Tanksen som forsvant – når værbestandige kamera ikke tåler vær og vind

Værbestandig kamera som ikke tåler vær og vind

Bitter og gretten fotograf prøver ut sitt værbestandige kamera som ikke tåler en skvett regn. Slik blir det når man fotograferer uten autofokus eller fungerende blender. Bildet tatt på et hotellrom i Kota Kinabalu i håp om at alt var blitt bra. Sur fotograf: Geir Ertzgaard

Jeg har har nettopp stavret meg opp fra 1800 til 3200 meter, med en stigningsgrad på 200 høydemeter pr. 500 meter. Jeg kjenner det først og fremst i låra, men ellers er kroppen fin bortsett fra at jeg fryser som ei halvdau katt i piskregn. Fire timer tidligere begynte vi å klatre, eller la oss si trekke, oss oppover mot toppen av Gunung Kinabalu i overskyet men greit vær. Et par timer senere var et optimistisk skylag forandret til regnværsskyer på nivå med det kompakte skylaget som henger nedenfor Fløyen i oktober. Regnjakka er dravas innenfor av svette og utenfor av tropiske regndråper, men som den idioten jeg er henger kameraet på skulderen i vær- og høydeutsatt posisjon. Men det gjør jo ingen ting: Kameraet er jo vær- og støvsikret, kameraets store forse i forhold til andre kameraer i samme segment.

 

 

Tror jeg, helt til jeg har prøvd horisontalen et par timer, klokka har passert 2 på natta, og jeg skal ut i svarte natta og beseire de tusen siste metrene av Sørøstasias fjerde høyeste fjell. Jeg skal bare ta et bilde av ekspedisjonens Bendik som sitter nedrullet i tåke først. Det er da jeg oppdager at autofokusen har tatt kvelden. Blenderen vil ikke virke, og Olympus sine kameraer er genialt styrt av en elektronisk fokus som havarerer når kameraet sier at det skal gjøre det. Mt. Kinabalu, 4000 m.o.h. og et defekt kamera. Yeeeyyy!

I 1949 kom Contax med det første speilreflekskameraet med såkalt pentaprisme på markedet. Speilreflekskameraer revolusjonerte fotobransjen. Utskiftsbare objektiver, stor søker, en tilnæmret se hva du knipser-teknologi som forandret måten å komponere bilder på, og en byggekvalitet som en tanks. Du kunne bygge grunnmurer med disse kameraene, kaste de i veggen, hoppe på de, koke de til suppe, men de virket uansett. Ja, folk gikk i krigen med de, og kameraene vant. Fotohjem er fulle av gamle kameraer som ligger der og støver ikke fordi de ikke virker, men fordi noen har fortalt oss at det nye er bedre enn det gamle.

Mitt vær- og støvbestandige Olympus E3 fikk høydesyke og tålte ikke lett tropisk regn. Det sikreste kameraet i butikken tålte ikke mild fysisk påkjenning. Jeg er i fysisk middelmådig form for å si det mildt. Kameraet mitt er verdens beste på sitt område. Jeg overvant fjellet. Fjellet overvant kameraet mitt. Nå er det sendt på sykehus, men med klar melding fra Morgan i butikken: Du kan ikke regne med at de klarer å fikse det. Har et kamera først blitt fuktig, er det liten sjangse for at de klarer å gjøre noe med det – ihvertfall vil ingen gi garanti på at kameraet blir friskt igjen etter forkjølelsen. I tillegg til at det tar inntil to måneder å få det tilbake, hvis de ikke roter det vekk.

En gang var kameraer bygd for å holde. De var tanks som tålte en atomkrig. Ikke nå lenger. Bortsett fra fin fotografering i pent vær på et støvfritt sted uten fuktighet. Mitt Olympus var av det svært solide slaget. Jeg tenker med skrekk og gru på de plastikk-leketøyene mine venner og elever drasser med seg verden rundt. Selv proffkameraer som Canons EOS5d er ei pingle når det gjelder alt annet en vakumrene rom, bare spør Marco Ryan, dokumentarfotograf av høyt format.  På oppdrag i Phnom Penh svikter begge hans EOS5d, og tilbake fra reparasjon i Singapore virker de – ikke. Jeg har sjekka ut litt nå i ettertid. Mange rapporterer om at det værsikre Canon EOS7d havarerer bare du sier ordet «vann», og en liten frekk kommentar fra en Canonrepresentant betyr værsikker den tiden det tar å putte kameraet i en vanntett bag. En venn av meg, Espen Evertsen må levere inn sin 7d etter å ha fotografert bikkja si i snø.

Dagens digitale speilreflekskameraer er høyteknologiske måneraketter, men de er utviklet i laboratoriet. Det er vel også der de er ment å brukes. Skal du drive naturfotografering, så gjør det innendørs. Landskapsfotografering – fra bilen. Værbestandige og støvsikre digitale speilreflekskameraer fins ikke. Hvis du da ikke har 30 000 å svi av på et kamera. Heldigvis har jeg forsikring.

14 replies
  1. Eilif
    Eilif says:

    Veldig bra.

    Nei. Dette er forbruker sin feil også. For 60 år siden skulle et kamera gå i arv. Nå vil vi ikke ha det lenger enn omtrent så lenge som garantien varer, det kommer jo hele tiden noe nytt. Men nå, som digital-teknikken begynner å bli «bra nok», er det kanskje håp om at vi etterspør mer holdbare ting? Tilbud og etterspørsel.

    Svar
    • Geir
      Geir says:

      Det har du nok rett i, selv om jeg vil hevde til hårene faller av hodet mitt at kameraet ikke ble utsatt for utilbørlige påkjennelser tatt i betraktning hva slags kamera det er. Også objektivet jeg brukte var værbestandig.
      Men du mente selvsagt forbrukernes feil at de kameraene vi kjøper er slik?

      Svar
    • Geir
      Geir says:

      Definitivt på tide. Dessuten skal du huske at ditt kamera ikke er værbestandig. Enda mer å bekymre seg over atså;-)

      Svar
  2. Eilif
    Eilif says:

    Ja, jeg mente vi forbrukere, vi skal jo ha romfartsteknologi som helst ikke skal koste for mye og ikke veie mer enn en boks cola.

    Svar
    • Geir
      Geir says:

      En lakmustest er jo hvor mange av de utallige funksjonene på kameraet en gjennomsnitsfotograf faktisk bruker i løpet av et år. Det tror jeg blir en pinlig opptelling for de fleste av oss.

      Svar
  3. Fred Rune Rahm
    Fred Rune Rahm says:

    Oppklarende. Jeg har lurt på nytt kamera lenge, og tenkt på dette medslitasje og værbestandighet. De jeg har sett mest på har i liten grad lagt vekt på det. Kanskje betyr det ikke så mye like vel, og at kan se litt bort fra det? Etter det du skriver må jeg vel uansett beskytte ethvert kamera mot vær og vind.

    Svar
    • Geir
      Geir says:

      Jeg tror nok du skal legge vekt på værbestandighet. Det gir deg flere brukarenaer enn et kamera uten noe sånt. Men samtidig er dagens kameraer så teknisk overopphetede at det skal en del til å kunne beskytte mot alt mulig. Jeg skulle ønske kameraprodusentene hadde et større fokus på soliditet, og mindre på ekstrafinesser som vi sjelden bruker. Får jeg likevel valget mellom et værbestandig 7d og et et litt mindre sikkert kamera som 60d, så velger jeg det første.

      Svar
    • Geir
      Geir says:

      Det var jo det jeg også trodde. Når det er sagt, jeg tror nok at Olympus har laget det mest solide kameraet i klassen. Samtidig sier det litt om de andre kameraene. Litt for mange rapporterer om litt for mye slurr med kamera som er litt mindre solide enn de sies å skulle være.

      Veien videre? Nå må jeg se hva som skjer med kameraet jeg har levert inn. Fikser de det, er det jo greit. Hvis ikke, tror jeg nok at jeg heller mer i retning av fullformat enn mot miniformat. Jeg er en sterk tilhenger av søkerfotografering.

      Svar
        • Geir
          Geir says:

          Fullformat forblir en drøm, men jeg har ihvertfall begynt å studere hva som fins av alternativer både på FX- og DX-biten på Nikon, og tildels også på Canon selv om jeg av en eller annen grunn dras i Nikon-retningen.

          Blenderring eksisterer vel knapt på noe kamera lenger, men det er noe nostalgisk over den måten å fotografere på. Kanskje Leica?

          Svar
  4. Silje
    Silje says:

    Er det et tegn på at man begynner å bli gammel at man ikke klarer å venne seg til kamera uten søker? Jeg sliter forferdelig selv, og kan rett og slett ikke bli god venn med mitt nye, lille Canon-kamera som bare har skjerm. Det er for mye som skal fikses på skjermen. Jeg liker manuelle hjul og å myse gjennom et lite kikkhull og SE motivet, ikke bare et elektronisk bilde av det.

    Jeg gikk for Canon S5 som et slags kompromiss. Nå er det gammelt og slitent. Eller kanskje det bare har fått litt for mye å drikke. Uansett, nå må det skiftes ut og jeg vingler mellom den nye storebroren S30 eller EOS500D…Huff, valgets kvaler.

    Jeg liker å ha ett objektiv, merker jeg. Mindre å skifte og drasse med seg. Samtidig liker jeg mulighetene litt ekstra zoom gir…

    Svar
    • Geir
      Geir says:

      Jeg sa jeg skulle ta dette på mail, men her er like bra som noe annet. Nei, søker er ikke tegn på alder, det er tegn på visdom. ALRDI kamera uten søker. Et kamera skal helst ha manuelle hjul og blenderring på objektivet.

      Kamera? Alltid speilrefleks hvis du kan. Men det kommer jo an på hvor mye penger du har. Jeg ville gått for noe litt solid som Nikon D7000 eller kanskje til og med Pentax K-x fordi det tåler en støyt og er lite å drasse på. Om det å skifte objektiver, så vil et av Tamrons 18-250/70-objektiver dekke de aller fleste behov når du reiser. Ellers vil jeg jo bytte på glasset da, det er jo litt av morroa.

      Moral: Bestem deg for hvor mye du vil betale, kjøp etter hva du evner.

      Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar til Geir Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *