Det som forblir liggende…
Jeg har en del ting jeg gjerne ville skrive om. I kladdemappa mi her inne i WordPress ligger skremmende spennende titler som «Mannen eller maska: Om anonymitet i Bloggarrike», «Tomme tanker ved et årsskifte, del 2: Et bloggeliv», «De beste reisebøkene», «Hvem skal bestemme hva som er fotogent», «Zambia i kortversjon» og «Klassefest i bloggerlandsbyen» – alle sammen eksempler på et kuriøst fenomen: Jeg har en lang rekke artikler som jeg har begynt på, men som ikke kom seg gjennom nåløyet og ut på verdensveven.
Det som slår meg, er at det ofte er de beste ideene mine som ikke når fram, men som blir liggende og samle støv som en god idé i månedsvis for så å ende sitt liv i et kort og brutalt møte med delete-knappen.
Hvorfor når de ikke opp?
Jeg tror det kan samles i et ord:
Ambisjoner!
De beste ideene mine (ihvertfall de jeg selv mener er best) krever tid, de krever system og stayerevne. Refleksjonsevnen bør være på topp i skriveøyeblikket, det må flyte ut fra tastaturet. Og så har jeg merket meg en ting: Det er de lange, «gode» artiklene som gir minst tilbakemeldinger. Folk leser helst de korte parafrasene over et liv på nettet, ting folk kan kjenne seg igjen i – enten i form av faktisk hverdag som «hvor ofte skal man tweete» til «Spotify – the saviour of my life», eller i form av drømmer som «Sailing the Zambezi». De mest besøkte tekstene mine er:
1. Fotosider 644 treff
2. En døråpner til den amerikanske iTunes-butikken 456 treff
3. Koh Lanta – Chill-out Zone 379 treff
Alt sammen enkelt og banalt forbrukerstoff. Men de tekstene som jeg syns virkelig har noe for seg havner langt ned på lista, eller i kladdeskuffen altså. Hvorfor er det sånn? Hvilke tekster har du liggende i kladdeskuffa di?
Så får vi ser hvor denne teksetn havner? Den er i hvertfall ikke preget av de ambisjonene som ligger i alt det arkiverte og ubrukte…. God natt!
Nåja, nå var vel ikke «Spotify, iTunes-kompanjongen» så kort, men den fenger.
Ja… det var detta med tiiiiid. *sukk* Jeg ønsker meg mer tid. Akkurat nå er jeg noe overarbeidet. Et resultat av å være borte fra jobben en tid og mye har samlet seg opp 🙂
Som deg ønsker jeg meg tid til å skrive, til å få ned på papiret det jeg har i hode.
Kanskje vi bare skal kutte tvers over og ta tiden tilbake 😉
Aner ikke, jeg. Kanskje det har med det jeg en gang skrev til deg i en tidligere kommentar for lenge siden: du skriver veldig godt og interessant i dine utdypende artikler. Nettopp derfor blir det vanskelig å komme med egne synspunkter. Det du selv skriver omfatter veldig mye, ofte det meste, og ofte har jeg ikke så mange flere tanker å komme med. Og da kan det hende at jeg rett og slett forblir taus. Dumt, men sant. Tror også noe på at det i en travel hverdag kan bli for mye å lese hvis blogginnleggene blir for lange. Skal en følge med på 100 interessante blogger, og alle skriver epos hver gang, ja så rekker en ikke annet. Det betyr jo ikke at det ikke er interessant, bare at det er «for krevende».
Men spørsmålet mitt gjaldt ikke hvorfor ting ikke blir lest, men hvorfor det havner i kladdeskuffen. Hva ligger i din kladdeskuff?
Er det tiden, eller er det selvinnsikten? Det mangler jo ikke akkurat på skrevet materiale på denne bloggen. Men det «gode» materialet ligger vel og koser seg i skuffen enda tenker jei..
Jeg synes du skulle tatt dem opp fra kladdeskuffa di, Geir. Husker du «Opp fra skrivebordsskuffen»? For oss som var unge på slutten av 70 tallet/tidlig 80 tall. Tekstene skal opp fra skrivebordsskuffen! Jeg skulle likt og sett mange av de kladdene dine som tekst – akkurat her.
Svaret på spørsmålet ditt: Ikkeno. Men det ligger noe og surrer i huet mitt. Blant annet noe som har surret der i snart et år. Men det blir da noe av det etter hvert…
Jeg har litt av det samme problemet som deg. Mange _gode_ ideer som ligger og støver ned, fordi de trenger litt mer research og litt mer arbeid med teksten før de blir noe jeg er fornøyd med å publisere.
Av og til tenker jeg at bloggen min ville vært bedre om jeg sparte opp tid til å ta fatt i disse innleggene heller enn å surre rundt med småting 😉
Det beste er det godes fiende, sa en vis venn til meg en gang.
Kanskje det er like greit at bloggene våre er som de er.For hva er egentlig en god blogg?
Det virker som ideene til innlegg er gode, Geir. Håper det blir noe av flere av overskriftene dine.
Jeg har også inntrykk av at det er det tabloide og korte som fører til kommentarer. På sikt håper og tror jeg de lengre innleggene som det er jobbet med en stund fører til flere besøk. Statistikk hos meg tyder på det. Jeg synes selv det er mest moro å skrive de lengre innleggene det går bort litt tid på. Om det blir mindre kommentarer av den grunn får det bare være sånn.
De lengre innleggene finner jeg mest interessante selv -hvis de første avsnittene vekker min interesse.
Her er noen av kladdene mine: «Abel» (en dachs), «Utfordring» (svar til noe hos Obskur) og «Hvordan dekode nettverkstrafikk» (fortsettelse på serien om hacking). Den siste er jeg mest sikker på at vil bli publisert. En gang.
(skulle ikke dere flytte snart?)
Jeg deler dine tanker og synspunkter, Petter. Av de overskriftene du nevner, så tror jeg nummer to virker mest spennende – av den enkle grunn at jeg ikke har anelse om hva det handler om;-).
Flytting er bestilt mellom søndag kl. 9 om morran og tirsdag samme tid. Så får vi se hva som skjer 😉