Innlegg

Kan webhotellet mitt bli et etisk problem?

Det var aldri i mine tanker at skifte av webhotell skulle by på andre enn praktiske problemer. Men ting skal ikke være grei skuring, i hvertfall ikke hvis man ønsker å framstå med et skinn av samvittighet og etisk refleksjon.

Jeg har holdt til en måneds tid på Bluehost nå. Det har også en av de fremste representantene for ytringsfrihet og demokrati i Zimbabwe, Kubatana. Kubatanas visjon er 

Harnessing the democratic potential of email and the Internet in Zimbabwe.

De støtter og trener ikkestatlige organisasjoner. Fellesbloggen deres har vært en av de fremste kildene til informasjon om hva som egentlig foregår i Zimbabwe – altså et viktig redskap for folk som har få andre utløp for ønsket om å kommunisere med omverdenen. 

Kubatana og Ertzgaardportalen har altså holdt til på samme hotell i en måneds tid. Men det var frem til forrige uke. Kubatana er nemlig kastet ut fra Bluehost. Uønsket, Blogae non grata. Avskum. Infidels.

Ethan Zuckerman, en mann med enorm innflytelse der innflytelse er viktig i bloggosfæren, forklarer situasjonen i My Heart’s in Accra:

Earlier this week, Kubatana’s blog site, as well as a couple of sites hosted on behalf of activist organizations, went dark. Visitors to the blog received a message that the webhost, Bluehost, had disabled the account. When the folks who run Kubatana asked why their account had been suspended, they were informed that an “internal review” revealed that Kubatana was a Zimbabwean organization, and Bluehost’s regulations prohibit them from doing business with ten countries that are subject to US government trade sanctions. 

Jeg tror på få,  men absolutte verdier. En av disse er både retten og tilretteleggingen for muligheten til å si nøyaktig hva du mener. Jeg stiller meg helt bak Voltaires formulering:

Jeg er uenig i hvert ord du sier, men vil til min dødsdag forsvare din rett til å si det

George Bernhard Shaws versjon er litt annerledes, men like poengtert:

Ytringsfrihet betyr retten til å si det andre ikke vil høre.

Nå gjør vel strengt tatt ikke Bluehost noe annet enn å være lojale mot retningslinjer fra amerikanske myndigheter. Men nå tar de i en av de viktigste periodene i Zimbabwes historie den muligheten fra Kubatana. Det er ikke bare tankevekkende. Det er problematisk.  Zuckerman skriver:

I don’t think that Bluehost is somehow opposed to civil society in Zimbabwe. I think they’re lazy, and decided that actually responding to Kubatana’s explanations wasn’t worth their time. I think they failed to escalate the situation beyond an “abuse” person who was working from a script which offered no flexibility. And I think they concluded – perhaps correctly – that denying Zimbabwean activists a platform for speech wouldn’t adversely affect their business. I hope they read this post, I hope they’re ashamed of how they acted, and I hope they apologize to my friends.

Jeg håper også at Bluehost skammer seg. Jeg håper også at dere som leser dette reflekterer over hva dette betyr. Så får vi se hvor langt mitt engasjement strekker seg. Tar jeg meg bryet å skifte enda en gang til et webhotell som er i pakt med de absolutte verdiene jeg står for. Eller om livet i komfortsonen er så fint at jeg rett og slett ikke gidder ta meg bryet med å komme meg vekk fra det behagelige hotellet mitt – det samme hotellet som Zimbabwe-bloggere nå altså ikke lenger får bo på.

Blog Action!

bad.jpg

En liten utfordring og påminnelse på morrakvisten. I dag er det Blog Action Day . Jeg skrev om dette forrige uke, så det er ingen grunn til å gjenta det jeg skrev da. Men utfordringen er herved gitt, og jeg minner om at temaet for årets Blog Actin Day er Fattigdom.


This post is part of Blog Action Day 08 – Poverty

Gro burde blogge

Mor Norge er i hardt vær for tiden. Ikke bare sitter hun som rådgiver for Pepsi. Som alle vet er Pepsi en dårlig kopi av Cola, men dessuten inneholder det alt for mye sukker til å være godt for deg på en hverdag.

I tillegg kommer det for en dag at hun tar flerfoldig hundretusen kroner for å holde foredrag for de menneskene som er så fantasiløse at de gidder betale flerfoldige hundretusenvis av kroner for å høre henne snakke i en time om de tingene hun ellers har fortalt oss før på TV eller skrevet i en av sine laaaaaaaaaange bøker.

Men nå kommer det også for en dag at hun ikke betaler skatt av de 647 000 kronene hun mottar i pensjon hvert år for å ha markedsført Norge på en fremragende måte i flere tiår, samtidig som hun har vært statsminister og underholdningsartist på høyt nivå gjennom sine kranglerier med Far Norge, Kåre Willoch. At Gro gjør akkurat det samme som alle andre som benytter seg av skatteavtalen mellom Norge og Frankrike og på lovlig vis slipper å betale skatt verken til Norge eller Frankrike – se det har lite med saken å gjøre.

For nå stemmer hylekoret i. Gro tror hun er bedre enn oss. Solidaritetsdronningen driter i oss som ikke har vett til å ordne oss bedre. Miljødama og åndelig mor til Al Gore bor i et varmere land og slipper ut mindre CO2 enn oss andre gjennom å slippe å varme opp huset sitt i klimabehagelige Nice.

Gro burde begynne å blogge. Så kunne hun fortalt oss hva hun mener om alle disse tingene uten å måtte stå til rette for enspora journalister i Dagsrevyen, tanketomme nyhetsgribber i VG og Dagbladet, og samfunnstopper som Elisabeth Hartmann og andre som får alt for lite oppmerksomhet selv, og prøver å kompensere med å klage på andre.

Nei, kom deg inn i bloggosfæren, Gro, så får du en skikkelig dialog med folk som forstår seg på demokrati og meningsfrihet.

(Får jeg ikke treff eller kommentarer på dette blogginnlegget, kommer jeg aldri til å få det…;-S)

Retten til å ytre en teddybjørns navn, del 2

Gillian Gibbons, læreren som jeg skrev om i forgår, har allerede fått 15 dagers fengsel for å kalle en teddybjørn opp etter en av elevene i klassen. Problemet er at eleven har samme navn som Islams helligste person. Men nå pågår det store demonstrasjoner i Khartoums gater, der man krever dødsstraff for blasfemi.

– Dette er en arrogant kvinne som har kommet til vårt land, hevet sin lønn i dollar og lært våre barn hat for profeten Muhammed, sier imam Abdul-Jalil Nazeer al-Karouri.

Alt dette i følge Verdens Gang.

Det fins toleranse, og det fins grenser for toleranse. Men denne gangen er det ikke Khartoums mannfolk som bør påkreve seg retten til å føle vrede. Kan norske imamer snart være så greie å forklare sine sudanesiske brødre hva toleranse handler om?

Retten til å ytre en teddybjørns navn

Larko skriver i dag om den britiske læreren Gillian Gibbons i Sudans hovedstad Khartoum. Da Gibbons ba klassen sin ved Unity High School om forslag på navn til den nye teddybjørn, foreslo en av elevene å kalle bamsen opp etter seg selv – og slik ble det. Teddybjørnens navn ble Muhammed.

I dag sitter Gibbons i arrest i Khartoum og risikerer å bli tiltalt for blasfemi mot Islam, alt sammen i følge BBC. I følge den sudanske ambassaden i London handler dette om storm i en tekopp, basert på «kulturelle misforståelser».

Samtidig sier en lokal imam:

Islam respects other religions and indeed freedom of speech but demands that non muslims “respect their opnion and deal with them fairly.

Gillian Gibbons risikerer nå en heftig bot, seks måneder i fengel eller 40 piskeslag. Noe må man da tåle i ytringsfrihetens navn….