Har jeg blitt lurt?
På bordet mitt i lunchen i dag lå det en krøllete ark, en dårlig fotokopi med grafiske framstillinger av utbredelsen av havisen rundt polene. Dust som jeg er, tok jeg ikke med meg arket, og glemte selvsagt å notere ned nettsiden de grafiske framstillingene viste. Men poenget var uansett at både rundt Nordpolen og i Antarktis var utbredelsen av havis større i 1980 enn i dag.
På side 194 i Al Gores litterære mesterverk En ubehagelig sannhet er det en grafisk framstilling av issmeltingen på Grønland. I 1992 smeltet isen ved kysten, i 2005 var halve Grønland “rammet” av issmelting.
Et TV-program jeg så for ikke så lenge siden viste at de isbelagte områdene av Arktis var redusert med 40% på 20 år, og at Hvitebjørn Kong Salomo hadde store problemer med å svømme fra isflak til isflak som ikke lenger var der.
I Morgenbladet i dag presenterer de ti norske klimaskeptikere som har til delst sterkt kritiske holdninger til klimapanelet og til konklusjonene som trekkes der. De største innvendingene går på at ikke alle relevante fagdisipliner har blitt tatt hensyn til, og at CO2 spiller alt fra en mindre til en helt ubetydelig rolle i utviklingen av klimaet på jorden.
De ti kritikerne er ikke typiske Fremskrittspartiet heller, men innehar til dels tunge stillinger i norsk akademia, som seksjonsleder på naturhistorisk museum, professor ved institutt for Geofag, professor ved kjemisk institutt ved UiB, seniorforsker ved Norsk Romsenter, osv.
Blir jeg lurt?
Og mitt naturlige svar er det svaret pragmatiske mennesker verden over svarer når kritikiere og antikritikere, spåkoner og seriøse forskere uttaler seg om vår felles framtid:
Det kan hende vi tar feil, men vi kan ikke ta sjangsen på at vi har rett.
Det dumme med dagens lapp på lunsjbordet var å se hvor lett det gav ammunisjon til Bjarne Hvermansen i hans kritikk mot de som vil det annerledes enn slik det er nå. Hvis du forstår…
Dette er egentlig mer en konstatering enn en kommentar! vi skriver like sjelden blogg!! Yay.
Er det alt du har å si til mine store betenkninger over vår tids store spørsmål?
Flott Geir. Veldig flott.
Her er min blogg også!
http://www.vgb.no/31231
Lisbeth: Hvorfor har du ikke fortalt om dette før. Du skriver jo skikkelig bra! (som om det var en overraskelse…)
Jeg tror ikke vi helt sikkert kan vite hva som kommer til å skje i fremtiden. Men som du sier, hva taper vi på å helgardere oss? Ingenting?
Det som antagelig kommer til Ã¥ skje med en helgardering er at vi gjør verden til et langt mer leveleig sted for en betydelig del av verdens befolkning. Men det mÃ¥ vi jo av økonomiske og norske velferdsgrunner passe oss for. (Og jeg skrev INGEN TING om Fremskrittspartiet her….)
Hehe..
Så du forresten på landstinget på tv2 igår? Siv Jensen sitt svar til klimaproblemene.. Artig, artig.
Gjorde ikke det, vet ikke om jeg skal si desverre eller ikke. Men en stor fordel med Siv Jensen er at det er ganske gøy å høre på henne, samma hva hun mener.
Har av og til grublet på hvorfor det skal være problematisk å være føre var i forhold til miljø, å planlegge og handle ut fra verst tenkelig framtidsvisjon, mens det helt ukritisk blir sett som fornuftig å forsikre seg mot alskens ting som muligens KAN hende hvisomatte.
Hvis det var 5% sjanse for at noen skulle bryte seg inn i hjemmet vÃ¥rt, ville vi uten tvil ha gÃ¥tt til anskaffelse av en innbruddsforsikring, doble sikringslÃ¥ser, innbruddsalarm osv. Men nÃ¥r forskere som trolig har rimelig god peiling pÃ¥ det de styrer pÃ¥ med mener at det er 50-100% sjanse for at miljøet vil ødelegge livet til store deler av verdens befolkning…
Eller som Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi skriver i dagens Klassekampen: «Dersom ni av ti branneksperter hadde rÃ¥det Solvik-Olsen til Ã¥ skifte ut det elektriske anlegget i huset, ville han ha gjort det.» Dette som et et tilsvar pÃ¥ Mr. Solvik-Olsens ytringer i samme avis tidligere.
Poenget mitt er vel at vi ville sett det som direkte idiotisk Ã¥ ikke handle dersom indikasjonene pÃ¥ kommende katastrofer eller ulykker hadde vært noe i nærheten av sÃ¥ sikre som de synes Ã¥ være nÃ¥r det gjelder miljø. Men der er det plutselig greit Ã¥ grave hodet ned i sanden og hÃ¥pe pÃ¥ at ubehagelighetene ikke kommer. Eller iaffal at de ikke vil berører meg…