Fem trivielle forfattere? Eller åtte forfattere med Afrika som landskap…

Spindellett blir satt ut av mine lesevaner. Inne på Blopp har hun lagt ut en kommentar på mitt forrige innlegg, Fem bøker om oppbrudd og identitet.

Hun skriver:

Geir er en «manneleser». Han har kastet fram teorien om at kvinner ikke skriver EKSISTENSIELT nok!
Betyr det da at kvinner skriver overfladisk? Eller TRIVIELT? Skriver kvinner dårligere enn menn? Jeg blir satt ut av Geirs leselyst. Men blir også satt ut av hans valg av forfattere – mye pga at jeg ikke kjenner til dem, men også fordi det ikke er noen kvinner blant dem. Kvinner konsumerer mannlige forfattere så det står etter. Konsumerer menn kvinnelige forfattere på lik linje? Dere damer der ute – sterke, flotte damer – som leser bøker: hva skal vi si til Geir?

Det er interessant at Spindellett blir satt ut av forfattervalgene mine, det er jo tross alt snakk om noen av de aller fremste engelskspråklige forfattere det siste centenniet, selv om verken Paul Theroux eller Peter Mathiessen noen gang kommer til å vinnen Nobels Litteraturpris.

Mer interessant og nyttig er kommentaren hennes om at jeg er en manneleser, og at mitt forsøk på begrunnelse kan synes enkel. Jeg brukte nok et uheldig ord da jeg beskrev de tema kvinnelige forfattere skriver om som «trivielle». At Spindellett forveksler det med overfladisk får nå være sin sak. Jeg stresset i en kommentar til henne at jeg la noe annet i begrepet, nemlig at kvinner skriver om det hverdagslige og «vanlige» på en måte færre menn gjør. Om det fenger eller ikke får være sin sak – for min del kan hverdagen løftes langt ut over det overfladiske og kjedelige.

Så, nok om den saken også. Det som virkelig utfordrer meg formuleringen «Geir er en «manneleser»». Jeg har sett gjennom lista mi med bøker, og finner en hovedvekt av mannlige forfattere. På favorittlista mi står det bare menn. Men det betyr ikke at jeg ikke leser kvinnelige forfattere. Jeg har derfor tatt en utfordring ingen har gitt meg og laget en liste over de fem viktigste kvinnelige forfatterne i mitt bokliv, og her kommer de på samme måte som i «Fem bøker om oppbrudd og identitet».

Fem kvinnelige forfattere som gir livet mening

Doris Lessing – African Laughter

Southern Rhodesia was a shield-shaped country in the middle of the map of Southern Africa, and it was bright pink because Cecil rhodes had said the map of Africa should be painted red from Cape to Cairo, as an outward sign of its happy allegiance to the British Empire. The hearts of innumerable men and women responded with idealistic fervour to his clarion, because it went without saying that it would be good for Africa, or for anywhere else, to be made British. At this point it might be useful to wonder which of the idealisms that make our hearts beat faster will seem wrong-headed to people a hundred years from now.

Muriel Spark – The Only Problem

He was drving along the road in France from St. Dié to Nancy in the district of Meurthe; it was straigt and almost white, through thick woods of fir and birch. He came to the grass track on the right that he was looking for. It wasn’t wha he had expected. Nothing ever is, he thought. Not that Edward Jansen could now recall excactly what he had expected; he tried, but the image he had formed faded before the reality like a dream on waking. He pulled off at the track, forked left and stopped. He would have found it interestint to remember exactly how he had imagined the little house before he saw it, but that, too, had gone.

Karen Blixen – Out of Africa

I had a farm in Africa, at the foot of the Ngong Hills. The Equator runs across these highlands, a hundred miles to the north, and the farm lay at an altitude of over six thousand feet. In the day-time you felt taht you had got hight up, near to the sun, but the early mornings and evenings were limpid and restful, and the nights were cold.

Buchi Emecheta – The Bride Price

Aku-nna fitted the key into the keyhole, turned it this way and that. pushed open the whitewashed door, then stood there, very still. For right there in the middle of the room was their father, staring back at them, wordlessly. He stood there, hat in hand, properly khakied in his work clothes and looking very much like a guilty criminal caught stealing.

Samantha Fuller – Don’t Let’s go the Dogs Tonight

Mum says, ‘Don’t come creeping into our room at night.’
They sleep with loaded gunds beside them on the bedside rugs. She says, ‘Don’t startle us when we’re sleeping.’
‘Why not?’
‘We might shoot you.’
‘Oh.’
‘By mistake.’
‘Okay.’ As it is, there seems a good enough chance of getting shot on purpose. ‘Okay, I won’t.’
So if I wake in the night and need Mum and Dad, I call Vanessa, because she isn’t armed. ‘Van§ Van, hey!’ I hiss across the room unit she wakes up. And then Van has to light a candle and escort me to the loo, where I pee sleeply into the flickering yellow light and Van keeps the candle high, looking for snakes and scorpions and baboon spiders.

En diskusjon om mannlige forfattere har mer å bidra med enn kvinnelige forfattere blir meningsløs. Hvorfor jeg leser flere mannlige forfattere enn kvinnelige er en interessant diskusjon, kanskje også for flere enn meg? Men hvis man sammenligner de to listene jeg har laget, er det mest slående ikke at det er mannlige forfattere på de fem første plassene, men at hos både de mannlige og kvinnelige forfatterne er en rød tråd hos åtte av ti at de på en eller annen måte har en tilknytning til det afrikanske kontinentet. Og det forteller langt mer enn hvilket kjønn forfatteren har. Skulle vi derimot begynne å spekulere i hvorfor det først og fremst er mannlige forfattere på lista mi, så finner man vel den samme forklaringen som hvis man spørr hvorfor det er så mye Afrika i boklista mi. Det har med hvem jeg er å gjøre, min erfaringsbakgrunn og de tema og de problemstillinger jeg søker etter. Og så er det vel nå en gang sånn at de man setter først er de som man kan kjenne seg igjen i. Og da er det ikke så rart at jeg med min bakgrunn fra Afrika også verdsetter bøker skrevet av menn jeg kan identifisere meg med som har skrevet om dette fabelaktige kontinentet. Men at det bare er mannfolk som har skrevet om det, se det viser jo lista over at det ikke er.