La du merke til… (oppdatert 7. august)

Denne teksten er oppdatert 7. august … se slutten av innlegget.

…dette merket da du var på Gladmat-festivalen denne uka? Nei, du gjorde kanskje ikke det. Du var kanskje ikke på Gladmat i det hele tatt? Du legger ikke så godt merke til sånne merker i det hele tatt når du er ute og rusler, på butikker eller restauranter eller…

Jeg la heller ikke merke til dette merket. Du vet kanskje ikke hva merket står for, en gang? Men et slags forbudsskilt mot hvete skulle være en ganske klar indikator på at dette har med cøliaki å gjøre. Jeg og en beslektet  var på Gladmatfestivalen her en dag. Vi skulle kose oss med å gå og se på siddiser som gikk rundt og kikket på siddiser som satt og kikket på siddiser som satt og spiste mat ved en av de mange mattelteken som omkranser Vågen i slutten av juli 2009. Det er feststemning, sola skinner og det skal bli godt å rusle rundt og snope småretter og kjenne stemningen på pulsen.

Så min beslektede og jeg begynner å rusle, og henvender hos hos de matteltene som har ting vi synes virker fristende. Men når jeg og min beslektede er ute og skal ha mat, må alltid spørsmålet stilles.

Hvordan tilbereder dere maten? Er det hvetemel i oppskriften, eller lages maten slik at den kommer i berøring med hvetemel?

Cøliaki handler nemlig om allergi mot gluten, og gluten er det overflod av i hvete. Hvis du får i deg gluten når du har cøliaki kan du reagere på  mange måter, uten at jeg skal gå direkte inn på symptomene. Så mange som 1 av 100 personer i Norge har cøliaki i dag.

Så vi må være forsiktige der vi går, min beslektede og jeg. Så spørrerunden fortsetter. Vi er innom en femten – tyve telt. Ingen har synlige opplysninger på teltene om at maten som serveres er glutenfri. Når vi spørr får vi noen steder smil og nesten latter tilbake. Andre steder ser de nesten unnskyldende på oss før de nærmest beskjemmet må si at

«nei, her er bare salaten og risen uten hvetemel».

Vi går hele runden fra Galleri Sult til Hall Toll, og først helt mot slutten – når vi har har gitt opp å spørre, men bare kikker på ingrediensene på Karantellsuppen til Toro smiler en hyggelig dame til oss og sier.

«Hei, den er glutenfri. Det er bare å spise».

Helt uten forespørsel fra vår side. Over 100 stander. Ikke et eneste merke, ingen av de vi spørr som kan servere oss et helt glutenfritt måltid. Norges fremste matfestival, den mest besøkte i Norden.

Gladmat kan man si. De snakker om at ca 200 000 mennesker besøker Gladmat 2009 denne helgen. Det vil si at 2000 mennesker måtte sørge for seg selv, uten en hjelpende hånd fra et eneste mattelt med unntak av TORO. Vi kan ikke gå innom alle teltene og spørre, vi er ikke så interessert i å betale full pris for halve måltider, 75 kroner for en skje ris og noen kvaster salat mens resten av gjengen gasser seg i frityrstekte froskelår fra Fiji og kryddersauser som væter den tørreste gane med hvetemel som tykningsmiddel der Maisenna eller potetmel fungerer vel så bra og er mye sunnere.

Etter telt 100 var min beslektede sulten og gadd ikke spørre mer.Vi endte opp på en thailandsk restaurant inne i sentrum som kjente oss og som garanterte for sikker mat. Vi ble mette, men ekstraturen for å kjøpe oss en is droppet vi. Å gå gjennom stimen av matglade folk og samtidig være utestengt fra matfatet var noe vi ikke gadd, så vi vente nesten mot andre og triveligere steder. Gladmatfestivalen er ikke en glad matfestival for alle, og at ikke festivalledelsen selv etter å ha blitt gjort oppmerksom på dette over flere år, er jo en fjær i hatten til selvgodthet, ignoranse og manglende vilje til å inkludere hele befolkningen til en fest som alle er invitert til. Hvor vanskelig er det egentlig å utfordre utstillerne sine til å stille med et merke på teltet om at her serverer vi glutenfrie måltider, eller at man ikke gjør det. Hvor vanskelig er bevisstgjøring for en festivalledelse? Eller har de det for travelt med å sitte og smake på all den deilige rødvinen fra italienske gårder eller øl fra Tsjekkia mens de sluker deilige marinerte biffer fra Argentina marinert i olje med herlig saus basert på hvete?

Oppdatering:

29. juli fikk jeg hyggelig e-post fra Heidi Netland Berge i Gladmatfestivalen, der hun orienterer om hva ledelsen for festivalen har gjort for å fokusere på allergivennlig mat på festivalen. De har utfordret utstillerne til å ta dette på alvor, og også hatt et samarbeid med Allergikokken i forkant av festivalen. Allergikokken har hatt orienteringer for utstillerne om temaet. I tillegg hadde Allergikokken og Norges Allergi- og Astmaforbund egen stand under festivalen.

Jeg beklager hvis jeg i innlegget tar litt hardt i overfor ledelsen av Gladmatfestivalen. Både i e-posten fra Berge og i artikler jeg har sett, viser det seg at de jobber med saken. Problemet ligger hos utstillerne, som etter vår og andres erfaring ikke tar dette nok på alvor. All ære til festivalledelsen, men jeg skulle ønske de i framtidige festivaler kunne ta et skritt videre og komme med krav til utstillerne, ikke bare med oppfodringer. Og minstekravet bør være merking av utstillingene hvorvidt det serveres allergivennlig mat eller ikke, og at man benytter etablerte merker til dette.