Kan et bilde forandre verden? Tre humanitære fotografer

Profesjonelle fotografer kjemper i motbakke for tiden. Ikke nok med at hvem som helst med en grei speilrefleks og en piratkopi av Photoshop CS kan ta bilder som bare Steve McCurry klarte for 20 år siden, men finanskrisen stjeler også kraftig av billedbudsjettene hos store og små kunder. Dette er én av flere grunner til at mange fotografer nå velger å arbeide med humanitære prosjekter. Dette er en win – winsituasjon for fotografer og humanitære organisasjoner. Fotografer får arbeide med meningsfulle prosjekter, organisasjonene får meget kompetent fokus på sine viktige prosjekter verden rundt. Jeg har i dag bare lyst til å nevne tre av disse «humanitære» fotografene som både har fått mye oppmerksomhet omring prosjektene sine, og som samtidig viser at det kan være flere svar på spørsmålet «kan et bilde forandre verden»?

Jonathan Torgovnik har gjennom prosjektet Intended consequences fotografert barn født av voldtekter under folkemordet i Rwanda og deres mødre. Når man snakker om folkemord opererer man med enorme tall, og enkeltmenneskers sjebner forsvinner i tallene – selv om vi kan se og forstå grusomhetene som har foregått. Men bildene av 20 barn og deres mødre blir på en direkte måte en sterk visualisering av hva som faktisk foregikk i Rwanda for 20 år siden, en påminnelse av at konsekvensene fremdeles er merkbare for hundretusenvis av enkeltmennesker i dag, og at det faktisk ér enkeltmennesker det handler om.

Phil Borges setter søkelyset på kvinner. Hans prosjekt, Women Empowered, som han har gjennomført i samarbeid med Care International tar utgangspunkt i Kofi Annans utsagn:

There is no tool for development more effective than the empowerment of women.

Borges forteller i innledningen følgende.

Når det gjelder tilgang til utdanning, økonomiske ressurser, og til innflytelse i lokale spørsmål, blir kvinner svært diskriminert. FN har dokumentert at mens kvinner produserer halvparten av verdens matvarer, har eier de bare 1% av verdens jordbruksarealer. Det er denne problematikken Borges har brukt fem år på å dokumentere.

James Nacthwey er en av vår tids mest kjente krigsfotografer. Denne videoen fra utdelingen av TED-prisen for 2007 er en fortelling om hvordan han bruker sine bilder for å synliggjøre det vi ellers ikke ser.