Filantropien og den nye verdensorden
I en artikkel i Dagbladet, Filantropiens nye verden beskriver den britiske eventyrer og gründer Richard Branson hvordan den globale landsby har åpnet verdens ressurssterke og spesielt gründerne øynene for de store sosiale utfordringene som vi står sammen om. Det siste året har personer som Warren Buffet, eBay-grunnleggerne Pierre Omidyar og Jeff Skol, samt Bill Gates og britiske John Bird bidratt til en helt ny måte å jobbe med veldedighet på.
finnes det en helt ny type gründere som har opparbeidet seg store formuer utrolig raskt ved å bruke innovativ teknologi til å skape nye muligheter. Selv om mange av disse gründerne er unge, har de allerede en sterk følelse av sosialt ansvar. De bruker åpenbart de kreative hjernene sine på en utfordring av en ny type: Det å anvende kreative forretningsprinsipper på enorme samfunnsproblemer.
Men mens den gamle filantropien handlet om Ã¥ gi midler til veldedighet, kobles nÃ¥ pengegavene til gjensidige partnerskap, dyktiggjøring av medarbeidere og utvikling av kreative, levedyktige forretningsideer. Store beløp blir overført til NGO’s (non-governmental organizations) for Ã¥ gjøre de enda bedre i stand til Ã¥ møte de globale utfordringene vi stÃ¥r overfor.
I Stavanger Aftenblad leser vi om en av de store lokale gründerne som har gitt betydelige beløp for Ã¥ utvikle en internett-kafé med bredbÃ¥ndtilgang via satelitt i byen Bukavu i Kongo. Pakken bestÃ¥r av etablering av internett-kafé. faglig opplæring og ansettelse av 8 medarbeidere, og hÃ¥pet er at de skal utvikle en levedyktig bedrift som skal være med Ã¥ dra Bukavu inn i den digitale tidsalder. (NÃ¥r jeg finner linken skal jeg legge den inn her…).
Noe av kjennetegnet ved den nye filantropien er at man går direkte til NGO-ene og grunnplanet, og hopper bukk over myndighetene som i lang tid har vist seg uegnede til å fremme utviklingen i land som har falt av lasset i den globale veksten.
Samtidig med artikkelen i Dagbladet leser jeg av Mike Davis i Planet of Slums om hvordan institusjoner som Verdensbanken og Det internasjonal pengeforbundet har brukt akkuart samme policy for Ã¥ stanse utviklingen av slummer i byene i den 3. verden. NGO’s og lokale entrepenører har fÃ¥tt tilført midler og handlingsrom, lokale myndigheter tvangsskjorter og begrenset handlingsrom. Resultatet har vært at utbygging av alternative boliger for slumbeboerne har kommet middelklassen til gode, mens slummene bare har skiftet omrÃ¥de. Problemet har vært umyndiggjøringen av stater og institusjoner. Man hopper altsÃ¥ bukk over de som har fÃ¥tt mandat til Ã¥ forvalte et lands ressurser. Resultatet har vært at slummene fremdeles er der, og at 90% av tilveksten i f.eks. afrikanske storbyer er til slummer som ikke forsvinner, og som myndighetene verken har kontroll over eller fÃ¥r hjelp til Ã¥ kontrollere. (Skal vi tolke Davis rett).
Er det samme tegning som vil vise seg når de nye filantroper har markert seg? Er det igjen Vesten som forteller den fattige del av verden hvordan de skal løse sine problemer, med de konsekvenser at middelklassen og de rike fortsetter å berike seg, eller vil de nye filantroper virkelig bidra til en endring av situasjonen?
Vi får håpe at det er det siste som skjer, at Kronprins Håkon Magnus og Bono får rett når de snakker i munnen på Jeffrey Sachs når de sier at:
Vi er den generasjonen som kan bli kjent for å ha løst problemene med den ekstreme fattigdom
. La oss håpe de får rett, og la oss tro at det handler mer om at problemene skal løses enn at det er våre løsninger som skal implementeres og vårt ettermæle som skal nøres.
La oss også håpe at denne kommentaren ikke bare representerer den alt for vanlige snusfornuften som kommer inn og skal stikke kjepper i hjulet for gode handlinger som i praksis fører verden framover. For når det kommer til stykket: Det er jo en god ting at verdens bemidlede faktisk vil bruke midlene sine til få en skjikk på situasjonen. Muligens ér det verdens nerder som til slutt får det endelige ordet.
Interessante tanker du gjør deg. Ganskje djup, du. faktisk.
Jeg tror det faktisk kan være god grunn til å berømme Gates, Bono osv. for den innsatsen de gjør. Hvis de bidrar til en en økning i andelen fattige som karrer seg over i middelklassen, er jo mye gjort. Gi folk anledning til å hjelpe seg selv.
Samtidig er det utfordring at myndighetene blir umyndiggjorte. Men siden de mange steder ikke har vært i stand til Ã¥ tenke pÃ¥ annet enn egen mage og ære har de kanskje bidratt til egen umyndiggjørelsen? Korrupte folk som bare vil ha mere til seg selv er muligens ikke de mest egnede til Ã¥ løse fattgdomsproblemene….?
Tror neppe din kommentar vil endre verden, men det er likevel viktig at kritiske røster hever seg – uansett. SÃ¥ fÃ¥r vi bare hÃ¥pe at du tar feil i dine bange anelser..
Ståle
I motsetning til hva du kanskje leser ut av kommentaren har jeg stor tro på engasjementet til disse nye filantropene. Way to go! for å si det slik. Men hvis man leser seg inn i stoffet her, kan det synes som om disse nye går i samme fella som Verdensbanken og IMF, og den fella er som jeg skrev at endringene kommer de som allerede har karret seg over fattigdomsgrensa til gode, mens de som virkelig trenger det blir skjøvet enda lengre ned i rennesteinen.
Man skal ikke alltid skylde pÃ¥ myndighetene. Lokale myndigheter prøver en hel rekke ting, men de har rammevilkÃ¥r som som gjør jobben mer eller mindre umulig for de. De kjemper blant annet mot eiendomshaier som praier til seg alt som er av kommunale boligtiltak og selger de til middelklassen eller leier de ut til Ã¥gerpris til folk som ikke har rÃ¥d til Ã¥ betale for de – samtidig som Verdensbanken stiller krav som lammer myndighetene fullstendig.
Eksempelvis innførte lokale myndigheter i Karachi begrensninger i hvor mange tomter enkeltpersoner kan eie, men dette ble glatt omgått av eiendomshaiene som ordnet seg ved å fordele tomtene mellom familiemedlemmer i en slags proxy-ordning. Myndighetene stod der uten å kunne gjøre noe fra eller til. Det er ikke sikkert småborgerkapitalisme er den beste løsningn til slutt, på tross av mikrofinans og tilpasning til markedskreftene.
Flott innlegg med ei viktig problemstilling. Eg tykkjer det er positivt at folk med midlar og posisjon engasjerer seg for verda sine mange fattige. Men som om ikkje dette var innfløkt nok, vil eg dra inn endÃ¥ eit moment. Nemleg staten. Her i Noreg har vi ein velferdsstat som vi ser pÃ¥ som ei sjølvfølge. Vi ynskjer at staten skal halde ein lav profil og ikkje blande seg inn i liva vÃ¥re og setje grenser for livsutfaldinga vÃ¥r. Samstundes forventar vi at staten skal vere pÃ¥ pletten nÃ¥r vi har behov for det. «Vi lever trass alt i verdas rikaste land….»
Det vi ikkje tenkjer på til dagleg er at ein sterk stat, med fungerande offentlege institusjonar, er ein føresetnad for ein velferdsstat. Ser ein på verda sine 28 fullstendige demokrati, vil ein også finne dei fleste av desse i toppskiktet når FN kårar verda sine beste land å leve i.
Med andre ord: Eg ser positivt på at rike filantropar og andre med posisjon og midlar gir av overfloda si, men ein må sørge for at dette ikkje undergrev utviklinga av ein sterk stat og demokrati. Ein sterk stat er det einaste som i lengda kan verne dei svakaste mot utbytting og vere ein garantist for rettferd og velferd.
Ein skaper ingen velferdsstat med flydrop.
Veldig bra poeng, Basecamper. Det er vel ikke uten grunn at man nå vil forske på hvorfor de nordiske land klarer å opprettholde den levestandarden vi gjør selv om det strider imot markedsøkonomiske prinsipper. Statens rolle er nok ikke ubetydelig her.