Hva er en god råkonverterer?
Gamle kamerainnstillinger
Jeg har stort sett tatt mine 25 000 arkiverte bilder i jpeg-format, og har ikke våget meg inn på råformatet av flere grunner. Råformat krever maskiner som takler en konverteringsprosess uten å ta opp kampen med verdens skilpadder. Filstørrelsen på råformatsbilder blir så store at de spiser opp lagringskapasiteten din. Men nå er ikke lenger det virkeligheten. ORF-filene, som er det råformatet jeg bruker, lager filer på 12 megabyte, og med min nye iMac og Aperture/Lightroom går konverteringsprosessen som hakka møkk. Nå koster også harddisker på en halv terrabyte under tusenlappen også, så det skal bli en god del bilder før jeg går tom for lagringsplass.
Tidligere fotograferte jeg med noen faste innstillinger på kameraet, og brukte JPEG-formatet som gav filstørrelser på ca 1,5 – 2 megabyte pr stykk. Etter mye prøving og feiling fant jeg ut at jeg var mest fornøyd med følgende innstillinger satt som standard:
Mine standardinnstillinger
Kvalitet: Fine
Størrelse: Large
Fargemetning: +2
Skarphet: -2
Kontrast: -2
Fargebias: Vivid (Levende)
Hvitbalansen har stort sett stått på auto. Altså et bevisst valg etter en god del eksperimentering med mine Olympus-kamera, og det som både har gitt meg de beste resultatene out of camera og i etterarbeid.
Klar for råformatlivet?
Men nå har jeg altså hoppa over på råformatsbilder. For de uinvidde så er råformat (RAW) bilder som ikke blir bearbeidet av den lille datamaskinen som fins inne i alle digitale speilreflekskameraer, men som lagres slik sensoren fanger opp lyset som treffer det. Fordelen med råformat er at det blir fanget opp mer informasjon som du kan bruke til å bearbeide i ettertid, og den informasjonen som fanges opp blir ikke tolket ferdig for deg av prosessoren i kameraet. Som eksempel: I et jpeg-bilde, stilles hvitbalansen . måten hvit/gråfargen i et bilde gjengis – inn på forhånd, og du er i stor grad låst til de innstilingene du valgte på forhånd. I råformat kan du bestemme hvitbalansen etter at bildet er tatt og lagret på datamaskinen, og sjangsene for å få best mulig gjengitte farger er større.
I det forrige innlegget mitt, Når er råformat råformat, kan dere se hvordan farger gjengis ulikt av ulike programmer etter at billedfilen er lastet opp på datamaskinen. Jeg ble overrasket over at en ubehandlet råfil kunne gjengis så ulikt i forskjellige billedbehandlingsprogrammer. Jeg har nemlig levd i den villfarelsen at et råformatsbilde er et råformatsbilde, og at det er datamaskinens fargeinnstillinger som avgjør hvordan bildet gjengis. Men dengang ei. De fire programmene jeg har testa dette på gir nokså forskjellige ut av boksen-resultater. I mine øyne er Aperture det programmet som klart best gjengir fargene slik jeg opplevde de da bildet ble tatt.
Aperture best?
Men betyr det at Aperture er det beste råkonverteringsprogrammet? Det fins nemlig en flora av slike programmer der ute. Men skulle en tro fotopressen, så fins det bare to og et halvt alternativ (et halvt fordi Aperture bare fins for Mac), nemlig Adobes Lightroom og Photoshop, i forskjellige utgaver, samt Apple Aperture. Men listen er betydelig lenger, der de viktigste er Nikon Capture, Bibble Pro, RAWshooter, Cature One, DxO og Adobe Camera RAW. I tillegg kommer de jeg har nevnt før, Ligthzone og produsentspesifikke programmer som Olympus Studio.
Noe av utfordringen med råformatsfiler, er at de stort sett er proprietære, dvs. at det ikke fins et felles format. Dermed kan f.eks. ikke Olympus sine ORF-filer leses av Canon’s råbehanldingsprogram. Da Olympus E-3 ble gitt ut, støttet ikke Aperture og Lightroom det nye ORF-formatet, osv. Første bud blir derfor å finne ut hvilke programmer som ikke kan lese råformatsfilene dine. Det andre blir å finne ut hvilke som dekker dine behov, og til slutt om du i det hele tatt har råd til bruke tid og penger på dette.
[singlepic=161,400,300,,center]Hvilket råformatprogram klarer å gjengi Daxán på beste måte? Foto: C’est moi
Men hva er det beste råformateringsprogrammet? Der har jeg ingen svar, bare et stort spørsmål og en liten påstand: For de aller fleste vil Lightroom og Aperture dekke mer enn behovene. Men hadde jeg kunnet bruke Lightrooms filarkiveringsløsning på Apertures filbehandlingsløsning, så hadde det vært det idelle programmet for meg. Men det går ikke. Hva er det da som går? Hva er et godt råformateringprogram? Hva anbefaler dere? Jeg åpner for diskusjon hvis noen er interessert.
Ja jeg lærte noe nytt der. Trodde at benyttelse av samme rå fil ville gi samme resultat i opplastningen til de forskjellige programmene. Jeg ville valgt program ut fra resultatet som kom med opplastningen og stilt dette opp mot redigeringsmulighetene og programmets brukervennlighet, arbeidsflyt er viktig med bruk av raw filer.
Jag använder Bibble Pro som jag tycker är en bra lösning. Snabb och smidig. Dessutom kan man ha det på flera datorer samtidigt även med olika operativsystem. Perfekt för mig då jag kör både Linux och Windows.
Ha’kke peil. Men bildet av Daxán var flott 😀
Hei, det her var jo en informativ blogg. Har akkurat begynt med RAW (Canon 400D) og opplever fargene som mer korrekt, spesielt nyanser av grønn og rød (visning og konvertering i adobe elements). Før var grønt grønt, men nå finnes grønt i alle mulige syke nyanser.
Hei igjen, eilif. Takk for hyggelig kommentar. Det hadde vært rart om man ikke likte at folk sÃ¥ poeng i bloggen sin…
Nå kjører jeg et Olympus E3, og problemet med dette kameraet er (vistnok) at JPEG-bildene er av så god kvalitet at det nesten ikke er noe å hente ut av råformatsbildene. Men generelt sett er det jo nettopp slike ting som du nevner her som gjør råformatet til en sikker vinner på lang sikt. Med Lightroom og Aperture skjer billedbehandlingen også så raskt nå at poenget med JPEG nesten er eliminert.
—
Har vært og kikket pÃ¥ bloggen din – blir faste turer innom der i ukene framover, og anbefaler alle Ã¥ ta en titt innom der.
Hei! Fin blogg her.
Jeg tar alle bildene mine i råformat med Canon kamera, og bruker Capture One. Valget bør alltid bli en totalvurdering, og for meg var enkel arbeidsflyt viktig, sammen med gode resultater. De forskjellene du har vist over her, har kanskje mer med standardinnstillingene å gjøre, enn hva programmet faktisk kan klare å få til? Tidligere har jeg brukt Canon DPP og Adobe Camera Raw, og da måtte jeg gjøre bildebehandlingen i flere trinn. Nå gjør jeg alt i C1, inklusive beskjæring og fri rotering, unntatt noen ganger der jeg brukes PS Elements til retusjering eller spesielle effekter. Det eneste negative jeg har å si om C1, er at visningen mens man jobber med bildet, kan være uskarp. Dette er et kjent problem, og jeg håper det blir fikset snart.
Hei Sander!
Du har helt rett i at dette har med standardinnstillinger Ã¥ gjøre, og ikke bearbeidede filer. Da vil bildene se helt annerledes ut. Jeg har sett pÃ¥ C1, og nÃ¥r det kommer til stykket blir dette jo en smakssak og en del tilfeldigheter. C1’s arkiveringsoppsett er jo enklere enn Aperture og Lightroom, og du har mye kontroll over bildet. Som en løsning sammen med Expression Media (som ogsÃ¥ selges pÃ¥ C1’s hjemmeside i en samlepakke med C1) er det helt sikkert et bra tilbud.
På mange måter har det samme arbeidsvindu som Olympus Studio, og felles med dette syns jeg vel hastigheten står litt tilbake på spesielt Aperture.
Pris er vel også noe man må ta hensyn til?
Ellers takk for skryt. Oppfordrer folk til ̴ ta en titt p̴ Sanders fotoblogg Рder var det en del fint ̴ se p̴.
Selv har jeg nettopp skaffet meg en Olympus E-510 og har kun testet Adobe og Olympus sine raw convertere. Av disse foretrekker jeg Adobe versjonen, da Olympus sitt program virker tregt på PCn.
De fleste Olympus-brukere er vel enige om at Olympus Master kan sammenlignes med en belgisk regjeringsdannelse, og at man raskt får behov for enten oppgradering til proffversjonen Olympus Studio eller det som bedre er.
Velkommen hit i kommentarfeltet forresten, Torstein!