Charterlykke på kjærlighetens øy

Du finner ikke mye om Afrodites øy på norske reiseblogger –  hvis ikke du ser bort fra firmabloggene til Startour og Ving, og ærlig talt: Firmablogger gjelder ikke. Samtidig: Det sitter litt langt inne å charterblogge fra en reisebloggsoss som meg. Med mine fordommer virker det å tro at en kan få noe uvanlig ut av ei uke i Syden  som litt søkt. Men hva er forskjellen på å skrive fra en backpackertur til Sabah og en soltur til Kypros? At jeg blir plukka opp på flyplassen og at noen sier hei til meg på norsk på hotellet? Kanskje det. Nå reiser jeg til Kypros og plutselig et nytt land på skrytelista – et land og ikke et feriested. Det fortjener vel et reiseblogginnlegg eler sju, gjør det ikke?

Det er mulig å finne sandkorn innimellom solstolene og parasollene i Fig Tree Bay.

Kypros er det eneste chartermålet som har frista meg – som tradisjonelt chartermål. For 35 år siden så jeg en serie på NRK som jeg tror fanga hele det norske folk. «Gåten på Afroditeøya» het den, og for noen år siden dukka minnene fra serien tilfeldigvis opp igjen: En bil, en svingete vei, utsikt over havet, en leken gresk melodi jeg ikke husker linjene av, samt at Kypros var kjent som kjærlighetsøya. Hva mer jeg vet på forhånd? Aksjonister på båt til Israel blir bordet av israelske kommandosoldater og ni mennesker blir drept. Bankkrise og troikaen fra i vinter som skal redde kypriotisk økonomi og rike skatteflyktninger, at Norge alltid havner i pulje med Kypros i kvalifiseringskampene til EM og VM? At øya er delt i to og at det for mange år siden (1974) var en prest som dominerte på Dagsrevyen som hadde svart cape og grått skjegg og at jeg helt fram til nå har trodd at erkebiskop Makarios fikk Nobels fredspris for sitt utrettelige arbeid for fred  – noe han aldri fikk. Han fikk heller ikke beholde makten, men men ble styrtet i et kupp det samme året som landet ble delt.

Nå vet jeg litt mer.

Flyplassen i Larnaca har vært beryktet som en av de trangeste og nedslitte flyplassene i Europa, men at de nettopp har fått ny terminal som er av internasjonal kvalitet. Protaras, også kjent som Fig Tree Bay på grunn av et fikentre som vokser rett på stranden, er en strøken men upersonlig turistmagnet hvor alle snakker svensk, og at guiden på buss 21 fra Ving kaller det ørkenaktige og oppskrapte landskapet «Kypros vackra natur».

Det var bare å nyte det vakre kypriotiske landskapet.

To mil fra her jeg sitter ligger den tidligere kjendisbyen Famagusta. Nå er den deler av byen død og ruinene voktes av FN og tyrkiske soldater. Tvers over øya går en demarkasjonslinje, kjent som «den grønne linjen» bevoktet av britiske soldater. Den tyrkiske republikken påstår det selv er et land, men det er bare anerkjent av Tyrkia. Protaras befinner seg på «rett» side av grensen i det eneset anerkjente landet på øya, Republikken Kypros,  som er medlem av UEFA og deltar i Melodi Grand Prix – desverre vil noen si til akkurat det siste.

Asurblått vann til alle døgnets tider – og hotellene ligger som perlehvite tenner langs hele strandlinjen

168 kilometer  på den andre siden av Levanten drives det folkemord for tiden og noen mil lenger mot sør holder Egypt på å gå opp i limingen. 83,7% av alle flyktninger på Kypros ønsker seg vekk fordi myndighetene  ikke innfir de kravene som FN stiller til en flyktningemottaker. Samtidig er Kypros det landet i EU som tar imot flekst flyktninger.

En helt vanlig feriegate på et helt vanlig feriested i Middelhavet.

Joda, Kypros er mer enn et feriested, selv om jeg syns det er helt greit å blit møtt på flyplassen. Jeg vet ikke  om jeg skal snakke norsk eller engelsk til folk. men jeg vet at jeg hadde kommet langt med russisk på stedets mange restauranter.

Naboen sprader forøvrig rundt i nettoen i alles påsyn på balkongen – det er  tross alt chartertur jeg er på.

Søker du etter billige flybilletter, finner du de enklest med hjelp av Supersaver!

LagreLagre

LagreLagre