Hvem eier Bloggeland?
Sist helg var det bloggcamp i Kristiansand. Jeg skulle gjerne vært der.
I etterkant av campingturen har det oppstått et par interessante diskusjoner som berører dette festlige fenomenet. Det første er hva som ligger i begrepet «innflytelsesrike bloggere». I følge Thomas som arrangerte Bloggcamp 09, så befant ihvertfall hundre av de mest betydningsfulle norske bloggerne seg i Sørlandets hovedstad forrige helg. Jeg spørr da: hva menes med mest betydningsfull? De med flest treff? De med de beste skriveferdighetene? De med overbevisningskraft, på tross av eller på grunn av besøkstallene? Er det de som får flest kommentarer? Jeg vet i hvertfall dette: Det er ikke de som roper høyest om sin innflytelse som har det. Husker dere historien om keiserens nye klær? Eller Siw Jensen, for å bruke en mer hverdagsnær sammenligning.
Tenkte meg det ja!
Den andre debatten er den mellom sofabloggerne og rosabloggerne. Kort sagt den samme debatten som den andre, men denne gangen mer i form av en generasjonsdebatt. Sofabloggerne syns rosabloggerne skriver for mye om lebestift og neglelakk. Rosabloggerne på sin side syns sofabloggerne tror de eier nettet og ikke tar de alvorlig.
Jaja, sier nå jeg. Jeg sitter igjen med et par inntrykk som gjerne kan oppsummeres i en setning eller to: hvis man tror at blogging handler om innflytelse og markedskrefter, så de om det. De med vett i skallen vet at bloggen er der og lever sitt eget liv og utvikler seg i den retning den selv bestemmer uavhengig av hva innflytelsesrike sofabloggere eller rosabloggere måtte mene.
Det er nesten så jeg må spørre: Er det noen som eier Bloggeland? Et merkelig spørsmål i grunnen, for svaret er innlysende: Det er det jo jeg og Ståle som gjør;-).
God blogging videre.
og min! ;D
Selvsagt. En forglemmelse 😛
Valgfusk!
Eeeeh. Den vet jeg ikke om jeg helt forstod, Vibeke. Men så er det tidlig på morran enda… 😛
Hør hør!
Når det er sagt, skulle jeg også gjerne vært der. Til tross for at bloggen min nå ikke har gitt lyd fra seg på nesten to måneder. Men den er ikke forlatt og død, bare litt sliten. Til gjengjeld har jeg fått gjort en del andre fornuftige ting i det siste, det meste i retning av jobb og oppussing hjemme. Jeg kommer plutselig tilbake. Og er jo aktiv på Twitter da.
Og jeg leser fortsatt mange blogger, selv om jeg fortsatt fjerner flere enn jeg legger til.
Jo- jeg kan ikke se at det har vært noe reelt valg på statsoverhoder. Eller har det? Og så var ikke jeg blant de stemmeberettigede………..
Hvor treig går jeg an å bli? Men nå har det sunket inn…..
Nei – jeg aner ikke hvor treig du går an å bli. Det var nok bare morgentrøtthet, skal du se 🙂
Takk for trøst. 😛
Min blogg er forholdsvis viktig, den hadde to kommentarer i forrige uke.