Klassetreff i bloggerlandsbyen

Hvem har ikke vært på reunion med klassen fra 19XX? De første ti minuttene er det å gå rundt og glise bredt og ikke vite hva du skal si. Så treffer du noen som er akkurat sånn som de var for 1X, 1X eller 2X år siden. Tiden står stille, gamle følelser blusser opp, de samme bløte vitsene fortelels igjen og alt er som før.

Så kommer de som du hadde mye å gjøre med, men du merker med en gang at praten størkner etter to minutter og så er det ikke mer å si.

Det kan vær een emosjonell berg og dalbane å treffe gamle skolekameraeter igjen. Noen av de gamle drømmene og lengslene forsterkes og du våkner liksom til liv igjen. Noen gode minner ødelegges en gang for alle, spesielt når du ser at din favoritt har blitt en feit slabbedask med vom og dårlig ånde, i tillegg til at han spytter snus og

Jeg er spent på hva som hadde skjedd hvis folkene i min bloggerlandsby hadde møttes til et «reunion».