Bøker jeg anbefaler
Jeg er ikke boksnobb, men bøker er en viktig del av livet. Men hva er vitsen med bøker hvis man ikke deler de med andre? Derfor har jeg en egen side med de bøkene jeg har lest og som jeg anbefaler. Du finner det i menyen til venstre under «Bøker jeg anbefaler«. Trenger du et boktips? Ta en titt innom!Jeg er ikke boksnobb, men bøker er en viktig del av livet. Men hva er vitsen med bøker hvis man ikke deler de med andre? Derfor har jeg en egen side med de bøkene jeg har lest og som jeg anbefaler. Du finner det i menyen til venstre under «Bøker jeg anbefaler«. Trenger du et boktips? Ta en titt innom!Jeg er ikke boksnobb, men bøker er en viktig del av livet. Men hva er vitsen med bøker hvis man ikke deler de med andre? Derfor har jeg en egen side med de bøkene jeg har lest og som jeg anbefaler. Du finner det i menyen til venstre under «Bøker jeg anbefaler«. Trenger du et boktips? Ta en titt innom!Jeg er ikke boksnobb, men bøker er en viktig del av livet. Men hva er vitsen med bøker hvis man ikke deler de med andre? Derfor har jeg en egen side med de bøkene jeg har lest og som jeg anbefaler. Du finner det i menyen til venstre under «Bøker jeg anbefaler«. Trenger du et boktips? Ta en titt innom!
Flott liste du har! Mange (for meg) ukjente titler, men jeg har vært på jakt etter bøker med Afrika som bakgrunnsteppe, så her har jeg litt av hvert å plukke opp 🙂
Når det gjelder boken White Man som du kommenterte i bloggen min (Takk for flott og gjennomtenkt kommentar!), så må jeg si meg litt uenig i at den virker urealistisk. Kanskje er dialogen noen ganger litt påtvunget og falsk, men alt i alt tror jeg ikke det er usannsynlig at noe slikt kan skje.
Det står ikke skrevet noe sted at handlingen finner sted i Afrika, og jeg tenkte faktisk på Sør- og Mellom-Amerika et par ganger, men uansett er det jo uheldig at slike stereotypier er med og dermed bekrefter manges fordommer. Allikevel tror jeg ikke det er dette som har vært Johnsens ønske.
Spenningen ligger ikke like mye i handlingen som i det psykologiske aspektet, og der tror jeg vi er enige. Det er det som (for min del) gjør den såpass spennende som jeg opplevde den.
Gjennomtenkt og gjennomtenkt. Det var en reaksjonskommentar ti minutter etter at jeg hadde lest boken. Som jeg skrev da, det er for tidlig å gjøre seg opp en mening om en bok rett etter at en er ferdig med den. Den må få synke litt, og man må se om noen av historiene fortsetter å kverne i hodet. Det gjorde historiene til Sara Johnsen, og derfor vil jeg nå si at boken er en av de bedre norske bøkene jeg har lest. Det tar ikke fra boken de svakhetene jeg mener den har – jeg lar meg ikke overbevise om at Thomas måtte drepe Joseph, selve nøkkelhendelsen i romanen. (For dere som skal lese boken, det gjør ingen ting at dere får vite det allerede nå, det er en av de første hendelsene i boken).Det er dette som skiller en «flink» forfatter og en genial forfatter. Sara Johnsen er foreløpig først og fremst «flink».
Du har helt rett: det står ingen ting om Afrika i boken. Det er bare omtalene hos anmeldere og «blurb»-skriverne som får oss til å tro det. Jeg ser like mye for meg en karibisk øy som en ikke-eksisterende øy i Afrika. Men jeg har en liten høne å plukke med måten Afrika blir gjort om til et liksomsted både her (….), i Kodenavn Hunter og f.eks. serien «24». Man dikter opp et afrikansk sted, slenger inn en diktator som bekrefter fordommene mot afrikanske statsledere, og spinner en god historie ut fra det. Skal vi fortelle om Afrika. så fortell om Afrika, og ikke om et slags anti-Shangrila som ikke fins noe sted der ute. Denne måten å fortelle på blir for meg bare enda en bekreftelse på at vi ubevisst ser ned på Afrika, og ikke virkelig setter oss inn i hvordan dette kontinentet faktisk fungerer. Unntaket er jo hvis man da skriver en Afrika-kritikk uten å kritisere direkte enkeltpersoner eller steder, slik V. S. Naipaul på en helt glimrende måte gjør det i bøkene «In a Free State» og «A Bend in the River».
Jeg tror at vi er nesten enige om boken.
Et tips: Den kanskje beste boken på listen med Afrika som bakteppe er boken The In-Between World of Vikram Lall av V. S. Vassanji, en kenyansk inder som nå har bosett seg i Canada. Om det ikke er den beste boken fra Afrika ever, så er det i hvertfall den boken jeg kjenner meg selv best igjen i, og det er jo noe det også.
Jeg har lest Paul Theroux’s the happy islands of oceania og likte den veldig godt!
Litt rart at han klaget hele tiden at de øyene og beboerne har mistet autensitet en slags opprinnelig identitet – mens han skriver en bestseller om de, som helt sikkert ikke bidra til en avskjermet tilværelsen for de paradisøyene han leter etter. Bare for seg selv. Men det er vel en kjent paradoks som gjelder for all reiselitteratur.
Jeg har tross alt lyst til å lese flere bøker av han – jeg er veldig glad i togreiser, så det neste er kanskje The Imperial Way.