Når drømmeturen går i dass
Du har vært der selv. I måneder har du gått og drømt, planlagt og organisert. Drømmeturen, sabattsreisen, den etterlengtede ferien eller studieturen. Og så ender den… ja, nemlig. Du bruker like mye tid på hotellrommets avløpskum som på den snøhvite stranda, og i tankene surrer mors kjøttkaker og hjemmebakt brød, og det eneste du tenker er:
Jeg vil hjem!
Heldigvis går det over. Etter en dag eller to begynner du å nyte stedet igjen. Du glemmer raskt, og vel hjemme begynner du å drømme, planlegge og organisere igjen. TIl neste gang.
Hvis du da ikke rammes av den tredje fare. Den som eter seg fast men som ikke gjør deg helt elendig, men som ikke lar deg føle deg god heller. Som kniper i magen, og lar livskraften renne rett igjennom deg. Som gjør at du føler deg sulten hele tiden, bortsett fra når du skal spise. Da bestiller du svære middagsretter som du bare skyver vekk når du har tatt en munnfull. Den som varer. Og varer. Og varer. Og som krever en orienteringsevne i forhold til det lokale avløpssystemet i verdensklasse. Den er der ikke. Så er den der plutselig. Og den lar seg ikke stanse.
Det er amøbene som har slått til. I motsetning til bakteriene og virusene som kommer og forsvinner igjen, har disse bestemt seg for å bli. De koser seg der nede. Hver gang du forer systemet med en feit biff sloss de om godbitene. De formerer seg og erobrer stadig nye områder i dine innvoller. Verken imodium eller idoform hjelper. Sukkervann er en vits, og Dukoralen du investerte i for å sikre en perfekt ferie er ikke annet enn en usikker investering. Dagene går, og de blir fort til uker. Igjen står du der som skinn og bein, et vaklende vrak uten kraft til noen ting som helst.
Jeg har vært der før og var der nå igjen. En rå biff ved elvebredden i Phnom Penh, muligens litt lever i en risgryte fra landsbygda i Prey Veng… Hvem vet? Men på neste tur skal jeg ha med meg Metronidazol i sekken i tillegg til Idoform og Imodium. Så slipper jeg å bruke ti dager av mitt liv på feilmedisinering og evig utkikk etter nødhavner i opprørt hav.
Fakta om turistdiaré: http://nhi.no/livsstil-og-helse/reisemedisin/sykdommer/turistdiare-2239.html
NB! Jeg er ikke lege, og tar ikke ansvar for hvordan du bruker Metronidazol. Ta kontakt med legen din før du skal på lengre reise, og hør om det kan være en god ide å ha det som en del av reisemedisinskrinet ditt.
Skamme seg til snylteren!
Har ikke vøært der på mange mange år, nå. Sist jeg hadde en antydning av et snev av vemmelighet var i Egypt. En dag. På seilas nedover Nilen. Men det glemmes fort, som du sier. Amøber holder jeg meg fra nu av unna!