Innlegg

Nominamnam

Jeg er også med, visst

Jeg vet det!

Enkelte er mot bloggekonkurranser og ser ikke poenget i det hele tatt. Ære være deg for det, Vibeke ;-). Andre syns dette er selve meningen med å blogge. Sukk og stønn for det. Men nå er altså Tordenbloggen i gang, og jeg er sikkert blogger nummer 8345 som skriver om denne konkurransen denne uka. La det være klart med en gang: Jeg tar ikke stilling til om bloggekonkurranser er teite eller ikke. Jeg bare konstaterer at de er der. Bare jeg treffstatistikken(e) min(e) ser bra ut, så er jeg fornøyd jeg.

Tordenbloggen er en bloggekonkurranse som i følge seg selv er:

Norges mest omfattende bloggkåring. Den er lagt opp som en cup, der deltagerene først er delt opp i grupper, der publikum stemmer på hvem de vil ha videre. Deretter er det cup hele veien til finalen, to blogger mot hverandre, en går videre, en ryker ut, helt til vi står igjen med en vinner.

Den er basert på et nominasjonssystem, omtrent på samme måte som den norske valgkampen. Man nominerer altså ikke seg selv, men må meldes inn av andre bloggere. Det er jo en slags kvalitetsstempel, eller kanskje et stempel på hvor mange venner du har? Ikke veit jeg. Men i disse valgtider hadde det jo vært litt morro å kunne stilt seg opp på bloggebalkongen sin og ropt ut til bloggeverden:

I hereby declare my candidacy for the Tordenbloggen.

Jeg ser det for meg: De virtuelle blitslampene, spørsmålene fra bloggejournalistene, og deklarasjoner om verdier og visjoner. Tju hei!!! Men sånn er altså ikke Tordenbloggen. Hmmm, kanskje jeg skal starte min egen bloggekåring basert på den amerikanske modellen? Så kan vi starte to partier: Elitebloggerne (Republikanerne) og e-Lite-bloggerne (Demokratene), så kan folk melde seg inn i hvert sitt parti, som leder opp til en durabelig valgkamp og valgdag om ca. et år?

Ja, ikke sant? Kjempeidé? Takk.

Det hadde f.eks. vært fint for en fyr som Jan Ivar, som akkurat i skrivende øyeblikk syns det var litt trist at ikke han ble nominert i år. I min amerikanske bloggekonkurranse hadde han garantert vært med i nominasjonsprosessen hos det ene eller det andre partiet. Han skriver:

Siden jeg ikke er nominert, og dermed ble ganske snurt, tuslet jeg bort fra denne siden uten å nominere. Dermed er det min feil at ikke Neglecta er nominert, noe hun absolutt burde være.

Er det stort å være nominert? Jo, ja, hmm, joda. Jeg må jo innrømme at det er’ke noen ripe i wordpresslakken min å ikke bare bli nominert, men faktisk å ha bli trukket ut som direkte kvalifisert i 1. runde uten måtte gjennom de ekstremt stressende og humørkrevende kvalifiseringsrundene. Det må jo folk skjønne. Det var mer gøy da Rosenborg var direkte kvalifisert for Mesterligaen enn nå, når de må gjennom en hel tippeligasesong for å se om de kan få være med neste år – og det får de jo ikke.

Det er hyggelig å bli regnet med i sosiale lag. Men i motsetning til Jan Ivar, så ville nok livet mitt gått videre uten tilstedeværelse i denne stormen. Det som virkelig betyr noe, er at det var Trivelige Plundre-Tor som nominerte meg. Plundre-Tor er en av mine gode bloggevenner. Han har en blogg slik en blogg skal være: Personlig, interessant, meningsfull og upretensiøs. I tillegg: Han har ikke markeringsbehov, han tråkker ikke folk på tærne, men er (stort sett) bare bli og grei. Han våger å stå for noe, men samtidig våger han å være menneske. Han er verken úberkul eller manisk selvopptatt.

I tillegg til at han liker de samme tingene som jeg liker…

Plundre-Tor er en god bloggevenn, og jeg tror faktisk jeg kunne vært kompis med ham i den virkelige verden også, selv om han er mye eldre enn meg og kommer fra Toten

– Så Tor, denne pludringen er en hyllest til deg!