Fotografering er som regel en ensom aktivitet, det er deg og kameraet, og de rundt deg skjønner ikke så mye av hva du driver med. Du tar med kameraet på tur for å prøve å fange noe du ikke har sett før, eller for å fotografere noe du har sett før på en ny måte. Jeg tar ofte turen tilbake til Jærstrendene, men det er mer morro de gangene jeg kan ha med meg noen som syns det er like gøy som det jeg gjør – som i går da jeg dro til Orrestrand med datteren min, som selv om hun ikke er like fotosprø som jeg, liker jakten på nye motiver – og hun minner meg på hvordan det var å være en spirende fotoentusiast.
Simen S.
17. september 2012 at 6:30 amJeg opplever meg selv som å være i en «boble» når jeg er i fotomodus; jeg er rett og slett ikke så tilgjengelig for andre.
Men den siste tiden har eldste poden fått lyst til å være med pappa’n ut på fototur. På den ene siden er det utfordrende for en som er vant til å være inne i «boblen» i ensomhet, MEN på den andre siden så gjør det meg stolt at han vil lære om en så flott hobby.
Jeg må bare bli god til å fokusere på den andre siden, slik at han også kan spire til en fotoentusiast!
Geir
17. september 2012 at 7:00 amJeg tror han lærer mest med at han får være med og se faren sin holde på entusiastisk med noe. Når jeg fotograferer, smiler jeg. Det smitter.
Simen S.
17. september 2012 at 7:27 amEg skal prøve å smile 😉