk ein suksess-historia her i Stavanger, for me e de rigaste i landet, og det tatte til og med i det rigaste landet i verden. Så me feire ko dyktige me e, og kor goe me e.

Me e den byen i landet med flest husstandar som tjene meir enn ein million i året. Drid i de som bur aleina og som ikkje får ver me på dansen, så lenge som eg og kånå har råd t eit hus og ein bil, og kan investera overskuddet i enda ein bil og eit hus og ei leilighed som me kan leia ud te studentane. Ska sjå, me betalte jo 5,7 milllioånar kronar for kåken, det va ei goe investering, tjente godt på den ja.

Me e jo kulturhovedstad for heile Europa i år, og Bob Dyllan va på besøk og Oljemessa va jo ein suksess som me feira med enda eit fyrverkeri, og har du sett stadion, den beste i landet.
Og så e det jo så deiligt med adle dei internationelle forbindelsene, så eg og kånå kan dra til Shanghai på weekendshopping t helgjå, og neste helgj ska me t Nev Yårk på konsert, for d fortjene me. Så ska me roa’n litt, og dra på hyttå, om det bli den på fjelle eller den ved sjøen veit eg ikkje endå, men då ska me planleggja førjulsturen til Mauritius – elle va det Sekskhellane?

Så me må ta å feira oss sjøl me eit durabeli fyrverkeri, for me fortjene det her i denne deilige byen.

Enda eit fyrverkeri.

E det forresten nogen som har sett gollkalven? Me sku ha dansa rundt an.