Marvelous!

Marvelous! løper Ingrid rundt og sier, mens Erik hele tiden babler om at han er glad det enda er en dag til i parken.

Jeg har jo sagt til ungene at vi skal til Disneyland i Paris i noen år – en fin måte å skru opp forventningene på. Og førsteinntrykket var jo at dette var BIG!

Vi tar bussen fra hotellet rett til Chessy, der Disneyland og Disney Studio ligger rett ved siden av hverandre.

Disneyland Park – alltid beredt til å tømme lommebøkene til folk.

Etter inngange møtes du av en vegg med butikker. Den har en ganske passende navn den første delen – USA Main Street. USA er kommersialismens høyborg, og du kommer verken inn eller ut av parken uten åha tråklet deg gjennom flere dusin med butikker med prangende plakater som lover variasjon og mangfold. Men med en gang du entrer butikken møter den samme varekatalogen, om du besøker en bokhandel eller en baker.
—
Heldigvis er ikke Main Street USA veldig lang. Snart kommer du inn i et stort, åpent område dominert av Torneroses slott i et stort parklandskap – ganske vakkert åse på. Rundt slottet ligger forskjellige verdener klar til åbli oppdaget, fra Adventure Land til Frontier Land til Discovery Land. De ligger adskilt fra hverandre med flotte stier imellom. Folkemengden du tror du skal møte i parken glimrer med sitt relative fravær. Det er faktisk ganske trivelig ågåder og kikke påflotte bygninger og frodig parklandskap.
Erik tøffer seg og tar Indiana Jones’ rutsjebane. Verken han eller vi andre vet at den inneholder en loop, men han kommer fattet og cool ut etter turen uten nevneverdig ventetid i kø, og lysten påflere opplevelser.
—
De får vi alle sammen påen jernbane jeg ikke husker navnet påsom skal gi oss magesug. Ingrid og jeg koser oss, men Erik – tøff som han er – kjeder seg litt. Den gir ikke noe magesug, og da holder det ikke.
Såvi tusler videre til neste opplevelse gjennom en del av parken som kunne vært western-avdelingen i Legoland, men er det ikke.
Vi havner i The Haunted House, ikke veldig hjemsøkt, men du verden sågodt laget. Det er ogsåopplevelsen sålangt: Ikke såveldig mange attraksjonene, ikke såmange som vi trodde i hvertfall. Men når de først lager noe, sågjør de det skikkelig. I Haunted House måvi vente 15 minutter før vi slipper inn, den første køen denne dagen. Men når vi først slipper inn i huset, er det ikke unnagjort påfem minutter. Hele spøkelsesslottet er en fantasifull reise gjennom en meget godt laget oppsetning. Ikke de mest skremmende innfallene, men det er lett åbli fascinert over hva de får til. I motsetning til andre lekeland, hvor det vises tydelig at hver meter med påfunn koster noe ekstra – derfor skjærer man påmetrende. Dette er the real thing, hvis det går an åsnakke om det i en fornøyelsespark som denne.
..
Ute av spøkelseshuset snur dagen litt. Det har begynt å regne, og det fortsetter det med hele den dagen. Vi tar oss en matpause før vi tusler av gårde til Walt Disney Studio, den andre parken i Eurodisney. Vestøl har vært her før oss, og har fortalt hva vi har i vente. Denne parken viser en helt annen industri. Ikke såbarnevennlig, men utrolig interessant påsitt beste. Vi får delta i en scene i Armageddon, en av mine favoritttullesciencefictionfilmer, kjøre i åpen buss gjennom et virtual effects-sett der vi havner midt i en flom og sitter like ved når en tankbil eksploderer i flammer, ser London bli bombet sønder og sammen – uten at noen av oss får en skramme. Litt mindre interessant blir det åtusle gjennom museer med tegnigner, og introduksjonen til Disney Channel er skikkelig kjip og kjedelig. Det siste kanskje ikke sårart etter dagens definitive høydepunkt, en times stuntshowekstravagansa. Flere tusen mennesker får bli med som vitner til «tagning» av en actionscene med ti – tolv kjøretøy som driver villmannssport pået lite område påstørrelse med et tun. Klisjeen dette går ikke an åbeskrives stemmer her. Vanvittig imponerende, og korreografert ned til minste detalj. Ekstra morsom med gjensynet med den gamle bilhelten Benny eller hva ihuleste den het, folkevogna som rula påfilm påbegynnelsen av 70-tallet.
—
Det fortsatte åregne, men vi ga oss ikke. Tilbake i Disneyland-parken tar vi først i spredt solskinn påwestern-jernbanen som går rundt hele parkområdet. Fire stopp påveien gjør det mulig åkomme fort til forskjellige deler av parken – bare du er villig til åvente en halvtime pååfåplass påtoget da. Fine stasjoner, men kanskje ikke verd ventinga åkikke påall skogen som omkranser parken? Det var nemlig ikke mye annet vi så. Snart ffant vi fram til Discovery Land. Gøy åse, men det var litt tullete at den største oppdagelsen var at bare en av fire attraksjoner i den delen av parken var i gang. Og der venta ungene i tre kvarter for åkjøre ti runder rundt en typisk Donald-manifestasjon av en romstasjon fra 3089. Køen var en liten smakebit pådet som sikkert kommer i morra når hele Europa har fri Langfredag.
—
Tilbake påKyriad Disney resort hotel trøkka vi i oss litt mat før ungene mer eller mindre sovna stående.
Det er sånn pappaer liker det! Kjipt med regnvær, ikke alle attraksjoner like attraktive, men dette gjorde seg det.