Det gjelder å kle seg
Klærne dine koster det samme i dag som i 1983, i følge Stavanger Aftenblad. På samme tid har matvareprisene steget med 90%. Årsaken er i følge artikkelen billig arbeidskraft i Østen. Da kan vi jo forvente at prisen for maten vi spiser skal ligge på samme lave nivå som klærne vi bruker, eller at klesprisene skal opp på samme nivå som matvareprisene. 
Verdensmagasinet X har Rettferdig livsstil som tema for sitt 15-årsjubileumsnummeret. På forsiden finner du et bilde av to t-skjorter med betegnelsen Urettferdighet 50,- og Rettferdighet 150,-. For hver t-skjorte vi kjøper her hjemme "skylder" vi gutten eller jenta som har laga t-skjorta 100 kroner. Aftenbladets artikkel påstår at hver nordmann subsidieres med 1450 kroner i året i klær, altså motsatt bistand, eller bistand til i-land. Fremtiden i være hender foreslår at vi
• Kjøper mindre klær
• Kjøper god kvalitet og gjerne økologisk bomull
• Gir bort våre gamle klær:
Og de blir det jo en del av under nyttårssalget.
Blir det en mer rettferdig verden fordi om vi handler færre klær? Hadde det ikke vært bedre om vi handlet samme mengde klær, men at vi betalte det som er rett og rimelig for dem? Ikke til glede for Dressmann og Lindex, men heller til glede for Indira og Xi?
Forslagene fra FIVH er jo der for å debatteres. Det som er utfordrende, er tanken på at vi subsidieres for å få billige klær, mens staten subsidierer landbruket for å stenge rimeligere mat ute fra våre butikkhyller. Eller noe sånt.
Jeg trenger ikke mer klær enn det jeg kjøper, men folk burde fått betalt det jobben de har gjort er verd.