Hjelper T-skjorter mot tyranni?
Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet, stiller følgende spørsmål i kronikken sin:
Verden gikk i rødt i går. Hjelper T-skjorter mot tyranni?i Den røde armé, Dagbladet s. 3, 29. september 2007
Hun fortsetter kommentaren sin med å beskrive hvordan spesielt ungdom verden over brukte Facebook og YouTube, sms og e-post, for å etablereI RSS-feedene jeg abonnerer på fra Kambodsja, Thailand og Kenya kom det oppfordringer fra bloggere om å stille med røde t-skjorter i går.
Etter morrasamlinga på Solborg fredag stilte de fleste lærerne og elever i røde t-skjorter, sammen med en markering på skolens hjemmeside.
Folk engasjerer seg. I Bergen i går kveld var flere hundre mennesker samlet ved Lundegårdsvannet (den store dammen midt i byen). Du kunne se på lang avstand at det handlet om Burma. Folk var kledd i rødt.
Simonsen beskriver hvordan en hel verden ved hjelp av noen få tastetrykk klarer å mobilisere til en global markering. Regimet i Burma prøver å stenge all informasjon inn og ut fra landet. Undervannskabelen som sørger for digitale signaler ut og inn fra landet skal være ødelagt. Likevel vet folk å få sendt informasjon begge veier. Burmeserne vet at verden følger med. Og vi vet hva som foregår i Burma. Selv ikke Burmas junta kan gjenne seg for YouTube, konkluderer Simonsen.
Men sÃ¥ var det spørsmÃ¥let da: Hjelper røde t-skjorter mot undertrykkere? En kan fÃ¥ en følelse av fÃ¥nytte nÃ¥r vi nÃ¥ – ved hjelp bl.a. av YouTube – ser hvordan militiærregimet pÃ¥ et par dager klarer Ã¥ kvele hele det stille opprøret. Enda en markering, enda en gang litt engasjement før vi haster videre.
Men Marie Simonsen mer. Blant annet om hvordan handelsblokkader tvang apartheid-regimet i Sør-Afrika i kne. Men juntaen i Burma har sterke støttespillere. India er en av landets største sponsorer, Kina den viktigste støttespillerne. USA har frøset juntaens bankkontoer i landet, men det gjør ingen ting så lenge man kan reise til Singapore for bruke de pengene man har ervervet seg ved å undertrykke sitt eget folk.
Men det er ikke bare India, Kina og Singapore som i virkeligheten bygger opp om regimet i Burma. Statens Pensjonsfond har en viktid del av midlene bundet i aksjer til selskaper som investerer i Burma. Norske skipsredere lar båter gå mot landet, og innreder en haug av båter som tråler norskekysten med teak fra de burmesiske skoger. Den norske regjeringen vet at dette skjer, men har de gjort noe med det?Men hva hvis t-skjortemarkererne nå lot seg inspirere av det munker og skolejenter og studenter har våget i Rangoons og Mandalays gater de siste to ukene? Å ta til gatene og gå mot de dørene der skoen trykker.
Hva om de samme menneskene som markerte mot Burma i gÃ¥r ogsÃ¥ blokkerte inngangene til norske rederier med avtaler i Burma. Eller om de stilte seg opp foran inngangen til regjeringskvartalet og blokkerte innganger der. Eller dørene til Statens Pensjonsfond – for Ã¥ gi et signal om at dette tolererer vi ikke. Kanskje kan likevel røde t-skjorter pÃ¥ folkehøgskoler, fredssentre, Akers Brygge likevel vise seg Ã¥ fÃ¥ en faktisk nytte – ved at vi sier fra om at dette aksepterer vi ikke.
Men det var jo ikke det som var poenget med å gå med rød t-skjorte. Var det?
Powered by Qumana
Du skriver fantastisk bra Geir, og ja…..i samme slengen, så vil en liten bit av meg tro at det hjelper. På ett eller annet plan, så hjelper det, om ikke annet, så hjelper det for de som faktisk trenger all den hjelpen de kan få, å vite at noen bryr seg.
Samtidig – så er det veldig lett å ikke skjønne hvorfor man skal gjøre et forsøk. For de er tross alt avskjermet fra alt som skjer, ufattelig langt borte.
Men jeg velger å tro at det nytter.
Så fin favIcon du har forresten. *litt lykkelig* 😀
Ja, det hjelper. Neppe i forhold til regimet i Burma, men det stiller Kina, India og Japan i forlegenhet. Og det er dise landene som holder regimet i live. Kanskje burde vi gå i rødt under hele sommer-OL?
Genese: Det syns jeg er en glimrende ide, og nå ser vi jo også at regimet begynner å bøye av. Med i det hele tatt å åpne for samtale med Au Sang Su Ky (eller noe sånt), viser de at det er nødt til å handle.
Japans reaksjon syns jeg likevel er svak. De reagerer med trussel om stans i bistand ene og alene på grunn av drapet på fotografen Kenji Nagai, og uten synlig ihvertfall mot det som ellers har skjedd i landet.
Jeg tror også at røde t-skjorter hjelper. Samtidig vil jeg gjerne se en markering i retning av at fotfolket våger gjennomføre aksjoner mot norske institusjoner som har interesser i Burma.
Avsnitt, avsnitt og avsnitt!
Jeg vet det. Men det er et eller annet som skjer når jeg publiserer. Avsnittene forsvinner – så jeg må gjøre det manuelt på noen innlegg.
Men takk for tipset.
Berlinmurets förfall började med att folk i Leipzig gick till kyrkan för en tyst demonstration. Kommunisterna kunde inte göra någonting åt dem för de kunde inte arrestera folk bara för att man satt stilla i en kyrka. Och då fanns ju inte någon Internet men lika förbaskat spred det sig inte bara i Östtyskland men världen över.
Lika lite kan juntan i Burma börja arrestera alla som bär rött. Och ny sprider aktioner av detta slag inom loppet av några timmar, jämfört med veckor och månader den gången.