Zambia del 5 -Kulturkræsj på flere plan, torsdag 26. oktober

Jeg blir ikke lenge i Lusaka, men likevel: Det er vanskelig å forlate byen. Et interessant trekk fra bybildet generelt og flyplassen spesielt: De mange muslimene – på flyet fra Llilongwe kom det ombord 20 personer kledd på gamlemåten, flest av afrikansk opprinnelse med lange, skitne frakker og hodeplagg – langt, utrimma skjegg, slitne klær. Langt fra den prakten en ser hos muslimer i Europa og Midtøsten. Har ikke funnet noen forklaring på at de er så synlige i gatebildet – selv på Central Bus Station var det mange av dem. Islam er den raskest voksende religionen i Afrika. Siste statistikk jeg hørte, var at vinner terreng 9 til 1 i forhold til kristendommen. Likevel er det selsomt å se hvor sterkt synlig det er midt i det «kristne» Zambia. Samtidig må det jo sies at i den globale landsby hvor alle går kledd likt er det lett å legge merke til disse folka. En tanke slår meg på bussen ned til Livingstone:

Hvor mye lettere er det ikke å akseptere kulturelle forskjeller når de tar form av røde masaidrakter i Rift Valley enn skitne turbaner med langt skjegg under…

Et annet kulturelt uttrykk som kan være vanskelig å svelge, er discoklubb-kulturen i Livingstone. Jeg har minimalt med erfaring fra klubblivet. Det nærmeste har vel vært hotell-diskoteket på en studietur til Kenya for et par år siden. Men jeg antar at det foregår på omtrent samme måte i Livingstone som på byen i Stavanger. Folk sminker seg, drikker og vrikker på rompa. Men i tillegg til de som er ute en lørdagskveld for å ha det gøy, fins det en kontingent i Livingstone som har dette som liv. Når folk tidlig på kvelden kommer med slørete blikk og en slapp hånd å hilse med, vaklende bortover gulvet for å hilse på, detter jeg av. Det hjelper ikke med en drink eller at det som viser seg faktisk å være veldig bra zambisk techno dundrer i ørene mine slik at det er umulig å snakke med folk. Det livingstonianske nattelivs juaner og madoanner virker som kule kiser, men jeg foretrekker å treffe de i edru tilstand på dagtid (deres edru tilstand).

Jeg lurer på om det er sånn det virker på Stavangers in-steder også. Det er jo ikke tvil om at dette livet virker attraktivt på yngre og sprekere folk enn meg. Men samtidig skal det sies at det ikke er Livingstones middelborger du finner på utestedene i sentrum av byen.

1 svar
  1. Ståle
    Ståle says:

    Artige tanker. Tror du fanger mye av essensen i dine observasjoner i denne setningen: «Samtidig mÃ¥ det jo sies at i den globale landsby hvor alle gÃ¥r kledd likt er det lett Ã¥ legge merke til disse folka».
    Det er de som ser annerledes ut en legger merke til. Et godt eksempel pÃ¥ det er minner fra egen barndom med kritthvitt hÃ¥r midt i en kenyansk landsby. Alle sÃ¥ meg svært tydelig – og 90% ville ta pÃ¥ dette merkelige mjuke nesten gjennomsiktlige hvite dunet som flagret rundt ørene mine.
    Samme mekanisme gjør vel at vi svært så lett ser pønkere i et folkehav, nonner i et kjøpesenter, afrikanere i en skiheis, tiggere i Stavanger, FrP-ere blant medlemmer av Mensa osv. Eller?

    Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *